Inoperable

- Og hvem har vi her? - Amy Barrett, 30 år.

Kom inn i går kveld etter en seriekollisjon.

Hodeskader, brukne ribbein, skader på lungene.

- Responderer hun på stimuli? - Nei.

Jeg tror hun lå for lenge...

Doktor, politiet insisterer på en umiddelbar evakuering.

Vi må sette i gang. De øvrige fløyene er evakuert.

- Stormen blir hard. - Kom hun inn med noen?

- Hun har ID. Hun studerer til sykepleier. - Varsle. Vi kan trenge hjelp.

- Ja, virkelig. - Nå får vi aldri vite...

Hei?

Søster?

Hei?

Er noen her?

Fortsett til nærmeste utgang.

Pasienter venter i respektive rom. Personale kommer straks til din hjelp.

Dette er et opptak. Beskjed 235.

Hei?

Hei?

Er det noen her?

Hei? Jeg er her fortsatt!

Hør etter. Fortsett til nærmeste utgang.

Pasienter venter i respektive rom.

Personale kommer straks og hjelper deg å forlate sykehuset.

DETTE ER INGEN TEST. EKSTREMVÆR-VARSEL.

Vi har avbrutt sendingen for å meddele dere om situasjonen-

etter ønske fra myndighetene.

Katastrofeberedskapen er aktivert.

Alle TV-og radiostasjoner skal sende denne beskjed-

til ordrer kommer fra USAs regjering.

Orkanen Sybil er nå kategori 5 og rammer de indikerte områdene om en time.

Stormfloen kan bli opp til 10 meter.

Evakueringen er full gang. Under evakueringen-

- sender alle kanaler nødvendig informasjon. Ikke bruk telefonene.

Linjene må holdes åpne for nødetatene.

Alle i de kritiske områder må evakuere umiddelbart.

Amy, det er mamma. Jeg hørte om ulykken på øya.

Ring meg så fort du kan. Jeg elsker deg.

Alle linjer er opptatt.

Hei?

Hei?

PSYKIATRISK AVDELING

Hjelp!

- Hvordan sover du, Ophelia? - Ikke så bra. Jeg sover bedre hjemme.

- Hei? - Vi kan ikke la deg dra hjem ennå.

Vi må evakuere. Det er en storm på vei.

To, tre, fem.

To, tre, fem.

- Hva betyr to, tre, fem? - Legg fra deg den.

- Kortene prøver å si noe. - Vi burde overveie operasjon.

Jeg vil ikke... Hvorfor?

Ingenting virker.

Pater?

Hei? Pater?

Dette er en beredskapssending.

Hei? Er det meningen at vi skal evakuere?

- Hva får Reynolds for dose? - 20 Cl.

Kan ingen høre meg?

- Pasientstatus? - Pasienten bedøvet.

Merk ut snittet. Skalpell til meg.

Skape og klemme.

Det er mamma igjen. Vær så snill, ring meg.

På grunn av belastningen er alle linjer opptatt.

- Har de endret biobeskyttelsen? - Nei, styret har ikke godkjent det.

Vi vil at du går tilbake til rommet og hviler, frøken Barrett.

Kan du se meg?

Det er ingen fare med meg. Hva er det som skjer her?

- Vi vil at du legger deg og hviler. - Kan jeg få ringe mamma?

Vi har alt pratet med henne. Hun har alt besøkt deg.

- Du må gå og hvile. - Men orkanen, da?

- Vær så snill, la meg ringe til mamma. - Nei, gå og hvil.

Du må gjøre som vi sier.

- Blodtrykk? - 124/78.

- Hvordan responderer han? - 97 %.

- Men jeg har det bra. - Du må undersøkes etter ulykken.

- Ok, hva skjer etterpå? - Du avgir forklaring.

- Så kan jeg kjøre deg dit du vil. - Ok.

- Ryan? - Ja.

- Jeg er litt sulten. - Vi skaffer noe på vei til stasjonen.

- Hei, hva har hendt deg? - Hva?

- Hvorfor har du en sag? - Jo...

Jeg heter Amy. Disse folkene... Hva er det som skjer?

Bli der.

Nei, nei, nei. Jeg har ikke gjort noe.

Jeg tror vi må ta til en tvingende metode.

Er dette dine liksomvenner? Kreativt, Amy. Veldig kreativt.

- Kom. - Du rører deg ikke.

Hva handlet det om? Du burde jobbe i politiet.

Jeg kan hjelpe deg. Elsjokkterapien har vært framgangsrik lenge.

- Hva gjør dere her? - Jeg var på et party...

- Det var en jentekveld... - Det kan vi ikke si, dessverre.

- Unnskyld meg! - Vent! Ikke la dem se oss.

- Hvorfor? - Det er ting som skjer her.

- Dere må stole på meg. - La meg ta meg av det.

Unnskyld meg.

Det er noe rart som hender her. Jeg får ikke signal.

Kan du høre meg? Hva holder du på med?

