Duplex

Endelig skal dere slå dere ned.

Dere har spart sammen en pen slant og er klare til å kjøpe fast bolig.

La oss dra på handletur.

Drømmehuset: To soverom, to bad, hundehus og to søppelkasser.

Det er koselig, trygt og litt for dyrt. Ikke det?

For samme pris kan dere få 200.000 tønner land i Sahara.

Bygge ei hytte. Der er dere helt alene.

Det er som ei strand uten hav. Og naboene er dødsstille.

For øde? Jeg skjønner.

Dere vil ha storbyens travle liv.

For samme pene sum kan dere få en fin eiendom her.

Ikke denne eiendommen.

Dette koselige oppussingsobjektet er perfekt for et ungt par som dere.

Ingen grunn til å fly rundt i huset. Alt er samlet i ett rom.

Hva er galt? Er det for trangt?

Bare et steinkast unna, Bare ei bro og en togtur herfra, -

- rett i utkanten av storbyen ligger de åpne viddene.

De innfødte er vennlige og boligene er rommelige.

Og det ligger innenfor budsjettet.

Det er nesten for godt til å være sant.

Dette er huset jeg fortalte dere om.

En historisk bygning på en av Brooklyns beste adresser.

- Husk hva vi snakket om. - Pokerfjes.

- Innbygde skap. - Kjøkkenet er litt lite.

Fjern den fæle skilleveggen, så har dere et stort spisekjøkken.

Og her har dere biblioteket.

- Til bøkene dine. - Er du glad i bøker?

- Jeg har en samling førsteutgaver. - Alex er forfatter.

Dagligstua.

Å gud!

- Hvor fører trappa til? - Det er jo en tomannsbolig.

- To etasjer til prisen for en? - Ja. Det står i salgsoppgaven.

Hvorfor er den stengt av? Har det blitt begått mord der oppe?

Nei, det bor ei hyggelig, gammel dame der oppe.

En leieboer?

- Og vi kan vel ikke kaste henne ut? - Alex!

Det er et rimelig spørsmål. Nei, hun må velge å flytte selv.

Men hun går og skranter. Stakkaren er nesten 100 år.

Mrs. Connelly? Det kan ta sin tid. Hun er tunghørt.

Mrs. Connelly!

- Kenneth. - Der har vi go'jenta mi.

- Hvordan har du det i dag? - Ikke så bra.

Det var da trist å høre.

Jeg kommer med et ungt par som kanskje vil kjøpe huset.

Jeg heter Nancy Kendricks. Dette er mannen min, Alex Rose.

Kan vi få komme inn og se?

Jeg har ikke krefter til det i dag.

Hyggelig å se deg igjen, Kenneth.

Det er en mor-barn-park der borte.

Gode handlemuligheter. Ingen trafikk.

Her er kortet mitt.

Det er rift om det, så det blir nok solgt innen mandag.

- Tre kaminer. Det lyder utrolig. - Og overraskende billig.

Litt billig. Det ligger i den dyre enden.

- Men det er jo en tomannsbolig. - Tomannsbolig?

Men det er jo Brooklyn. Det hadde vi slett ikke tenkt på.

- Forresten, har du den med? - Ja.

- Er det den nye Don Piper-romanen? - Rett fra trykken.

Jeg har signert den til dere.

- Takk. - Den er jo ikke genial som boka di.

Men det er et par gode metaforer i den. Velvalgte formuleringer.

- Vi glemmer den store nyheten. - Å ja!

- Hva er det? - Si det.

Vi er gravide.

- Gratulerer. - Gratulerer.

Dere må nettopp ha funnet det ut.

Nei, jeg er fire måneder på vei.

- Fire måneder? - Slutt da.

Vi vil ikke bo her når vi får barn.

- Vi kan ha barnerom ovenpå. - Så Connelly kan hoste på barnet?

Du vet hva jeg mener.

Og huset blir verdt en formue når vi får begge etasjene.

- Jeg vet hva det koster nå. - Det blir verdt en trilliard mer.

Det er jøje meg en bra avkastning.

Tenk å kunne skrive ferdig boka i din egen skrivekrok i eik.

- Ja, ikke å måtte sitte på kafé. - Du fortjener en skrivekrok.

Det er toget mitt.

- Vi gjør det. - Mener du det?

- Tenk, vi får vårt eget hjem! - Jeg elsker deg.

- Jeg trodde vi hadde flere møbler. - Det kommer til å bli bra.

Mrs. Connelly, det er Nancy og Alex fra nedenunder.

La meg se...

Hei. Vi ville bare komme og hilse på deg.

For en hyggelig overraskelse. Bare kom inn.

For en fantastisk leilighet.

Takk, kjære. Sitt ned.

- Vi har med en liten gave. - Så snilt av dere.

Jeg åpner den for dere. Jeg drikker ikke selv. Det er syndig.

En irsk katolikk som ikke drikker?

- Hva gjør du? - Jeg tar bare et par bilder.

Hadde jeg visst at dere kom ville jeg ha ryddet opp.

Du, Nancy... Hval i sikte!

- Hva sa dere? - Er du uskadd?

Jeg kommer nå. Sakte, men sikkert.

Jeg slår av musikken.

Sitt ned, kjære. Jeg tok med litt å tygge på også.

