The Golden Voyage of Sinbad

En fin, klar morgen, og alt er vel.

Ohoi, der! Se opp!

Hent en bue.

Se.

Kaptein! Kaptein Sinbad!

Der oppe på himmelen Den holder noe.

Abdullah.

Det skinner som gull.

For merkelig til å være en albatross.

En skjære? De stjeler blanke ting.

Nei, for stor til å være en skjære.

Omar!

Din tåpe! Nå har du brakt ulykke over oss!

Kaptein...

Kast den over bord. Den er ond.

Jeg kan kjenne det.

Kaptein!

For Herrens skyld kast den overbord!

Jeg tror jeg vil ha den.

Sinbad!

Sinbad!

Sinbad!

Sinbad!

- Kaptein! - Den river oss i filler!

Hun lystrer ikke, kaptein. Hun løper for vinden. Se!

Vi driver på klippene!

Surr det seilet! Kutt det løs hvis dere må.

Abdullah!

Herren gi meg styrke!

Sinbad!

Sinbad!

Marabia.

Det må være Marabia.

Vi er langt av kurs.

Nei. Drømmen jeg hadde, Rachid. Alt dette var med i den.

Vi har blitt ført hit av en ukjent kraft.

Er det ikke skrevet -

- at en vis man vil gjøre drømmer virkelige, vil følge dem?

Noen sier at det er ved drømmer Herren taler til de dødelige.

- Å forsake drømmen... - Er å forsake Ham.

Kaptein, den som går på ild brenner føttene sine.

Kaptein?

Jeg går i land.

- Ja vel. Her fins god ankerplass. - Og der skal vi møtes.

Gjør som han sier! Sett kurs for reden!

Er du kaptein Sinbad?

Det er jeg.

Du er også en tyv. Og en tyv er konge til han blir tatt.

Smykket om din hals er mitt. Gi det til meg.

Ellers har du ingen hals.

Nekter du, så dør du.

Du stjal det fra min budbærer.

La gå.

Koura! Den sorte prins!

Vi har ventet lenge på deg.

Han unnslapp, Achmed.

Han nådde byen og unnslapp. Sultanens vakter hjalp ham.

Men er alt i orden?

Jeg lot byporten falle i synet på de tåpene.

Herre, hånden din.

Vi må skynde oss, Achmed. Den som leter etter perler, må ikke sove.

Sinbad er hos vesiren i denne stund. Jeg må høre hva de taler om..

Vegger har mus, og mus har ører.

Og jeg har min spion.

Han sviktet meg nå, men ikke neste gang.

En merkverdig beretning, Kaptein.

Men det er en ting som gjør at jeg allikevel tror deg.

Amuletten om halsen din.

Det gjør oss til forbundsfeller mot samme fiende, -

som begjærer den slik jeg gjør.

Det er skjebnen som førte oss sammen, det er det jeg tror.

Hvorfor?

Vårt land vansmekter siden Prins Koura har ført sin ondskap over oss.

Koura?

Han som overfalt meg?

Han skyr ingen mørkets gjerning, -

- i sin trang til å legge dette rike under seg.

Min beretning er minst like merkverdig.

Da vår Sultan døde uten en arving, -

- arvet jeg, hans vesir, to ting.

Disse to utgjør hver sin del av en stor, veldig lønndom.

Hva er disse to ting du taler om?

Du skal få se.

Her er den første.

Disse bildene forteller om det som ennå ikke har funnet sted.

Det er lite igjen, for idet Sultanen trakk sitt siste sukk, -

- og jeg ilte hit for å granske hemmeligheten, -

- ble dette rommet fortært av en enorm ildkule.

En ildkule som tok ansiktet mitt -

- og etterlot disse svidde flakene du ser nå.

- En ildkule? - Det var Kouras verk.

Du nevnte at du arvet to ting.

Her er den andre. Noe som ilden ikke kunne ødelegge.

Et bilde. Et tegn. En gåte.

Og det er sagt at gåten skal bli løst -

- når denne, og den du har rundt halsen -

- legges foran Den Ærverdigste av de mange ansikters tempel.

Men ennå ufullstendig.

De passer perfekt.

Du ser at jeg har rett, kaptein. Skjebnen har ført deg hit.

Men det er fortsatt en gåte.

Disse? Det?

Nøkkelen til en veldig lønndom?

Hvilken lønndom? Hva skjuler den?

Makt. Absolutt makt.

Makt til for alltid å frelse landet fra Kouras onde, nedrige maktlyst.

- Hvis den falt i Kouras hender... - Den tanken piner meg natt og dag.

