The Time Machine

TIDSMASKINEN

Unnskyld meg, Mr. Filby.

- Det er uforskammet av ham! - Han er bare litt forsinket.

Det er sløsing med tid!

Jeg har viktigere ting fore.

Hva er det, kvinne?

Nå? Er vi invitert til middag eller ikke?

Vi er tydeligvis det.

- Hvor lenge har han vært borte? - Jeg vet ikke, sir. I flere dager.

Jeg har ikke sett ham på en stund. Han forlater nesten ikke laboratoriet.

Han pirker bare i maten, men han sa fra om middagen i kveld.

Han etterlot seg disse instruksene.

Takk, Mrs. Watchett.

- Nå, Filby? Hva er i veien? - Ingenting.

Hvis George ikke er her klokken 20, skal vi begynne uten ham.

Hva er klokken, Walter?

- Middagen er servert, mine herrer. - Det beste som er sagt i kveld.

Det er svært underlig. Han pleier å være punktlig.

Han gjør oss til latter ved ikke å være til stede.

For ikke å snakke om sløsingen med tid!

George har Sør-Englands beste vinkjeller-

- og Mrs. Watchett er verdens beste kokk.

Det skåler vi for.

- Herregud! Hva har skjedd? - Ingen fare.

Noe å spise...

...og noe å drikke.

Jeg kjente deg nesten ikke igjen.

- Hva har skjedd? - Gi ham litt tid til å komme seg.

- Jeg må si det mens jeg husker det. - Prøv å slappe av.

Du har allverdens tid.

Du har helt rett, David.

Det er nøyaktig det jeg har.

All verdens tid...

Siden vi møttes for fem dager siden, den siste dagen i 1899...

I den esken ligger resultatet av to års arbeid.

Jeg ville bli ferdig før århundreskiftet.

Jeg klarte det så vidt.

- Skål, mine herrer. - Enestående, gamle gutt.

Men hva er det for noe?

Det har med tiden å gjøre.

Jeg har lenge hevdet at landet trenger et pålitelig kronometer.

Marinen trenger et, Hæren også, for artilleriet.

Utmerket, George. Så det er derfor du har gjemt deg?

Intelligent av deg.

Jeg tror ikke at George snakker om et nytt kronometer.

Når jeg snakker om tiden, sikter jeg til den fjerde dimensjonen.

Fortsett, George.

Den fjerde dimensjonen kan verken ses eller føles.

Kan du begynne med å si noe om de tre første dimensjonene?

Men snille Filby, noe må de vel ha lært deg på skolen.

- Kanskje doktoren kan forklare det? - Naturligvis.

Når jeg rører meg fram eller tilbake over en linje, er det én dimensjon.

Rører jeg meg til venstre eller høyre, har vi to dimensjoner.

Opp og ned er den tredje dimensjonen.

Ta for eksempel denne esken.

Esken har tre dimensjoner: lengde, bredde og høyde.

Men hva er den fjerde dimensjonen?

Ingen vet om det i det hele tatt fins en fjerde dimensjon.

Tvert imot. Den fjerde dimensjonen er like virkelig som de tre andre.

De kunne ikke eksistert uten den.

- Hva mener du? - Ta esken som et eksempel.

Den har som sagt tre dimensjoner.

- Ja, men hva er det i den? - Jeg kommer til det.

Vi glemmer den fjerde dimensjonen fordi vi ikke kan røre oss i den.

Vi kan røre oss i de tre andre. Opp, ned, fram, sidelengs og tilbake.

Derimot er vi fanget i tiden.

- Er du med, Bridey? - Nei.

Du har gitt en tydelig forklaring, men jeg forstår det likevel ikke helt.

Det er mye her i verden som vi ikke forstår helt.

- Men du nekter ikke å tro det for det? - Ikke hvis jeg har sett det selv.

Godt, Walter.

Mine herrer. Jeg ber dere være vitne til en demonstrasjon av bevegelse-

i den fjerde dimensjonen.

- Kan doktoren hjelpe til? - Selvsagt.

Så vakker!

- Enestående. - Den er fin, George.

Fascinerende.

- Hva er det? - En liten eksperimentmodell.

Det må en større til for å transportere et menneske.

Til fortiden og framtiden.

- Dette er en tidsmaskin. - Nå har du trukket spøken langt nok.

- Fortell hva dette er for noe. - Det har jeg allerede gjort.

En større modell kan forflytte et menneske rundt i tiden.

Ikke gjennom rommet.

Vil du ikke rote til ting hvis du reiser rundt i framtiden?

Framtiden er der og kan ikke forandres.

Det lurer jeg på...

Det er det spørsmålet jeg gjerne vil besvare.

Kan mennesket styre sin skjebne?

- Kan det endre framtiden? - Er du blitt gal, er du tilgitt.

- Men hvis du spiller vår tid med... - Dere er her som vitner.

- Dere skal bare se på. - Hva da?

Et eksperiment jeg skal utføre.

La meg forklare hvordan det fungerer. Den tidsreisende skal sitte her.

Foran ham sitter kontrollspakene. La oss gjøre dette riktig.

Lån meg en sigar, doktor.

La oss anta at sigaren er den tidsreisende.

Her sitter spaken som styrer bevegelsen.

