For All Mankind

APOLLO 15

4 DAGER, 3 TIMER, 46 MINUTTER

Warren, jeg har utskriften med alle koordinatene.

Takk.

Ok, Endeavour, jeg ser deg. Molly, du vises direkte hos alle TV-selskapene.

Er jeg på TV? Virkelig?

Du skulle sagt noe. Jeg hadde gjort noe med håret.

Jeg liker det. Du er nydelig, skatt. Herregud. Der er jenta mi.

Hvorfor handler alt om henne?

Fordi hun er noe nytt, ikke sant? Den første kvinnelige astronauten.

Men pappa er sjefen hennes.

Ok, bare spis frokostblandingen din.

Millioner av mennesker rundt om i verden er ivrige etter å høre hva du tenker

nå som du går i bane rundt månen.

Man blir ganske ydmyk.

Du kan se hele verden fra vinduet her.

Det er vanskelig å tro at alle jeg noensinne har kjent,

hvert eneste land, hver eneste sivilisasjon,

befinner seg på den ørlille blå og hvite ballen.

Vi har fått tusenvis av brev fra kvinner du har inspirert.

Jeg har ett her fra åtte år gamle Abigail Crouse i Solvang i California.

Jeg vil lese det for deg.

"Kjære Molly, jeg har elsket rommet så lenge jeg kan huske.

Broren min har modeller av alle Apollo-skipene,

og jeg pleide å få bråk fordi jeg lekte med dem.

Men etter at du ble valgt til å være med Apollo 15,

kjøpte pappa en egen modell til meg.

Jeg har oppkalt kommandomodulen Cobb

og månelandingsmodulen Molly, etter deg.

Noen av ungene på skolen sier at det ikke er noe vann på månen

og at oppdraget deres er en vits.

Men jeg tror på deg og vet at du vil finne det.

Din venn, Abigail."

Vil du si noe til Abby? Jeg er sikker på at hun ser på.

Jeg skal prøve ikke å skuffe deg.

Og kutt. Da er vi av lufta. Godt jobbet.

En stjerne er født.

Ikke glem de ubetydelige menneskene som hjalp deg.

Så raskt jeg kan.

Før Molly begynner å lete etter en agent,

har vi noen gode nyheter.

Rocky Ray og geologene

har gått gjennom spektroskopien fra rekognoseringen,

og de tror at de har funnet is.

Tonnevis. Bokstavelig talt.

Si hvor den er, og vi skal ta med en saftis til dere.

Nei, Endeavour.

Geologteamet skal bruke informasjonen til å velge steder for senere oppdrag,

for isen er ikke i nærheten av landingsområdet deres ved Mare Frigoris.

Hvor er den?

På sørpolen. Shackletonkrateret.

La oss dra. Forandre planen. La oss lande i Shackleton.

Det er en stor forandring.

Ikke tull. En forandring på 4 000 kilometer.

Nei.

Flygelederen gir det tommelen ned.

Det er en for stor risiko, og dere har ikke det nødvendige utstyret.

Dere skal lande i Frigoris som planlagt.

Vi skal endre oppdraget til Apollo 16 til Shackleton.

Før vi dro, fortalte forskerne at iskonsentrasjonen i Frigoris

var rundt 250 deler per million.

Hva viser resultatene for Shackleton?

Etter deres undersøkelser kan de være 500 ganger bedre.

Da anbefaler jeg på det sterkeste at dere revurderer dette.

Vi har ikke kommet hele denne veien bare for å grave masse tørre hull.

Houston, skrur av mikrofonen et øyeblikk.

Oppfattet, Endeavour.

Kom med det, Mol.

Hva har skjedd med "holde seg til oppdraget samme hva"?

Oppdraget er å finne is.

Vi fløy bare over Shackleton

for å få fatt i dataene de jubler sånn over.

- Er du med på dette? - Å forandre landingsområdet midtveis?

Det er farlig og dumt. Jeg elsker det.

Selvsagt gjør du det. Du behøver ikke å dra ned.

- Vil du bytte jobb? - Hei.

CIA er redde for at sovjeterne skal plassere militært utstyr på månen.

Hvorfor skulle noen sette rakettvåpen på månen?

Alt jeg vet, er at presidenten vil ha den basen.

Vi trenger et brohode mot sovjeterne.

Shackleton ser ut som riktig sted,

så om vi kan få Apollo 15 dit først, bør vi gjøre det.

Mannskapet har det siste ordet.

Snakk med dem.

Vi øvde på Frigoris.

Ingen vet hva som er på bakken i Shackleton.

Vi tjener ingenting på å mislykkes med et halvhjertet forsøk i siste minutt.

Det er pussig, for det

var hele din tilnærming til treningen.

Det var da.

Hør her, av og til må man ta en råsjanse.

Hva vil det si?

Det betyr, tar man ingen sjanser får man ikke vann fra månen.

Om det bare var meg, ville jeg ta sjansen.

Men om vi krasjer, sier de ikke: "Baldwin dreit seg ut."

