The Family

Ha dere vekk!

Vekk med dere!

Ha dere vekk!

Jesus sa: "Du må sette meg foran andre folk,

og du må sette meg foran deg selv."

Hitler... Det var et krav for å få bli med i nazipartiet.

De måtte sette partiet og dets mål

foran sine mødre, fedre, brødre, søstre og egne liv.

Det var en pakt. Et løfte.

Men det virkelige arbeidet er usynlig.

Og det sprer seg usynlig.

Jo mer du kan gjøre din organisasjon usynlig, jo mer innflytelse får den.

De vil anklage meg for å misbruke tilliten deres.

Jeg gjorde jo det. De vil være en hemmelig, usynlig organisasjon.

Jeg skrev to bøker om dem.

Men historien handler ikke lenger bare om min erfaring.

Det tok lang tid før jeg skjønte hvem Familien var

og hvilken innflytelse de har hatt på myndighetene i vårt land.

Det var en gruppe med tentakler over hele verden

som møtte presidenter og utenriksledere,

som spredte sitt syn på Jesus over hele verden.

Den nasjonale bønnefrokosten: en Washington-institusjon

for alle presidenter siden Eisenhower.

Jeg vil takke alle på innsiden og utsiden av Kongressen som gjorde dette mulig.

De sa han er den mest mektige mannen i Washington du aldri har hørt om.

Som trollmannen fra Oz.

Jeg skulle gjerne sagt mer, men det funker nettopp fordi det er privat.

Vi må nå ledere. Da vil hele nasjonen snu seg mot Kristus.

De tenkte: hva om vi bodde sammen?

Jeg var med i en gruppen C Street i Washington.

Guvernør Sanford, senator Ensign, innblandet i en skandale...

Gjøre Guds arbeid på djevelens lekeplass.

Vi møtte noen grusomme mennesker. Diktatorer og drapsmenn og tyver.

Om jeg var en skurk fra et annet land,

er dette den slags møter jeg hadde ønsket å utnytte.

Alle i rommet la en hånd på denne utvalgte presidenten.

Det er det Familien har ventet på. Han er Guds mann.

Og de sier det handler om tro, men det er en felles forståelse

om at det det egentlig dreide seg om, var makt.

Jeg bodde med dem, ba med dem på hovedkvarteret deres.

De var kongressmedlemmer, senatorer, verdensledere.

En usynlig organisasjon som gjemte seg i fullt åsyn i over 80 år.

Folk tror det er noe illevarslende på gang.

Det må være en konspirasjon. Det kunne ikke vært mindre sant.

En praktfull sammenslåing av kirke og stat.

Et ydmykt eksempel på lederskap som verden aldri har sett maken til.

En fordervelse av demokratiet.

Guds makt. Noe verden trenger desperat.

Hør! All bekymring vil ligge bak deg.

All skuffelse vil også være borte for alltid.

Vi innførte et program for et verdensomspennende spirituelt offensiv.

Jeg vet, som aldri før, at vi alle er Guds barn.

Det er kun én ting vi kan ta med oss gjennom den porten.

Dem som vi har ledet til Frelseren.

Frykt ham. Elsk ham.

Hengi deg fullstendig.

Da blir du Hans disippel.

Det vi har påbegynt, skal vi avslutte.

DEL EN

En ting jeg alltid har syntes var spennende, selv som liten gutt,

var tanken på at det fins kamper mellom det gode og det onde;

at vi aktivt deltar i en krig mot de onde makter hver dag,

at det fins demoner som påvirker våre liv

og at man må være på vakt.

For meg som liten gutt gjorde dette verden til et skumlere sted.

Men det gjør verden spennende også.

Min mor døde av brystkreft.

Hun var ung, jeg var bare barnet.

Hun vokste opp med en kristendom som minte om pinsebevegelsen.

Og på dødsleiet inviterte hun medlemmer av flere trosretninger til å be med henne.

Jeg merket at enkelte ba for hennes frelse,

for at hun skulle bli med i deres trosretning, selv i døden.

Andre ba for hennes befrielse,

for å lindre hennes lidelser, sånn at hun kunne leve lenger.

Det spørsmålet om befrielse mot frelse,

den neste verden eller frihet nå, det traff meg

og ledet meg inn i alle historiene som jeg har vært interessert i siden.

HVA ER EN KULT?

Tidlig i 20-årene bestemte jeg meg for å skrive om religion.

Jeg bodde i New York og jobbet med denne boken,

og så hørte jeg at en gammel venn som het Luke var i byen.

Luke var en lovende fyr

fra en overklassefamilie, med en lys fremtid.

Forlovet og med en karriere i finans foran seg.

Men så forlot han alt det

og flyttet til andre siden av landet for å bli med det familien fryktet var en kult.

Han bare forsvant.

Familien hans visste at jeg skrev om religion og sa:

"Kan du møte ham og se hva han foretar seg?"

Det var like etter 11. september.

Han sa han var der blant annet for å undersøke sekularismens ruiner.

Han sa: "Nå ser vi det. Det er en kamp mellom det gode og det onde."

Han virket forandret.

Han fortalte om en formløs ting som han hadde blitt med i.