Skyver han den framover, reiser han til framtiden.

Bakover fører til fortiden.

Jo hardere press, desto raskere reiser maskinen.

Eksperimentet kan bare utføres én gang.

Hvis det lykkes, mister jeg modellen min.

Derfor trenger jeg vitner.

Sett i gang, George.

Er dere klare?

La meg få hånden din, doktor.

Det var som bare..!

Det virket!

Hvor ble det av den?

Ingen steder. Den er fremdeles her.

Men den fins ikke i nået.

Den ferdes gjennom tiden. Til framtiden, for å være nøyaktig.

- Mener du at vi skal tro det? - Dere så jo... Naturligvis!

Du sa at den ikke har forflyttet seg. Hvorfor kan vi ikke se den, da?

Vi står her 31. desember 1899...

...men modellen kan være hundre år unna.

Dette huset fins kanskje ikke om hundre år.

Men tidsmaskinen er på samme sted som før den reiste.

Hvorfor kan jeg da ikke kjenne den?

Du famler i dagens rom.

Du kan ikke kjenne i morgendagens rom.

Rommet forandres ikke! Det er alltid samme rom.

Nei, Phillip! Tiden forandrer rommet.

Jorda vi står på, kan ha vært på havets bunn for millioner år siden.

Om millioner år er den kanskje inni et stort fjell.

Anta at alt dette er sant... Hva skal vi med et slikt påfunn?

Påfunn?

For min egen del har jeg tenkt å foreta en reise inn i framtiden.

Eller kanskje doktoren vil reise?

Tenk om du reiser og forviller deg på 5000-tallet eller noe sånt.

- Hvordan skal du finne tilbake? - Jeg er forberedt på å ta sjansen.

Hør på meg nå, George...

Tro ikke at vi er noen tosker. Vi er praktiske forretningsmenn.

Jeg vil spørre deg om følgende:

Sett nå at du har funnet opp en tidsmaskin...

Hvem ville kjøpe noe sånt, og hva ville de betale for den?

Har du tenkt på de kommersielle mulighetene?

Egentlig ikke.

George... Det er krig i Sør-Afrika!

Boerne er ikke lette å hanskes med. Landet trenger oppfinnere som deg.

Jeg kan formidle kontakt med krigsministeriet hvis du vil.

Hva sier du, David?

Dr. Hillyer har et poeng.

Nå råder fornuften igjen. Jeg ordner det straks etter nyttår.

- Tiden går, mine herrer. - Alle har vel planer for kvelden.

- Er alt i orden, George? - Ja da.

Kommer du, Bridewell?

- Takk for at dere kom. - Godt nytt år, George.

Godt nytt århundre.

Godt nytt år...

BOERNE TOK EN NY SEIER

George...

Jeg syntes det var best å bli.

Det var ikke nødvendig. Jeg har det helt fint.

Nei, det har du ikke.

Du har oppført deg underlig i over en måned nå.

- Jeg går ikke før du sier hva du skal. - Jeg vil helst være alene.

Du har forandret deg. En hel del.

Jeg beklager.

Kan du svare ærlig på et spørsmål?

Jeg skal prøve.

Hvorfor er du så besatt av tiden?

- Hvorfor ikke? - Du slipper ikke unna så lett.

Jeg er ikke interessert i samtiden.

Folk dør ikke raskt nok. Man vil at vitenskapen skal oppfinne nye-

og mer effektive våpen.

Jeg er enig, George. Men vi må gjøre det beste ut av situasjonen.

- Kanskje du, men ikke jeg. - Reis av sted med tingesten din.

Hva vil du helst være? En greker eller en romer?

- Kanskje en farao? - Jeg foretrekker framtiden.

Du tror vel ikke på fullt alvor at du kan gjøre det?

- Du så jo eksperimentet! - Jeg så en lekemaskin forsvinne.

Det fins nok flere måter å oppnå det trikset på.

Det klarer nok hvilken som helst magiker.

Det var ikke et triks.

- Vil du se den store maskinen? - Nei!

Jeg vil ikke utfordre skjebnen.

Det bør ikke du gjøre heller. Det er ikke noe å leke med.

Nå høres du ut som Hillyer og Kemp!

Deres sunne fornuft taler faktisk for dem.

George. Jeg snakker til deg som en venn.

Mer enn det. Som en bror.

Hvis maskinen kan gjøre det du sier, bør du ødelegge den.

Ødelegg den før den ødelegger deg!

Du har vel planer for nyttårsaften? La ikke meg oppholde deg.

Mary føler seg ikke bra, så jeg blir hjemme hos barnet.

Kan du ikke bli med meg hjem? Du har ikke sett Jamey på lenge.

Jeg beklager. Jeg kan ikke.

Hvorfor ikke?

Jeg vil bare avslutte det gamle århundret alene.

Som du vil, George.

George... Kan du love meg at du ikke forlater huset i kveld?

Jeg lover at jeg ikke skal gå ut av døren.

David... Unnskyld.

Ikke tro at jeg er utakknemlig. Kom på middag neste fredag.

- Ta med deg de andre. - Som du vil, George.

- Godt nytt år. - Godt nytt år, David.

MIDDAG

- Spiser du middag hjemme i kveld? - Jeg tror ikke det.