Slipp våpenet!

Løp, løp, løp!

Jeg skal finne noe å legge på såret.

Hva skal vi gjøre?

- Amy... - Kjenner du meg nå?

- Vet du ikke? Tidslinjene? - Hva for noe?

Det var nære på. Vi kan ikke la det skje.

Jeg vet ikke hvor mange ganger du har vært her, men du må ikke dø her.

- Du får ikke dø her. - Vi blir her for alltid.

Det er den sterkeste orkanen noen har sett. Orkanenes T-Rex.

Den passerte over statens hemmelige testområde.

- Fort Miller? - Den ødela noe.

- Den vekket opp dette stedet. - Han og jeg har vært her før.

- Som å begynne på nytt? - Ja, men ikke sammen hver gang.

Hvor er jeg?

- Hei, vi kan ikke la jenta dø her. - Det er for sent for henne, ikke for deg.

Kom an, vi tar denne veien.

Husk å ikke dø!

Nei, ikke en gang til. Jeg klarer det ikke uten ham.

- Kom, vi må prøve. - Vi må flykte sammen.

- Jo. - Jeg og Ryan.

Vi kom inn sammen. Vi må flykte sammen.

- Vi må vekk herfra. - Jeg har opplevd dette før.

Vi har flyktet alene, men da havner vi alltid her igjen.

Kom an.

Nei, det er for sent. Vi må fortsette.

Hjelp meg å få den løs.

Har du den?

Kom an!

Hei, hva er galt?

Jeg kan ikke... Dette er bare for mye.

Det er ingen fare. Vi skal ut. Vi skal spille TV-spill før du aner.

- TV-spill? - Jeg kommer til å gjøre det.

Jeg var enebarn, og jeg jobber mye.

Ryan og jeg kommer kanskje med øl og pizza.

- Han virker være en bra kar. - Han er så kjekk i uniformen sin.

Hei...

Du burde prøve NyLoft-mascara. Den renner ikke.

- Du burde være modell. - Takk.

- Nei! - Amy!

- 911, hva gjelder det? - Amy Barrett. Jeg er på sykehuset.

Jeg kommer ikke ut. Vær så snill, hjelp meg, orkanen nærmer seg.

Amy, vi må bort.

- Er det deg, Jen? - Det er Ryan.

De holder på å gjøre noe med meg...

Jeg klarer det ikke en gang til. Han vil at vi begynner på nytt.

- Hvordan gjør vi det? - Jeg vet ikke, men vi må finne ham.

Å, herregud.

Herregud.

Hva har de gjort med deg?

Jeg er lei for det, skatt.

Jeg er så lei for det.

Dere må ut.

Det er for sent.

Herregud!

Vi må få deg ut herfra.

Hjelp meg. Vær så snill!

- Vær stille. - Vær så snill, hjelp meg!

Nei!

- Nødtelefonen. - Amy Barrett. Jeg er på sykehuset.

- Hjelp meg, orkanen nærmer seg. - Er alt i orden, ma'am?

Nei, nei, nei!

Jen?

Ryan?

Nei, nei, nei!

Jeg er ikke gravid!

Jeg er ikke gravid!

På grunn av overbelastningen er alle linjer opptatt.

Svar, svar, svar, mamma.

Mamma, svar! Å, nei.

- Ryan? - Hvem er du? Er du en av dem?

Det er meg, Ryan.

- Hva er nummeret? - Hva?

Hva er nummeret...? Det fins et romnummer.

Jeg forstår ikke.

- Hva gjør du her? - Jeg husker bare at jeg våknet her.

- Når kom du hit første gangen? - Jeg husker ikke. Kanskje i går kveld.

Da orkanen begynte.

Jeg tror det.

- Hvordan kom du hit? - Jeg beskyttet en kvinne.

Hun ble vitne til en narkohandel som gikk galt.

Det vitnet var Jen.

En time fra stasjonen satt vi fast i en seriekollisjon på hovedveien fra øya.

Jeg var der også, tror jeg.

Man må få de man har i varetekt undersøkt i en sånn situasjon.

Derfor kjørte jeg hit.

Det var fire år siden.

- Fire år siden? - De holdt på med noe på Fort Miller.

Så kom orkanen over sykehuset og forårsaket disse tidsglippene.

Løp, løp, løp!

Hør etter! Fortsett til neste utgang.

Pasienter venter på rommene til personalet kommer.

Dette er et opptak. Beskjed 235.

På grunn av overbelastning er alle linjer opptatt.

Amy, det er mamma. Jeg hørte om ulykken på øya.

Ring meg så fort du kan.

- Jen, er du ok? - Ryan, kom til meg.

- Hvor er du? Jeg vet ikke. - Skrik ut så hører jeg.

Ryan!

- Nei, Ryan, de hørte meg. - Fortsett å skrike, Jen.

Det er for sent. Jeg elsker deg, Ryan.

Jeg elsker deg, Ryan.

Mamma, svar, svar, svar.