Confess, Fletch

Red Sox spiller mot Yankees i Fenway Park.

Fem stjerner.

Bostonpolitiet.

Hei, det er I.M. Fletcher, som ringer fra Union Park 5.

-Ja, og? -Det er en myrdet kvinne nedenunder.

-En hva slags kvinne? -Myrdet.

Dette er bare en generell linje til politikammeret.

-Om du vil avtale et møte. -Dette er bare en høflighetstelefon.

Hva? Har du et drap, må du ringe nødtelefonen.

-Krisen er jo på en måte over, ikke sant? - Dette er ikke drapsavsnittet.

Kan du bare si det til dem? Det er Union Park 5.

De liker drap. Det vil interessere dem.

Au da.

-Er du Fletcher? -Ja.

-Jeg er førstebetjent Monroe. -Førstebetjent? Som i Scotland Yard?

-Dette er Griz. -Hei, Mr. Fletcher.

Moren min kaller meg Mr. Fletcher.

-Kall meg Fletch. -Har du spist frukt?

-En pære. Hvordan visste du det? -Det mangler opplagt en frukt.

-Griz, undersøk inngangsdøren. -Ok.

-Hva er hele navnet ditt? -I.M. Fletcher.

Og jeg M. Monroe.

-Hele navnet ditt. -Irwin Maurice Fletcher.

De tok det midt i en gjesp, jeg fikk ikke ta det igjen. Ærlig talt.

-Hva slo du henne med? -Ikke med noe.

-Bor du her? -Jeg har leid det i et par uker.

-Det eies av en som heter Owen Tasserly. -Ganske overdådig for én person.

Før du begynner å tro at jeg er en rik jævel, det er jeg ikke.

Kjæresten min har pengene. Hun ordnet dette.

-Hvor er hun? -I Roma. Som jeg nettopp kom fra.

Jeg sjekket inngangsdøren.

En lås som må åpnes med nøkkel, en bolt og ingen fotavtrykk eller tegn til innbrudd.

-Godt jobbet. Ta deg en pause. -Hva heter kjæresten din?

-Andy. Angela. -Andy Angela. Skriv det ned, Griz.

-Angela de Grassi. -Drepte du henne også?

Kan jeg få minne om at jeg meldte fra om drapet og ventet på dere?

-Har du drukket lenge? -Jeg drakk min første øl da jeg var 12.

-Vær så god. -Jeg er ikke kelneren din.

Nei, men kanskje du vil ha fingeravtrykkene mine.

Ser du? Jeg samarbeider.

Hei… Jeg vet ikke hva du heter. Bevis?

-Trenger du et teppe? -Vet du hva, Griz?

-Still Mr. Fletcher noen spørsmål. -Skal aspiranten intervjue meg?

-Sett i gang, Griz. -Sett i gang, Griz.

Ok.

Kjente du offeret, Laurel Goodwin?

-Vi oppgir aldri offerets navn. -Det er Griz sin tur.

Har aldri møtt henne. Ikke da hun levde.

-Hvilket fly kom du med? -Alitalia. Jeg landet 20.46.

Men du ringte ikke politiet før 23.09.

Jeg spiste middag på Warren Tavern på veien.

-Kan du bevise det? Har du en kvittering? -Jeg betalte kontant.

-Hva er jobben din? -Frilansjournalist.

Jeg har reist rundt i Europa i to år og skrevet om kunst.

-Mr. Tasserly har litt av en kunstsamling. -Ja.

Paul Klee der ute, en Degas-hest. Jeg så en Warhol ved akvariet.

Dette er min teori. Jeg tror offeret forstyrret et kunsttyveri.

Tyven ble skremt, slo henne i hodet og stakk.

Ikke lek amatørdetektiv.

Jeg hadde et visst ry som gravejournalist. Jeg kan hjelpe dere med dette.

Jeg spilte trompet på skolen. Jeg tilbød aldri Miles Davis råd.

-Hold kjeft og prat. -Det er en forvirrende kombinasjon.

-Hvorfor er du i Boston? -Jeg researcher en bok.