Hvis Koura oppnådde slik forferdelig makt over landet, -

- ville frihet og lykke være en saga blott.

- For alltid. - Absolutt makt?

Jeg ber til Herren, men han hører meg ikke.

Da må du og jeg se til at vi løser denne gåten før Koura.

Hvis Herren vil.

Vi må kunne finne noe her.

Jeg ser et skip. En lang reise.

- En øy. - Og disse tegn og varsler.

Det kan bare bety livsfare.

Eller kanskje stor rikdom. En skjult skatt.

Eller kanskje det ikke betyr noe.

Jo mer jeg gransker det, jo dypere blir gåten.

Og de gyldne tegnene? Hva med dem?

Det fins en tredje del som ennå ingen har.

Vi må finne den, ellers er vårt land fordømt for evig.

Men hvordan finne det tredje?

Vesir. Ser du det ikke?

Det er en meridian. Og dette er grunner, en øy.

Det er et kart, Storvesir. Et sjøkart.

Og du er en skipskaptein.

Herren være lovet!

Du kan gå.

- Er det et skip eller et kloster? - Vi seiler med høyvannet.

Hun fikk bare tatt av to slør!

Får vi god bør, kan vi nå helt hit før Venus stiger.

Etter det følger vi Orion inn i ukjent farvann.

- Hvorfor stirrer du på meg? - Tror du på skjebnen?

- Det er den som førte oss sammen. - Kanhende.

Og med Herrens hjelp vil seieren være oss viss.

Det fins et gammelt ordtak jeg velger å følge.

"Sett din lit til Herren, men bruk tau på kamelen."

Det er Kouras spion. Hans budbærer.

Fort, fort!

Der!

Den kan allerede ha avslørt oss.

Hva i navnet til den Allmektige var det?

Kouras skapning. Han maner frem liv i døde ting.

Hans øyne og ører i andres hus. Og med den -

vet han like meget som vi vet.

Det betyr kappløp. En tvekamp.

Vi søker en øy. Det ytterste målet.

Han vil også søke den.

Skaff meg et skip og en pålitelig kaptein.

Be ham være seilklar ved neste høyvann.

Ja vel, ja vel!

Ypperlig. Du er bedre enn selv ditt rykte.

Det er Sinbad, ikke sant? Kaptein på skipet for anker der ute?

Jeg er Hakim, eier av denne gullkilde til hus.

Jeg vil be deg om en tjeneste.

- Nei, jeg seiler ved høyvann. - Det er bare en liten tjeneste.

Ikke mer enn den tiden det tar å drikke kaffe.

Vær så snill å la meg fortelle. Det tar bare et øyeblikk.

En liten tjeneste, egentlig. Det er min sønn Haroun. Døgenikt og tåpe.

200 gullmynter hvis du lar ham bli med.

Ta med meg han der?

- Han duger ikke til ballast engang. - 300 gullmynter.

Du kan ikke løfte to meloner med en hånd, og jeg kan ikke gjøre mirakler.

Fort, fort!

Kom, sitt ned.

- Den piken... - Piken? En verdiløs slave.

Men hun behager deg? Har hun vunnet din yndest?

Da er hun din.

Jeg skjenker deg henne i gave. Med min sønn og 400 gullmynter.

- Hva heter du? - Margiana.

Det merket.

- Hvordan fikk du det? - Jeg har hatt det siden jeg var barn.

- Det onde øye. - Nei, nei.

Det er en tatovering.

- Kanskje det er et godt varsel. - Det verner mot onde ånder.

Har du ikke mer å fortelle om det?

Hun er fager. Ikke så ferm og frodig som jeg liker.

Men i mørket er et bomullsfrø like glatt som en perle.

- Hun behager meg. - Gjør hun? Det er en avtale.

Piken, min sønn og 400 gullmynter.

- Herren vil smile til deg - Han vil nok heller le av meg.

La dem føres til skipet.

Det skal jeg.

Et underlig tokt vi får.

- Storvesir! - Se hva som stiger om bord.

Fred være med eder.

Jeg har hørt at gull skal kunne gå enkelte til hodet, men...

- Kast loss. - Kast loss!

Kast loss!

- Sett seil. - Sett seil!

God bør, Kaptein.

Ja. God bør, og en sikker en.

Hver reise har sin egen stemning.

- Du vet hva som kreves av deg? - Ja, Herre.

Hvert øyeblikk vil Sinbads skip runde pynten du ser der borte.

Følg ham, Kaptein. Vær varsom. Vær slu.

Hold ham akkurat innenfor synsvidde.

For en manns iherdighet er hans gull.