Light of My Life

Vil du høre en fortelling?

En Bobo og Jojo-historie?

Nei, ikke en historie om de meget oppegående Bobo og Jojo.

Men du kunne nevne dem med litt mer respekt.

Om du er for gammel for dem nå, -

- var det en gang du ikke fikk nok av dem.

- Jeg har fått nok nå. - Greit, for dette er ikke om dem.

Dette er en ny fortelling.

En helt ny fortelling.

- Om ei jente... - Ikke la det handle om meg.

Det handler ikke om deg, det handler om ei jente...

...ei revejente som heter Jamie.

Pappa, det er jenta fra fjellboka. Den jeg fortalte deg om.

Dette er fortellingen om ei revejente -

som het... Gullhår.

Hun hadde en mann, for hun var en voksen rev.

Mannen hennes het...

Han het Art og de var voksne og de bodde sammen i et lite hi.

Revehiet deres.

Og...

Art var en tusenkunstner, forsker, oppfinner - han ordnet og fikset.

Han ville ha det rent og pent i hiet. Han var veldig nøye på det.

Og han likte fred og ro i hiet.

Gullhår var ei tøff friluftsjente. Så de var forskjellige.

- Ikke la det handle om meg, sa jeg. - Nei, det handler om reven Gullhår.

Jeg er ei tøff friluftsjente. Det sier du stadig vekk.

Hva så? Dette handler om reven Gullhår i et revehi.

En dag tok Art en av oppfinnelsene sine...

Det var en værspåmaskin og han satte den på en fjelltopp.

Han prøvde å spå været med den, og så store stormskyer i horisonten.

Målerne på maskinen hans gikk helt amok.

Han visste ikke om de var pålitelige, men stirret på skyene i horisonten.

Han ser en mann på neste fjelltopp, i kjortel, sandaler, langt skjegg.

Han roper opp mot himmelen, prater med seg selv, ser vill ut.

Art var en lur rev som lyttet til instinktet sitt når noe ikke stemte.

- Det har vi snakket om. - Ja da.

Han pakket sammen maskinen og gikk ned fra fjellet, vekk fra den fyren.

Han ville fortelle Gullhår om det, for ifølge værspåmaskinen -

var det en voldsom storm på vei.

Art hatet å bli våt og skitten, og hatet å få hiet sitt oversvømt.

Gullhår enset det ikke, Art hatet det og fant opp værspåmaskinen.

Men Gullhår var ikke der. Han lette overalt, fant henne ikke noe sted.

Men han la merke til at store dyreflokker alle løp i samme retning.

Han gikk for å se hva som foregikk og ble rett og slett revet med.

Han ble med ned til en bukt, der det lå en kjempestor flåte.

Han tenkte:

"Den greia er ikke særlig solid bygd."

Idet han tenkte det, ble han feid med neste bølge av dyr.

Plutselig dultet han borti Gullhår, og så sa han:

- "Hvor har du vært?" - "Jeg har stått i kø i fire timer."

- "I kø for hva da?" - "Konkurransen, vel," sa hun.

"Konkurranse?"

"Beste hannen og hunnen av hver dyreart..."

Jeg vet hva en dyreart er.

...får bli med ut på eventyr med den svære båten - Noas ark.

- Fortellingen er ikke sånn. - Dette er min forteling.

Som heter Noas ark?

Noas ark er med i fortellingen min. Min fortelling heter Arts ark.

Han vil ikke bli etterlatt, for han elsker Gullhår over alt på jord.

Han vet at om han får være hos henne, vil det berge ekteskapet deres.

Så han melder seg på konkurransen, men blir slått ut med én gang.

De er ute etter hannrever med størst muskler, med finest pels.

De skarpeste huggtennene. Ikke Arts sterkeste sider.

Så han tapte.

Gullhår dro med en annen hannrev og de andre dyra, to og to.

- Om bord i Noas ark. - Hva het han?

Han het Huggtann.

Og han kvesset en av tennene sine for å se skikkelig skummel ut.

Noen mennesker fører dyrene om bord, Huggtann og Gullhår er blant dem.

Så trer en mann fram, han samme som hadde vært på fjelltoppen.

Han sier: "God dag, folkens. Jeg er Noa. Står til?"

God dag, god dag, står til?"

Alle dyra sto og stirret på ham. Han fortsatte: "God dag, står til?"

Han sier: "Dere er de utvalgte."

Dere skal bli med til gården for alle de utvalgte.

"Står til? God dag."

Og så går han ned under dekk og båten legger fra land.

Molefonken ser Art at Gullhår drar. Gullhår sender ham et slengkyss:

"Vi ses om en uke! Jeg elsker deg!"

Et tordenskrall, et lynglimt, himmelen åpner seg -

- og regnet strømmer ned og han står der klissvåt.

Han trekker seg mismodig tilbake til hiet, sovner og har en drøm.

I drømmen står Gullhår på båtdekket.

Båten kastes hit og dit i bølgene og hun roper: "Hjelp, hjelp!"

Art våkner. Hiet er fylt av vann, det plasker overalt.

Han roper om hjelp, hopper ut av hiet og ser at hele dalen er oversvømt.

Han skjønner at Noa også må ha forutsett flommen.

Båten var ikke noe lystfartøy, den var en redningsflåte.

Alle som ble etterlatt, kom til å dø. Men...

Art var den eneste som visste at båten ikke var veldig bra bygget.

At alle på Noas ark kom til å dø, for arken ville falle fra hverandre.

Han visste at han måtte bygge sin egen ark.

Arts ark.

