The Green Butchers (De Grønne slagtere) (De grønne slagtere)

- Ikke ta mørbrad, de er ikke ferdige! - Slapp av, da!

Det er ikke særlig lurt, det er tre små til hver.

Du lager rot i det. Det er ikke noe lurt, skal jeg si deg.

Hei, Bjarne. Det er Beate, som jobber som vikar på Tinas skole.

- Jeg trodde ikke vi ble flere enn oss tre. - Hun kom bare forbi...

Kom nå og sett deg, Bjarne.

- Han er litt sjenert. - Det skjønner jeg godt.

- Svend sier dere skal åpne slakterbutikk. - Det er litt av en munnfull, Svend.

- Svend takler ikke motgang særlig bra. - Hva mener du? Det gjør jeg da!

- Når du ikke får oppmerksomhet, blir du... - Hva blir jeg da, Tina?

- Ingen ting. - Vi holder oss til motgangen, takk.

Hvis Holger kan åpne egen butikk, så kan vel jeg og Bjarne også.

- Holger har kronhjortpølsa. - Slutt å si pølse, du sier det hele tida!

- Hva har dere? - Vi har marinaden min.

Bjarne skal vel ha en mørbradbiff?

Er det ikke stritt å være slakter? Er det ikke masse blod og greier?

Men det må være spennende også. Hvor mange griser kan du slakte på en dag?

Hvor mange tror du, Bjarne?

1100.

1100?

Har du alltid visst at du ville bli slakter?

Det må da være ensomt å stå der ute på kjøkkenet alene med alt det blodet.

Sitter du og sparker meg?!

- Hvorfor pokker kom jeg hit da? - Bjarne, du trenger hjelp.

Så slutt å invitere dem. Jeg har sagt til Svend at jeg ikke gidder det her.

- Du trenger ikke sparke henne for det. - Jeg opplever det ikke slik som du sier.

Beate, vær nå ikke så sart!

Og to kronhjortpølser, takk. De er helt fantastiske.

Hva er hemmeligheten, tør jeg spørre?

Det er en lang historie, fru Juhl. Pølser har alltid fascinert meg.

Man kan vel nærmest si at det er noe mytologisk ved å drepe et dyr -

- og så håne det ved å stikke det opp i dets egen tarm.

Kan De forestille Dem noe mer ydmykende enn å bli proppet opp i ræva på Dem selv?

Nei, det tror jeg ikke.

Men det er en av de små gleder vi mennesker har her i tilværelsen.

Nå gjør han det igjen.

Nei, kom og se. Nå gjør han det igjen.

Bjarne, sånn kan man ikke drive butikk. Jeg fatter ikke at folk fremdeles kommer.

- De vil ha pølsa, ikke sant? - Slutt å si pølse, du sier det hele tida.

Jeg kan lage en pølse som er tusen ganger bedre enn den brusksnabben.

Hva sa du, snørrunge?

- Ikke noe. - Er vi blitt stormannsgale?

Det er bare Svend som snakker, ikke bry deg om det, Holger.

Jeg skammer meg over å være slakter når jeg ser på dere to.

Bjarnes leverpostei er uselgelig, den smaker som skrittsvette.

Og marinaden og frikadellene dine går heller ikke som varmt hvetebrød.

Mulig jeg har problemer med marinaden, men ikke et vondt ord om frikadellene.

De er så seige at de kan blåses opp, så barna kan bruke dem til ballonger.

Så la meg stå bak disken og ekspedere. Hvorfor skal vi gjemmes bort her ute?

Du kommer aldri bak noen disk, og vet du hvorfor, Svend?

Du svetter og du er altfor uappetittlig.

Dette går ikke, Bjarne. Vi er nødt til å få oss vårt eget sted.

Svend, nå har du pølse på hodet igjen.

God dag.

- Det er min kompanjong Bjarne. - Hans Petersen.

Men bare kall meg Hus-Hans, så kan du tenke over hvorfor.

Tror du ikke det er fordi du selger hus?

Bjarne, kom her og se.

Ja, sånn, ja.

Der er en beinknuser. Og se på flisene, de er nesten intakte.

Kom.

Nå skal det bare litt okse der, litt gris der og noen kyllinger der.

Svend, slapp av.

Hva sier du?

Det ser jo fint ut, men det er mye penger.