Han sa: "Vi er ikke kristne."

Vi følger bare Jesus, og vi tjener.

Hvem tjener dere?

Menn som er utvalgt av Gud til å bli ledere.

Politikere.

-Er det en organisasjon? -Nei.

Ingen kirker, ingen prester, ingen regler eller ritualer.

Men dere leser Bibelen?

Jo, men for det meste så jobber vi.

Vi raker løv, spiller basket, vasker toaletter.

Dere vasker toaletter for politikere?

Jeg vet det høres rart ut, men det er ikke det.

Det er bare masse menn som bor sammen.

Det er flott.

Det virket så enkelt.

Så inviterte han meg for å se det med egne øyne.

Jeg visste ingenting om det, så jeg ble med.

Bruker du dop, alkohol eller reseptmedisin?

Du fikk bare komme inn ved å bli anbefalt.

Jeg måtte bli intervjuet på et kontor i Capitol Hill

av seniorsekretæren til en republikansk senator fra Oklahoma.

Har du kjæreste?

Han spurte meg om mitt forhold til kjæresten...

-Er hun kristen? -Ja.

...og om foreldrene mine.

Spørsmål som jeg senere ville forstå

var til for å teste hvor mye jeg var villig til å gi avkall på.

Jeg svarte veldig ærlig. For du må forstå,

jeg var ikke undersøkende journalist da.

-Hadde du et nært forhold til din mor? -Ja.

Jeg var ikke smidig eller lur.

Jeg sa jeg var forfatter og at jeg reiste landet rundt

for å prøve å forstå de forskjellige ideene om Jesus,

og at jeg var interessert i deres.

Leia er 400 dollar, med kost og losji.

Jeg tror det var en uke senere.

Jeg besto testen.

Jeg var velkommen til å bo med dem og være en bror, som de kalte det.

En gruppe med brødre kom for å hente meg.

De kjørte meg over elva til Arlington i Virginia,

en av forstedene til Washington

der en del folk fra etterretningsmiljøet bor.

Vi kjørte inn i en blindvei forbi en stor og vakker georgiansk villa.

-Fint hus, sant? -Jo.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si hvem du er,

så jeg sa at de får en ny fyr. Han er fra New York.

-Han er forfatter. Jødisk. -Halvt jødisk, faktisk.

Han vil bli kjent med Jesus. Vet du hva de sa?

Nei.

Kom med ham.

Kom.

Alt til Gud i bønn

Er det prøvelser og fristelser?

Jeg flyttet inn i et hus som ble kalt Ivanwald.

Dere? Dette er Jeff.

Det var masse karer der. Nesten som et brorskap.

Men ingen øl.

Ikke noe mer. Et gudfryktig brorskap for Gud.

Herren i bønn...

Ganske fort skjønte jeg at dette ikke var det jeg trodde det ville bli.

-Jeff. -Velkommen til Ivanwald.

-Takk. -Ja. Du vil kose deg her.

-Ta deg til rette. -Ja.

Om du vanker i visse kretser i Washington, har du hørt om det.

Det var huset til en fyr, huset til en jente

og en liten enklave, et sabbatsår fra det alminnelige liv.

Det var menn fra over hele verden og fra alle samfunnslag.

Religiøse, ikke-religiøse, spørrende, skeptiske.

Det var rått. Det var ekte.

Litt som de 12 karene du leser om i denne boka, sant?

Og som ung kristen som jobbet med politikk

var det akkurat det jeg trengte.

KRITERIER FOR Å BO PÅ IVANWALD

GRUNNLEGGENDE GOD HELSE

-DELTAGELSE I EN ENERGISK LIVSSTIL -INGEN KJENT RUSMISBRUK

Levereglene på Ivanwald var så presise at det var avslappende.

Ingen banning, ingen drikking. Ingen sex, ingen jeg.

Du kaster ikke bort tid på aviser. Du ser aldri på TV.

...urokkelig til himmelen.

Du spiser kjøtt. Du studerer evangelier. Du spiller basketball.

-Her ja. -Jeg kom ut.

Gud elsker en mann som får til en trepoenger.

Du, Jeff.

Kan du lede an bønnen?

Klart det.

Herre, Herregud, vår himmelske far...

Jesus, tusen takk for...

...disse gutta her og...

...muligheten til å spille basketball og lære om lagarbeid...

Og å lære hvordan man kjemper for deg.

Vi ber for alt dette i Jesu navn. Amen.

-Amen. -Amen.

Historiefortelling jeg alltid har syntes var spennende

var den der man synker inn i livene til andre mennesker.

Krysser over i en verden av tro til man går seg litt vill.

Det er spirituelt farlig, med tanke på at du kan bli konvertert.

På Ivanwald betød det å se hva som hadde skjedd, iallfall i en periode,

om jeg tok imot ideene deres.

Hvor skal jeg flykte fra deg? Om jeg stiger opp til himmelen, er du der.

Om jeg rer opp min seng i helvete, er du der.

Det er intenst, sant? Du kan ikke rømme.

Spiller ingen rolle hvor du snur deg, for Jesus vil vente på deg.

Jesus er smart.

Han vil ta deg.

La oss be.

"Jeg roper ut til Herren.