Nam. Bugles. Finnes de virkelig fortsatt?

Vær så god.

- Det er en flott papegøye. - Det er ikke en papegøye.

Det er en ara. Den er oppkalt etter min avdøde mann Richard.

Den lille fyren har vært min eneste trøst i 40 år.

Bare spis i vei. Det er løkdipp.

- Hvordan har du det? - Hvorfor spør du?

23. MARS 1997

- Sist var du ganske dårlig. - Jeg var litt forkjølt.

Men nå har jeg det storartet. Fortell meg om dere selv.

- Hva driver du med, Alan? - Alex.

- Alex er forfatter. - Forfatter?

Jeg har alltid sett på det mer som en hobby enn en jobb.

- Men jeg glemmer jo Joyce. - James Joyce. Praktfull forfatter.

Han døde som en fattig dranker.

Alex' første roman ble utgitt i innbundet utgave.

Hans andre roman kommer snart.

- Hva handler den om? - Det er en storbyhistorie.

Det handler om tre generasjoner som eier et trykkeri i New York og...

Interessant. La meg fylle glasset.

Store Dick hadde også smak for det. Han var sjømann.

Spriten ble hans skjebne i 1963.

Da hadde vi vært gift i 58 år.

1963...

Når har dere to tenkt å få barn?

- Snart. - Ikke de første par årene.

Du lyder akkurat som Mr. Connelly. Vi fikk aldri noen barn.

Og nå er det for sent for meg.

Nei, se hva klokka er. Jeg ante ikke at det var så sent.

Tida flyr.

- Vi nådde ikke å se leiligheten. - Det blir det ikke tid til nå.

- Ikke det? - Vi må si god natt nå.

Nå nei... Jeg tror det var sofaen.

Det var...

- Denne veien, kjære. - Hvordan kunne du?

"Ara."

"En langhalet, fargerik papegøye." Jeg visste at det var en papegøye.

Har ikke vi som huseiere rett til å se resten av leiligheten hennes?

Jeg mener... Jeg sjekker det på Nettet.

- Hvor gammel er hun, tro? - Jeg tipper...

Et sted mellom 95 og 105.

- Hun så godt ut i kveld. - Ja.

- Hun så veldig sunn ut. - Ja.

- Det er jo bra. - Ja.

Hei, Mr. Peabody.

Mrs. Connelly?

Mrs. Connelly?

Ja. Hvem er det?

Det er Alex. Kan du skru ned lyden på tv-en litt?

Vi hører den nedenunder.

- Jeg sovnet. Unnskyld. - Det er helt greit.

- Jeg skrur ned nå. - Takk.

Jeg må gå. Ha det bra.

- Og skriv ferdig kapittelet. - Det skal jeg.

- God morgen, Alex. - God morgen, Mrs. Connelly.

Jeg ville gi den tilbake. Jeg drikker den jo ikke.

Takk. Det var snilt av deg.

Bare si ifra hvis det er noe.

Det er en ting.

- Jeg hører ikke noe. - Det var veldig tydelig.

Rørene sa: Bang, bang, bangelang, bang. Bang. Bang.

Det har stoppet nå.

Men hører du det igjen så bare kom ned og hent meg.

Det er en avtale.

- Å, Alan... - Alex.

- Unnskyld? - Jeg heter Alex.

- Det vet jeg. - Jeg tror du sa Alan.

Neppe. Jeg glemmer ikke navn.

Vil du ta med søpla? Vi vil jo ikke fôre musene.

Hva i himmelens navn foretar du deg med underbuksene mine?

Jeg ville flytte sitatet litt, så du bedre kan klemme inn teksten.

Du er en god klemmer, Nancy.

Ja, for inntil i går bodde jeg i en leilighet i dukkestørrelse.

Men se på vårt nye hus.

- Er det ikke lekkert? Stua er... - Nancy!

- Er du ferdig med "Kjendissida" - Bippelibopp.

- Hva betyr det? - Snart.

Hvorfor sier du ikke bare det, da?

Bippelibopp er jo forvirrende.

- "Mr. Peabody"? - Hvordan har den havnet der?

Alex?

Alex?

- Hvordan gikk det på jobben? - Herman klikket igjen.

- Tok du deg en lur? - Nei, jeg... ordnet boksamlinga.

- I mørket? - Jeg lukket øynene et øyeblikk.

Er det middagen?

Har du fått skrevet fem-seks millioner sider i dag?

- Fem-seks ord, du. - Hvorfor?

- Jeg har hjulpet naboen ovenpå. - Virkelig?

Du må bare si at du skal jobbe. Det forstår hun vel.

- Hva er det? - Jeg har kjøpt et par småting.

- Det er et flott teppe, hva? - Ja. Hva kostet det?

200 $ eller noe sånt.

- Kostet det 200 $? - Ja, men det er en løper.

Den binder de to stuene sammen. Og se her.

- Det er en ekte Pablo Flinch. - Kult.

Er det en guacamoleskål fra mayafolket?

Det er en krakk.

Sånn. Sett deg.

Tror du vi er hobbitter?

En fuktflekk!

Jeg fortalte Mr. Rose om rørene.

De sa: Bang, bang, bangelang, bang. Bang. Bang.

Badet kunne ha eksplodert.