- Hva mener du med det? - To millioner er mye penger.

To millioner, hvor kom nå det fra? Han sa én million på hver.

- Det blir jo to millioner. - Det gidder jeg ikke diskutere.

Jeg har i alle fall tenkt å belåne huset mitt til over pipa.

Jeg har ikke noe hus, hva har du tenkt at jeg skal gjøre?

- Da stopper det jo her, Bjarne! - Hva har du tenkt at jeg skal gjøre?

Hadde vi visst at du plutselig ville dukke opp, hadde vi klippet ham.

Det gjør ikke noe.

Utrolig, som dere likner på hverandre.

Mange tvillinger gjør det, det er visst ganske vanlig.

Han ligger her inne.

Du har aldri vært her før, vel?

Nei, jeg har ikke sett ham på sju år.

- Han kommer vel aldri til å våkne opp? - Nei, aldri. Han er 100 % hjernedød.

- Da vil jeg at dere skrur av apparatene. - Hvorfor plutselig nå?

Jeg syns det er en riktig beslutning, organene hans vil glede mange.

Du har aldri svart på noen av henvendelsene våre.

- Nei, jeg har ikke fått åpnet all posten. - Jeg har sendt et brev i måneden i sju år.

- Så dere kan ikke bare stenge av? - Jo, selvfølgelig.

- Men hvorfor vil du det nå plutselig? - Jeg har bruk for penger.

Han har en million stående i arv fra far og mor, og de vil da bli utbetalt til meg.

Det er best for alle sånn, for ham også.

Hvordan var han egentlig?

Når man har med dem å gjøre i flere år, tenker man på hvordan de egentlig var.

Nei, det henger skjevt igjen, ser dere ikke det?

Nå må du gi deg! Det er helt fint sånn.

Jeg syns ikke det er godt nok. Ikke innbill meg at du kan drikke 19 øl -

- og så se om noe henger rett, det skal jeg hilse og si deg!

Hvordan ble det nå da?

Nå er det ålreit, faktisk. Skru det fast!

- Akkurat sånn! - Skal vi ikke ha lys også her inne?

- Vi må få tak i en ny elektriker. - Hva har skjedd med han vi hadde?

Vi sparket ham. Han maste bare om seg selv, og det blir det ikke lys av.

Vær grei og lukk døra denne gang.

Visittkortene er kommet.

De ble helt riktige, med gullskrift og det hele.

Og uten masse pjatt. Bare gi folk et sånt når du møter dem.

Hvem skulle jeg møte?

Det finner du ut. Jeg har kjøpt 5000, så sett i gang.

God dag.

Er det ikke fint? Jeg har gjort den litt i stand.

Det kommer jo ofte noen forbi. Jeg så det var sju år siden i dag.

- Du kommer visst ikke så ofte? - Nei, det er første gang.

Jeg trodde den lå der nede et sted.

- Er det din far og mor? - Ja.

- Og din søster? - Nei.

Det er min kone.

Ja vel.

Var det en bilulykke?

- Hvordan visste du det? - Pleier å være det når de dør samme dag.

Jeg skal ikke forstyrre deg mer, jeg spør altfor mye.

Det er greit, det. Takk for at du stelte grava.

Det var da så lite.

Unnskyld.

- Vil du bli med og åpne slakterbutikk? - Hva?

Vi skal åpne slakterbutikk, jeg og en som heter Svend.

Du skal forresten få et kort. Vi har fått lagd et sånt visittkort.

Jeg skal dele dem ut.

Blir du med?

Astrid, kommer du? Vi har ikke hele dagen.

Nei, unnskyld.

Det kan jeg ikke.

Vi har to bisettelser i morgen, jeg lovet å hjelpe til med å brenne dem.

Hva var det du gjorde med den frikadellen, Tina?

Hvis vi alle tar en frikadelle, blir det ingen igjen til kundene.

Det burde ikke være nødvendig å bruke halve åpningstida på å forklare det.

- Hva er det der? - Servietter til smaksprøvene.

Det kan jeg love deg at det ikke er. Det der smadrer hele fargeskalaen.

Se på disken, den er grønn, Tina. Hva er fargen på ballongene? Grønt!

Nå slutter du, Svend, ellers går jeg, og da blir det ikke noe bryllup!

