Nowhere Special

Hei, Michael.

Er du okay?

- Hei, far. - Hei. Har du vært snill gutt?

Hei, Deirdre.

Han har vært veldig stille, og en veldig snill gutt.

- Men han ville ikke spise. - Hvorfor spiste du ikke maten din?

Jeg ventet på deg.

Vi setter oss her.

Det kan jeg ordne.

Jeg håper jeg har lagt det riktig på plass. Bare si fra neste gang.

Kommunen vil jeg skal komme neste uke.

Takk. Det er sikkert fint.

Da går jeg. Ha det, Michael. Vær snill med far nå.

- Michael. - Ha det.

- Takk, Deirdre. - Bare hyggelig.

Skal vi leke nå?

Ja. Skal vi spise litt druer først?

Skal vi? Okay.

Fem.

Det er noen på skolen som ikke vasker håret.

Fem.

"'Kom hit ned,' ropte hans far 'du er trygg hos en voksen kar.'"

Ny side.

"Folk på jorden jublet så kry når de så en padde ta på en sky."

"For gutten var både modig og flink -

og ga sin far et lite vink."

Ny side.

"Så kom han over og gjorde holdt. Da ble faren hans veldig stolt."

"'Se,' sa far, 'en linedanser skjønn. Den karen der, det er min sønn.'

- En gang til. - Det er sent, Michael.

Det er leggetid.

Nå lukker seg mitt øye, Gud Fader i det høye i varetekt meg ta.

Fra synd og sorg og fare, din engel meg bevare, som i dag har ledet meg.

- Amen. - Amen.

Sov godt, Michael.

Sams mor henter deg etter skolen. Du kan gå tur med hunden hans.

Jeg vil ha en hund.

Vær så snill, ikke lek med maten. Jeg kjøper Coco Pops i morgen.

Og drikk appelsinjuicen din nå.

Hei, Owen.

- God morgen, ms. Rose. - Ha det gøy, Michael.

Og hør på ms. Rose.

Hvor er min mor?

Jeg har jo sagt til deg at hun var nødt til å dra.

- Langt, langt vekk? - Ja.

Langt, langt vekk.

Nuss.

Hei, Michael.

Vi ses der inne.

Det kan være slitsomt å pendle, men det er verd det -

- når man kommer hjem til dette. Fred og ro, og alt er grønt.

Liker han naturen? Vi liker å være ute.

Vi liker å gå lange turer, som du ser.

Vi har tenkt på å få oss en hund.

Michael ville elsket å ha en hund å ta seg av.

Jeg håper gutten vil få den fine barndommen som vi fikk.

Ikke bare sitte inne foran PC-en. Her kan han løpe fritt rundt.

Her blir han ikke dullet med. Han kan klatre i trær og falle ned.

Altså, vi skal selvfølgelig passe på ham, men du vet hva jeg mener.

Jeg er sikker på at han vil elske å klatre i trær.

Han er en stille liten gutt, men han hører etter og oppfører seg pent.

Han har mange venner på skolen. Folk sier at han er en fin gutt.

Han er kjærlig og omsorgsfull.

Han er en glad liten gutt.

Jeg vil ...

Han har fortjent en normal familie. To foreldre.

Et kjærlig hjem. Alle mulighetene jeg ikke fikk som barn.

- Slo du hodet? - Jeg er okay.

Han skal få gjøre alt det jeg ikke hadde mulighet til.

- Det forstår vi godt. - Vi har malt et rom blått.

Men vi kan forandre det.

Og vi har råd til å gi sønnen vår den beste utdannelsen.

Jeg mener sønnen din.

Celia er lærer. Han kan gå på hennes skole.

Senere kan han kanskje gå på den gamle kostskolen min.

De tar gjerne opp barn av gamle elever.

Ja, men han har det fint der han går.

Det er like ved, og han har venner der.

Vi følger selvfølgelig dine anvisninger.

Hva vet han om din situasjon?

Ikke noe. Jo mindre han vet, jo bedre.

- Og den biologiske moren? - Det er ingen.

Kan du se dem? Ser du billene der inne?

Hva med fremtiden? Hva vil du at sønnen din skal vite om deg?

Hvordan skal han huske deg?

Hva skal den ... den nye familien din ...?

Jeg er vinduspusser.

1, 2, 3, 6, 7, 12, 15, 14.

Tenk på alle de lastebilene som kjører ting andre steder.

Og alle de bilene med folk som kjører på arbeid.

Eller kanskje de skal treffe venner som bor langt unna.

Michael, kunne du tenkt deg å bo et annet sted?

I en by, i et annet hjem?

Jeg liker meg hjemme.

Jeg vil ikke at han skal tenke på det.

At han skal forstå døden. Ikke nå, ikke ennå.

Han er bare for liten.

Da tror han bare at det skjer med den nye familien også.

Og til slutt tror han at han også skal dø.

- Hva er det for slags barndom? - John, et minneskrin er noe annet.

Han trenger det ikke nå, men det gjør han senere.

Og det gjør foreldrene hans også.

En tid vil han kanskje tenke på deg hver dag.