En endelig biografi om Edgar Arthur Tharp jr.

Cowboymaleren.

-Har du hørt om ham? -Jeg foretrekker Remington.

Selvsagt.

-Fortsett. -Ok. Hvor var jeg?

Beklager, jeg blir distrahert av Mr. Fletchers føtter.

Kom igjen. Føtter vil være frie. Dere to er hjernevasket av skolobbyen.

Herreg… Hør her.

Om du drepte den unge damen, setter vi pris på en tilståelse.

Jeg har et barn hjemme. Har du det? Jeg trenger å sove.

Førstebetjent, du vet at det fins pappapermisjoner?

Så du en er journalist som reker rundt i Europa.

-Lever du virkelig av det? -Ja, ganske bra.

Ingen andre inntektskilder fra mer tvilsomme typer arbeid?

Å skrive for flymagasiner er så tvilsomt som det kan få blitt.

Har du et sted å bo? Vi trenger 24 timer på å gå gjennom alt.

-Tja, det er greit her. -Er du sikker på at du ikke skjuler noe?

Kom igjen. Jeg er en åpen bok.

Tilstå, Fletch

EN MÅNED TIDLIGERE

ROMA

-Mr. Fletcher? -Ja.

Takk for at du ville møte meg, Miss de Grassi.

-Vil du ha noe? -Betaler du? En negroni, takk.

-En til? -Nei takk.

Hvordan har grev Clementi Arbogastes de Grassi det?

Far har det fint.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han ansatte deg til å finne de stjålne maleriene.

-Hvem er du? -En frilansjournalist.

Faren din likte noe jeg skrev om et kunsttyveri i Brussel.

-Historien hjalp politiet til å løse det. -Men du er ingen detektiv.

Jeg hadde et visst ry som gravejournalist.

-Jeg gjør ikke det mer. -Hvorfor ikke?

Det er et yrke som har blitt forsimplet av en digital tidsalder. Som presidenten.

Jeg var ikke i fars villa da maleriene ble stjålet, så jeg vet ikke noe mer.

-Det går bra. Jeg gjør det. -Gjør du? Fortell.

Det fins en kunsthandler i Boston, Ronald Horan.

Han har allerede solgt to av maleriene.

-Bellini-en og Perugino-en. -Er det sant? Hvordan kan han ha dem?

Det aner jeg ikke. Han vet kanskje ikke at de er stjålet.

Tror du han har de andre? Alle ni ble tatt.

-Det er svært mulig. -Picassoen ble taksert til 20 millioner.

-Er det verdt å stjele engang? Grazie. -Jeg har skiftet mening. Gi meg en til.

-Si. -Grazie.

-Hva skal du gjøre nå? -Jeg vil besøke Mr. Horan i Boston

for å se om han har forbindelser i Roma eller på svartebørsen.

-Hva kan jeg bidra med, Mr. Fletcher? -Ikke vær så formell.

-Hva skal jeg kalle deg? -Alle vennene mine sier…

Fletch!

Jeg vil svømme i øynene dine

som en… piss.

-Som en piss? -Nei, pisciata , som et basseng.

Italiensken min er veldig god.

Nei.

Så hva vet du om Ronald Horan?

Facebook-siden hans viser at han underviser i kunsthistorie på Harvard.

Han er med i yachtklubben Mayflower og liker EDM, elektronisk dansemusikk.

Det var innbrudd i galleriet hans i 2015. Det stjal impresjonistiske malerier.

Jeg har ikke funnet noe ulovlig.

Av og til lurer jeg på om fars nye kone,

grevinne de Grassi, som hun liker å kalle seg, er involvert.

Jeg stoler ikke på henne, og hun giftet seg med pappa for pengene.

Det er ganske kynisk, Andy. Kanskje hun giftet seg med ham av kjærlighet

til penger.

Hvordan endte du i Europa? Var det en kvinne?

To, faktisk. Ekskonene mine sa at de trengte avstand,

så jeg tenkte at 10 000 kilometer burde holde.

-Hvordan har du vært gift to ganger? -Jeg er lett å forelske seg i.