Ikke min skyld at det ikke kommer folk i den åndssvake butikken deres.

Unnskyld. Vi har spilt i nesten to timer, og vi skal nå ei ferje, så...

Da syns jeg dere skal stikke, med drittmusikken deres.

Bare stikk, med drittmusikken du har der!

- Du kan da ikke snakke sånn til dem. - Det kan jeg love deg at jeg kan.

- Du er en idiot, Svend. - Slapp av nå.

Det er da ikke Svends skyld at du har kjøpt feil servietter.

Nettopp, det er jo det jeg sier, men meg vil hun ikke høre på.

Meg vil du ikke høre på, Tina.

Der traff jeg spikeren på hodet, og så løper man ut av forretningen.

Hva er det jeg gjør galt? Jeg syns jeg har gjort alt riktig.

Vi har åpningstilbud, vi har serpentiner, hvorfor kommer det ingen?

- Jeg må gå og drite. - Ja, gjør det.

Gjør det.

- Det er pinadø kaldt der inne, hva? - Det er et kjølerom, hva regnet du med?

Jeg henter jakka i bilen. Dette vil ta tid, ledningene her er pill råtne.

Bjarne, smak på denne marinaden.

Lukt på denne marinaden, den lukter godt, ikke sant?

Jeg røyker 15-20 jointer om dagen, jeg ville ikke lukte om håret mitt sto i fyr.

Du kan ikke finne noe mer produktivt å gjøre? Har du delt ut visittkorta?

Hvor mange har du delt ut?

Det vet jeg ikke. En del.

- Gå inn nå, Svend. - Lov at du er der når jeg kommer hjem.

Det er jeg ikke. Gå nå.

Tina, det er helt vanvittig å gå fra hverandre på dette tidspunktet.

Jeg står på terskelen til å få en grotesk stor kundekrets.

Det er grillsesong, og det er da ikke rette tidspunktet å gå fra hverandre.

- Nå vil folk ha koteletter og... - Jeg blir sprø av kotelettmaset ditt.

Hvorfor sier du det? Jeg har da ikke snakket om koteletter.

Det handler ikke om koteletter eller annet kjøtt. Vi skal ikke være sammen.

Da er du akkurat som alle de andre, nå liker ikke du heller meg lenger.

- Jeg mistet foreldrene mine som liten. - Ikke mas om foreldrene dine.

Jeg skal fjerne tingene mine innen du kommer hjem.

Er det sånn, så forklar hvorfor du ikke alt har kjørt på jobb. Hvorfor er du her?

- Så gå ut av bilen da! - Ja, men ikke regn med å se meg i kveld.

- Nei, greit. - Jeg kan godt gå ut av bilen.

Jeg kjenner deg, du kjører ingen steder. Du kan ikke unnvære det søte liv.

Bare sitt der og spill martyr.

Få se om du tør kjøre, eller om det er tomme trusler. Kjør!

Nei!

- Holger. - Så det er her dere bor.

Her er ikke spart på noe.

Jeg krangler meg fordi horden av velbetalende kunder og bort til disken.

Vi har ikke åpnet ennå. Vi åpner ikke før Bjarne kommer.

Gi deg da, Svend! Hvordan går det? Kommer det kunder i butikken?

Ja, det syns jeg.

Det er jo glimrende. da trenger du ikke stå der og svette som et kreatur.

Jeg vil at du skal gå nå, Holger, det ser jeg helst at du gjør.

Jeg blir her. Jeg har rett til å være her, for jeg skal kjøpe noe.

Det kan jeg love deg at du ikke skal. Vil du være grei og gå nå?

La meg nå få se hva dere kan.

Hele styret i Rotary kommer til middag hos meg i kveld, vi blir 12 til bords.

Klarer du det, Svend, eller er det hele bare mahogny og blankpussede klinker?

Svend Svette.

For faen da!

Nå setter vi oss og tar oss sammen, Svend.

Det var et uhell. Vi må bare ringe og melde fra om det.

Det var ikke særlig lurt, dette her.

Nei, vi må bare si det som det er.

Det skal nok gå.

Det er for dårlig at det ikke er noe håndtak på innsiden.

Det var ikke lurt.

Hvor er det ene beinet hans hen?

Det vet jeg ikke.

Hvorfor henger han på en kjøttkrok og mangler det ene beinet?