3 Lives

Hjelp!

Hallo, er det noen der?! Hjelp meg!

Hjelp! Kan noen hjelpe meg?!

Hjelp meg!

Kan noen hjelpe meg?!

Hjelp!

TIDLIGERE...

Jeg tok bare noen øl, noen whisky, litt gress...

Ikke noe spesielt, ikke noe fyll, bare så jeg fløy litt, vet du?

Jeg sloknet, men jeg sa ikke en lyd om at de skulle få knulle meg.

Senere fortalte jeg for min hurpe til kusine hva som hadde hendt -

- og hun bare sa at jeg hadde vært utfordrende hele kvelden.

"Du ga dem bare feil signaler," sa hun.

Som om det ikke var deres feil, liksom. "Ikke noe skjedde."

"Du våknet og de lot deg gå."

Jeg stolte på kusina mi.

Michael og David, de var vennene hennes!

Fortalte du for noen andre enn kusina di? Foreldrene dine? Politiet?

Du kjenner ikke foreldrene mine. Og purken, hva ville de gjort?

Du aner ikke hvordan det er!

Du bare sitter her i stolen din og nikker og dømmer folk og avgjør deres skjebne.

Du forstår ingenting!

Det står i rapporten at du angrep herr Allen på P-plassen.

Så du vold som et passende svar?

Den jævelen forgrep seg på meg! Han fikk det han fortjente.

- Og Michael, ja... - De står begge for retten.

Juridisk tull! Det han gjorde mot meg kan ikke gjøres ugjort!

Men du kan lære strategier for å håndtere det, bedre strategier ennå vold.

- Det funker for meg. - Du må kanalisere vreden din.

Bueskyting er for eksempel godt for både fysisk og mental selvdisiplin.

Hvordan fikk du det der arret?

- Kan vi fokusere på deg, takk? - Hva?

Fungerte ikke bueskyting for deg?

Det var lenge siden.

Enkelte arr leger aldri.

Vår tid er ute.

Jeg kjenner duften av deg, nå kan jeg alltid finne deg. Forstår du?!

Hei. Hei!

- Hva, hvem der?! - Rolig.

Jeg skal få oss ut herfra, men du må roe deg.

Har du noe på deg vi kan kutte repene med?

Ja, bra. Kast den hit.

Vent, vent...

Hva i...? Jamie?

Hva gjør du her?

Jeg kunne spørre deg om det samme.

Jo... Det er evigheter siden vi så hverandre.

Hvorfor er vi her, Jamie?

Hva? Hvordan skal jeg kunne vite det?

Vent, hør her...

Vi har vel ingen problemer?

Du forlater meg vel ikke her, hva?

Er det penger det handler om? Ben?

Er det noen der?!

Det fins noen andre her.

- En kvinne. - Hjelp!

Ben?

Ben!

Jamie... nå må du gjøre som jeg sier, ok?

- Jamie! - Ja da.

Må du røyke nå?

Som Aristoteles sier: "Den som lever uten sigaretter, fortjener ikke å leve".

- Hvem der?! - Der er hun.

Er du uskadd? Vi skal få deg ut.

- Hva skjer? - Vi satt fanget i det andre rommet.

Tilbake, jeg slår i stykker låsen.

Hvorfor er vi her? Fort! Fort!

Dette blir bare bedre og bedre.

Dette blir bare bedre og bedre.

Nei... bort!

- Stopp. Jeg prøver å redde deg! - Slipp meg!

Hei!

- Hva holder du på med? - Få henne ut. Bare få henne ut!

Fort!

Emma?

Kom. Vi må ut.

- Fort, fort... - Hei der!

Stopp!

- Kom, opp! - Kan ikke, foten!

Hun falt!

- Nei! - Da får du ta henne!

Kom.

Hva er dette? Hva gjør du her med ham?

Jeg vet ikke.

- Hvem er de slemme? - Aner ikke.

Jeg prøver å forstå hva som har hendt, men skal vi klare oss, må vi følge ham.

- Hvordan går det? - Det går bra, hun har forstuet foten.

Jeg kan ikke følge ham. Han skremmer meg, vi burde ikke stole på ham.

Vi har ikke noe valg.

- Jeg vil ikke følge ham. - Hør på meg.

Jeg skal sørge for at han ikke rører deg-kom an.

Jeg følger ham ikke lenger inn i skogen.

Hva gjør du?! Faen også...

Ok: To den veien-en den veien.

Jeg syns jeg hørte noe.

Vel... Hvordan er foten?

Jeg forstår ingenting, hva pokker er dette?

Først Ben og siden du...

Jeg har ikke møtt noen av dere siden rettssaken, jeg vet ikke mer enn du.

- Han står sikkert bak alt. - Hvem da, Ben?

Jeg vet ikke, han fikk deg ut derfra, hva?

- Det var kanskje tanken? - Hva gjør jeg her, da?