Og da trenger han noe å begynne med.

Noe fysisk, som han kan knytte seg til og bygge videre på.

Bygge videre på?

Er det fra en lærebok? Er du nyutdannet?

John, vær så snill. Shona har rett. Kanskje ikke nå, men senere.

Og når han blir 18, har han rett til å vite hvem foreldrene hans var.

Hvorfor må han vite at han er adoptert?

Vi finner en familie til ham, som blir den eneste familien hans.

Han slipper å huske hvor udugelige foreldrene var.

Moren forlater ham, og så dør faren hans.

Det vil jo ødelegge ham.

Michael, det er tidlig.

Michael, jeg har sagt at du ikke skal tegne i bøkene.

Hva vil mrs. Donnely på biblioteket si til det?

Er de ikke forferdelige? De slipper hunden løs i hagen, -

- men de vil ha post likevel. Og så klager de -

- hvis posten kommer sent, eller noe forsvinner.

De og de satans hundene deres. Det er en pest og en plage.

Og så løper de etter deg og biter. Som om de leker med deg.

Og de små er de verste.

Se her, Michael. Rett gjennom buksa.

Pass deg for hundene, Michael. Du vet aldri om de biter.

Michael elsker hunder. Han kjenner en veldig snill hund.

- Vil du ha mer kake, John? - Hun har bakt den selv.

- Den er uten konserveringsmidler. - Nei takk, men den var god.

- Shona, hva med deg? - Nei takk, jeg er mett, Pam.

Michael, vil du ha litt mer av kaken til Pam?

Da slår jeg til selv, før kaninen får tak i den.

- Far, kaniner spiser ikke kake. - Michael vet da at jeg tuller, vel?

Og dere har vært fosterforeldre i tre år, ikke sant?

Ja, men det har vært tungt.

Det er vanskelig å slippe tanken på å bli gravid.

En vil gjerne ha oppmerksomheten, og gjøre klart barnerommet.

Og det henger fast i sinnet, og det gjør vondt.

Å se andre mødre med babyene sine.

Hver måned føler man at man kom til kort som kvinne.

Unnskyld, John. Du vet det vel selv.

Livet blir ikke alltid som man har planlagt.

Så jeg tenkte at jeg nok er til for å passe andres barn.

Og da Anne var 6 ... 7 år begynte vi som fosterforeldre.

Likte du det, Anne?

Hun elsket det med en gang. Ikke sant? Ikke sant, skatt?

Noen ganger er det trist når de drar igjen.

Nå vil vi ikke si farvel til flere.

Vi har begge begått feil, men vi har funnet hverandre.

Og vi skal være sammen for alltid.

De leier oss ennå når vi går i butikken. Det er flaut.

Det stemmer nok veldig bra. Vi gjør nesten alt sammen.

Hvis jeg må på do om natten, holder hun meg med selskap.

- Hvis jeg må pisse ... - Far!

- Hva må de ikke tro? - Pisser ikke han, eller?

Ikke bry deg om ham.

Barnet ditt vil bli med i en stor familie.

Gode, solide folk.

Man skal holde seg til sine egne. Folk som respekterer en.

Ikke noen som er nedlatende. Vet du hva jeg mener, John?

- Ja, det vet jeg veldig godt. - Postbud, klart.

Men ingen skriver brev mer, så de kvitter seg nok med oss.

Erstatter oss med en flyvende drone, eller noe.

Og hvem skal hundene bite da, hva, Michael?

Likte du kaninen, Michael?

Har du lyst på en kanin som du kan passe?

Jeg vil ha en hund.

- Jeg er nesten ferdig. - Takk, mrs. McDonagh.

- Det hadde du ikke behøvd. - Du må da styrke deg på noe.

Og hva skulle jeg ellers gjort?

Vær så god. Sånn som du liker den.

Tusen takk.

Kimmy?

De er kanskje litt bedrevitende, men de er profesjonelle.

- Hvis de sier du bør ... - Hva skal jeg si til ham?

At jeg er i himmelen og sitter ved Guds side?

Den samme guden som gjorde dette?

Min mor trodde på livet etter døden.

Ikke noe "til jord skal du bli".

"Vi er luft, ikke jord," sa hun.

"Og vi er alltid der etterpå."

"Ånden og energien vår er i luften."

Jeg gjorde narr av ideene hennes -

da jeg var ung.

Men vet du hva?

Hun hadde rett.

Og nå ...

... kommer hun tilbake til meg på alle mulige måter.

Hun sitter på sengen om kvelden, og så prater vi.

Hun er veldig fredfull. Hun snakker ikke med munnen, -

men vi snakker sammen.

- Hei, John. Kom inn. - Hei, Judy. Hei, Grace.

Grace, hils på faren til Michael. Unnskyld. Kom inn.

Flink jente.

Beklager, det var ikke den beste leketimen.

Michael, faren din er her.

- Hva gjør du under bordet, Michael? - Vi hadde ikke lyst til å leke.

Vi var ikke så snille. Vi sa noen stygge ting til Grace.

- Michael ... - Du er sen.

Unnskyld.

Kan vi dra nå?