Han klarer det ikke alene, men henter sin gamle venn beveren.

Bever-Bob. Bob har liksom alltid vært der.

Skal fortelle om ham en annen gang. Bob er helt utrolig genial.

Han og Bever-Bob bygger en båt. De bygger Arts ark sammen.

De setter en ny greie på den, en lang trestokk - en mast.

De vever sammen palmeblader som fanger vinden og gir større fart.

Et seil.

De lager det første seilet. Art oppfant seilet!

Art var utrolig.

Denne båten får fort farten opp og når igjen Noas ark.

Noas ark, som lekker, tar inn vann, er i ferd med å falle fra hverandre.

Glupske haier kretser rundt båten for å fråtse i alle disse dyra.

Dyra på Noas ark får panikk. Man kan se land i horisonten.

Men Noa kan ikke styre dit, for han har ikke lagd ror på arken sin.

Mens Art, kunstneren, håndverkeren, han har bygd et ror, ikke sant?

Noa hadde bare bygd en plankehaug som nå falt fra hverandre.

Fort som lynet kaster Art en lasso rundt Noas ark, -

- tar ned seilet, bukserer arken ut av stormen og inn til land.

Alle dyrene går i land. Noa også.

Han sier: "Jeg reddet dere. Dere er alle mine barn nå."

God dag. Står til."

Art blåser i at han ikke får æren. Han ville bare være hos Gullhår.

Han redder hele dyreriket uten å ta æren for det. Han går bare.

Og lager et nytt revehi med Gullhår.

Han er så glad for å være hos henne igjen og hun tviler aldri mer på ham.

Og han lar henne få rote i hiet.

De satte så mye mer pris på hverandre etter dette.

Etter dette var ikke rever kjent for -

- å ha bulende muskler og lang, flagrende revepels.

De var kjent for å være smarte og modige dyr.

Slutt.

Det skulle handle om Gullhår, og så handet det om Art.

Gullhårs historie er mer komplisert. Det er en helt annen historie.

Var det virkelig to av hver art? Det virker usannsynlig.

Det virker usannsynlig. Utrolig at det ikke slo meg.

For noe tull! Han må ha diktet opp hele greia om Noas ark.

Veldig usannsynlig.

Noen historier er jo oppdiktet.

Det er sant.

Noen historier er oppdiktet.

Jeg er den eneste jenta av min art.

Nei, det er du ikke. Det fins flere.

Jeg er den eneste jeg har sett.

Når du blir eldre, er det flere og du kommer til å treffe dem.

Vil de vite at jeg er jente?

De vil vite det om du lar dem få vite det.

Rag?

Ja?

- Hva gjør du? -Jeg leser.

Alligator.

A-l-l-i-g-a-t... r.

- Riktig. Kull. - Seriøst?

- For lett? - Ja, kull er for lett.

Narsissistisk.

N-a-r-s-i-s-s-i-s-t-i-s-k.

Ikke verst. Sentrifugal.

Sentrifugal.

Sentrifugal.

Pappa, hva er forskjellen på moral og etikk?

Moral er en idé om riktig og galt.

Etikk er anvendelsen av moral i spesifikke situasjoner:

Det er galt å drepe noen, men hvis de vil drepe ti andre, kan de da drepes?

Vet ikke hvorfor jeg bruker drap som eksempel, noe så voldelig...

Men det er et åpenbart moralsk dilemma.

Han der Luke i boka jeg leser, -

- han er dårlig på både moral og etikk.

Begge deler.

Hvordan er han umoralsk og uetisk?

Fordi han er så fæl, han lyver for å beskytte seg selv.

Men han lyver ikke når han kan lyve for ikke å knuse Lillys hjerte.

Jeg skjønner det. Hva tror du han vil si for å forsvare sine valg?

Kanskje han angrer at han løy første gangen.

Derfor lyver han ikke igjen, selv om det ville vært etisk riktig.

Han vil forsvare valget sitt -

- ved å si at han skjønte det er galt å lyve, derfor vil han snakke sant.

- Han har moralsk rett, ikke etisk. - Spis disse.

Huk deg ned.

Bli her. Bare gjør som jeg sier.

Kan jeg hjelpe deg?

Jeg hørte noen lyder herfra.

- Dette er leiren min, tingene mine. - Visste ikke det var noen andre her.

Er bare på gjennomreise her.

Jeg og en gammel kamerat fra hæren. Han er ute på jakt akkurat nå.

- Kan jeg hjelpe deg? - Nei, jeg rusler bare rundt her.

Hvem har vi her?

- Det er... sønnen min. - Og hva heter du?

Alex, sønnen min.

- Hvor gammel er du? - 11.

11. Hva leser du?

- Bare ei bok. - Ser bra ut.

Flink gutt.

Takk.

Vi ønsker ikke selskap.

Skjønner det.

Vel, jeg får komme meg videre da.

Du, hvis jeg treffer kompisen din, skal jeg hilse.

Jeg ba deg gjemme deg.

- Pakk sakene dine. - Skal vi flytte?

- Nå? På grunn av ham? - Ja.

- Han er en skjelven gamling. - Og han kjenner folk.

Er det full alarm?

Nei, men jeg vil vi skal flytte fort.

Hvorfor sa du ikke jeg var sønnen din som før, og ikke en kamerat?

Skal svare på det når jeg får tenkt på det. Nå pakker du sakene dine.

Hvorfor kom du fram uten lov? Du må høre etter hva jeg sier.

- Rag? - Greit.

Svaret på spørsmålet ditt... Fordi jeg sa det.