Jeg er flink til å forelske meg. Ikke så flink til å velge.

-Hvordan da? -Jeg har forelsket meg i gifte menn,

patologiske løgnere, to langere og en pyroman.

Jeg er bare én eller to av de tingene.

-Sultkatastrofen din lager trafikkork. -Ikke mer italiensk.

Overse det.

Ok.

Vi må snakke med signorina Angela de Grassi.

-Har noe skjedd med faren min? -Ja, dessverre.

Han er kidnappet. Vi vet bare at det var tre menn med våpen.

De satte faren din i en bil og kjørte sin vei.

Satte de presten i maskinen?

-Skadet de ham? -Det tror vi ikke.

Du behøver ikke å snakke engelsk. Italiensken min er veldig god.

-Vi har holdt det hemmelig. -Var grevinne de Grassi der?

Nei, hun er på besøk hos broren i Milano. Kidnapperne har sagt hva de vil ha.

-Jeg betaler hva som helst. -De vil ikke ha penger.

De vil ha et maleri faren din eier. En Picasso.

Det er veldig italiensk.

NÅTID

-Jeg får ikke sove. Jeg savner deg. -Jeg også. Skulle ønske du var her.

Er det folk som snakker?

Hør her, Andy, du må kontakte nettstedet der du fant Tasserlys hus.

-Er det noe galt med det? -På en måte.

-Jeg fant en død kvinne nedenunder. -Hva?

-Hvem var hun? Hvem drepte henne? -Hun het visst Laurel Goodwin.

Aner ikke hvem som drepte henne, men det er en etterforsker her

som virker ivrig etter at det skal være meg.

-Hvorfor tror han det? - Jeg undersøker det.

Ikke involver deg, ok?

Vi må konsentrere oss om å finne ut om Horan har Picassoen.

-Ok. Vi må redde far. -Ja, det skal vi.

-Har du ordnet kreditten hos Lloyds? - Selvsagt.

Grevinnen går rundt i Roma og forteller alle

at faren min har etterlatt henne alt, som om han er død.

Hvorfor kommer du ikke hit?

Da kan vi være sammen mens jeg løser situasjonen med Horan og alt det andre.

Jeg vil være sammen med deg, men ikke mens far er borte.

Og nå har dette fryktelige skjedd med deg.

Det fryktelige skjedde vel med Laurel Goodwin.

Ja, er dette Julio? Hei, jeg ringer om den brukte varebilen

-på OnlyVans. -Morris.

-Morris. -Å, så flott.

Vi ses i ettermiddag. Ypperlig. Takk.

Sov, du.

-Vet du hva? Det er fint her. -Hva? Jeg kan ikke stanse her.

Ok. Har du noe jeg kan kaste opp i?

-Fem stjerner. -Faen ta deg.

-Å, herre… -Hvor faen er vi?

Fem stjerner.

HORAN-GALLERIET

- Hallo? -Ralph Locke til Mr…

Her inne.

-Mr. Horan. -Så fint å endelig få treffe deg.

-Kall meg Ralph. -Beklager, jeg tar ikke folk i hånden.

-Etter pandemien? -Etter berøringsskjermene.

Har ikke vært forkjølet på 20 år. Vær så god.

Akkurat, ja. Du hørte på interessant musikk.

Ja, det får blodet til å pumpe og pulsen til å hamre.

-Derfor lyder den som en hjertemonitor. -Unnskyld, Ralph, jeg har litt dårlig tid.

-Jeg gir sommerforelesninger på Harvard. -Ta det med ro.

Portrett av en kvinne med hermelinskrage. I dette tilfellet, Picassos kone, Olga.

Han malte flere portretter av Olga,

men da du sendte e-posten om dette, trodde jeg ikke det fantes.

-Men det gjør det. Og jeg fant eieren. -Er han villig til å selge?

Han er villig til å motta et tilbud.

-Hva heter han? -Han vil være anonym,

men han bor i New York. Jeg kan få bildet hit på lørdag, eller til og med fredag.

Så fantastisk.