De vil si: "Kvinner klarer seg ikke i rommet."

Og hva vil de si om vi kommer tomhendte hjem?

Det pressen har sagt hele tiden:

Denne ferden er bare et PR-stunt.

Akkurat.

Endeavour, Houston.

Vi har revurdert en landing i Shackleton.

Flydynamikk har en flygeplan dit,

men vi vet ikke hva slags landingsområde dere vil finne.

Det er en stor risiko, så det er opp til dere.

Er dere fortsatt med?

Det er opp til deg, Cobb. Jeg kan ikke gjøre det uten deg om bord.

Visst faen. Vi gjør det.

Sånn skal det være. Flink jente.

Houston, dette er Endeavour. Vi er klare for Shackleton.

Husker du hva du sa rett før oppskytingen?

Ja, nå skal du virkelig gjøre noe.

NED I AVGRUNNEN

KSQT-NYHETENE KANAL 6

Månemodulen Seahawk har forlatt banen på baksiden av månen,

og de gjør seg klare for nedstigningen til Shackletonkrateret.

Astronaut Cobb er dermed ett skritt nærmere

å bli den første amerikanske kvinnen på månen.

Unnskyld meg, mine damer.

Denne historiske måneferden håper også å besvare spørsmålet

om det fins is på månens overflate.

Forskerne sier at det mest sannsynlige området befinner seg dypt nede i kratrene

som sjelden blir truffet av stråler fra solen.

Oppdagelsen av is og derfor vann, gjør en permanent amerikansk månebase mulig...

Hei, Karen. Unnskyld at jeg er sen.

Nei, du rakk det før de lander.

Ja, hør her,

jeg vet at dere liker å drikke, så jeg håper du liker mezcal.

Jeg har aldri smakt det.

Da kan du glede deg.

Denne ble destillert i Oaxaca.

Det er den typen konsulen drikker i Under vulkanen.

Er det en film?

Nei, en fantastisk roman om en alkoholiker.

Men han har mange forsonende trekk også.

Han er en slags tragisk helt på sin egen, forskrudde måte.

- Du burde kikke på den. - Ok, ja.

Kom inn, da vel. For de gjør seg klare til å lande.

Seahawk, fem sekunder til nedstigning.

Oppfattet. Nittini. Start.

Prøv å ikke rote det til, Cobb. Ok?

Det har aldri stått mer på spill.

Seahawk er nå åtte minutter unna

en farlig landing i ukjent terreng.

Kritikerne kaller NASAs forandring av planene i siste øyeblikk

"det mest dumdristige NASA noensinne har forsøkt...

Kom hit, kompis.

...og en uforsvarlig måte å risikere livet

til den første amerikanske kvinnen som har reist til månen på."

La oss håpe at de tar feil.

Redusert drivstoff.

Ingen advarsler. Ser bra ut.

Fire tusen fot. Nedbremsingsfasen fullført.

God fart fremover, faller ubetydelig.

Oksidasjonsmiddel omtrent én prosent under.

Ok.

Houston, Seahawk. Vi skal rette fartøyet opp litt.

Oppfattet, Seahawk.

Styringssystemene samsvarer.

Dette er så nært jeg kom med Apollo 10.

Hold deg til meg. Denne gangen skal jeg ta deg helt frem.

Det var den Cobb-en jeg så etter.

Reaksjonskontrollsystemet er bra. Ingen advarsler.

Posisjonssjekk fremover. 15 nautiske mil unna.

Trykket i nedstigningssystemet er bra.

Vi er over Shackleton.

Det er jammen mørkt der nede.

Vi er fortsatt over krateret, rundt fire nautiske mil fra kanten,

så høydeavlesningene er store.

Sytten prosent drivstoff.

Det kan bli et problem, flygeleder.

Kom igjen, Ed.

Styringssystemene stemmer overens.

Drivstoff og oksidasjonsmiddel innenfor én prosent. Ser bra ut.

Ok, sjef. På tide å finne en leirplass.

Ok, Houston. Jeg har pekt ut en fin, flat flekk

omtrent en halv kilometer fra Shackleton som landingssområde.

Det vil kreve stor nøyaktighet.

Det er det de betaler meg for.

2 000 fot, 42.

Ok.

Dette er et fint sted.

800 fot. 44, 45.

Seahawk, Houston. Gå inn for landing.

Ok, da setter vi i gang.

44, 400 fot, 20 fot per sekund.

Ok, jeg er i P66.

Femti fot ved minus tre.

Farten fremover og på sidene ser bra ut. Sju prosent drivstoff.

Ok, vi virvler opp en masse støv.

Femten fot ved én. Minus én. Seks prosent drivstoff.

Åtte fot. Minus én.

- Vi har kontakt. - Stenger av motorene.

Houston, Shackletonbasen. Seahawk har landet.

Jøss.

Vi er virkelig her.

Jeg har aldri hatt mer lyst på en sigarett.

Du har kommet langt.

Ok, vi tar en runde i rommet. Skal de bli eller ikke bli nå.

Hva syns du om faren din?