Det er noe med skogen her...

- Vi må finne bedre beskyttelse. - Er du gal?!

Vi vet ikke hvor vi skal. De krekene...

Hører du?

- Nei. - Akkurat.

- Kom, vi stikker. - Nei!

Emma! Herregud...

Jævla idioter.

Tosker...

- Vent, Jamie! - Hva er det nå?

- Jeg må hvile. - Her? Vi burde ha blitt i buskene.

- Det var ikke trygt der. - Men det er det her?

- Vi kan gjemme oss i hula der. - Et hull i bakken!

Gud vet hva som fins der. Nei, kom an.

Vi finner kanskje noe i slutten av kløften her.

- Jeg kan ikke for foten min. - Bare fortsett litt til!

Jeg kan ikke, ok?!

Greit.

Nei takk.

- Uten sigarett fortjener man ikke å leve. - Kanskje, men jeg røyker ikke.

Ok... da gjør vi dette.

Du gjemmer deg i hula, så tar jeg og kikker rundt litt, ok?

- Du burde kanskje ikke gå alene? - Ingen fare, jeg klarer meg.

Jeg henter den siden. Jeg må vite om krekene er her ute.

Jamie?

Jamie!

Jeg er lei for det...

Unnskyld...

Gi meg en sigarett.

Vær så god, boss.

Så... hva skal vi gjøre med jævelen der?

Jeg så en Bond-film her om dagen, "Casino Royale".

Og de knekte James Bonds baller med et tykt tau.

Ja, det er den med denne Max, Miks, hva han nå heter. Han i "Maneater".

Stille, det er meg. Jeg skal ikke skade deg.

Ja, vent... Mads Mikkelsen! Det er jævelen!

Ja, han satte Bond i en stol, hva?

Jeg syns at vi skjærer ballene av ham og setter dem på et spidd.

Og serverer dem til ham, hva? Så han kan spise dem.

Legg ned kniven.

Ok, det var bare en tanke.

Hva gjør vi nå?

Vi blir her og følger instruksene våre.

- Du våger ikke røre meg. - Jeg kom tilbake for å redde deg.

Vi må vekk herfra.

- Hvordan fant du meg? - Vi har ikke tid til dette.

- Har du arrangert dette? - Hva snakker du om?

Alt dette!

For helvete, Emma-se på meg.

Ser jeg ut til å ha penger nok til å få til noe sånt?

Jeg er en lønning fra å være hjemløs.

- Skinnet bedrar. - Vi må vekk herfra. Nå.

- Jeg følger ikke deg. - Ok.

Finn hjem selv, da. Jeg bryr meg ikke om du dør i denne jævla skogen.

Vi må hjelpe ham.

Så du ikke hva de gjorde med ham? Jeg trodde han var vennen din.

"Vennen min"? Jeg har ikke sett ham -

siden de kastet meg i fengsel.

Og hva bryr du deg om det? Han er vel ikke din venn heller-eller?

- Han fortjener ikke å tortureres for det. - Våkn opp, Emma!

Tror du virkelig at han ville brydd seg om det var du eller jeg som sto bundet?

Vet du hva han ville gjort?

Han ville gjort det smarte alternativet og dratt herfra fort som faen.

En stund trodde jeg faktisk på deg.

Jeg trodde du hadde forandret deg, men du er samme listige jævel, hva?

Enkelte arr leger visst aldri, hva?

Ok.

Men du må gjøre akkurat som jeg sier.

Nå ser du ut som Zorro. Du liker sånt, hva?

Pig. Slutt å leke med den dritten.

Ja, ja, bare litt til. Hun liker det.

Han tror han er Michelangelo.

Så lenge det holder ham opptatt og dere to fra hverandre.

Jo, men... han er en idiot.

Nå holder det. Hør etter, dust!

Nok nå.

Hei!

Helvete!

Jamie... er du uskadd?

Opp, reis deg.

Vi må støtte ham sånn, legg armen hans over skuldrene dine. Og du: Gå med oss.

- Prøv å gå selv når beina har sovnet! - Ser du noe, da?

- Jeg trenger faen ikke briller! - De kommer!

- Er han...? - Du kan slippe steinen.

Gjør som du vil. Opp, vi må komme av sted.

Hvor fører du oss?

Til tryggheten. Jeg fant huler nær stranden.

De bablet noe om tau og en stol.

Det var bare fælt.

Så hogde det til med en forferdelig smerte og så ble det bare svart.

Sa de noe... noe nyttig?

Altså, jeg kunne ikke fokusere på bablingen deres.

- Er det noe å le av? Torturen? - Ja da.

Du ser forferdelig ut i kull-briller.

Dra til helvete! Du vet faen ikke.

Vet du hva, Jamie? Glem det.

Hva? Har du noe å si kan du vel bare få det ut? Hva er det?

Ble du torturert? Virkelig?