Carjacked

RAN PÅGÅR. SKUDDLØSNING. POLITI TRUFFET.

Pappa kalte meg "Slurva".

En gang tok han meg med på skytebanen.

Jeg mistet pistolen og den skjøt hans beste kamerat i baken.

Han sa: "Slurva har gjort det igjen."

Hvordan føltes det?

- Ikke så bra. - Det var verre for den som ble skutt.

Gary snappet det opp. Vi pleide å samles-

- og utveksle Slurva-historier. Det fantes mange.

Jeg vet ikke hva det er med meg. Jeg prøver.

Jeg roter det alltid til. Alltid.

Hallo? Hei, bestemor. Nei, hun sover.

Ja.

Ok. Den er av.

God natt, bestemor.

Alle er her på grunn av sine feil.

Jeg også.

Det gjør ikke saken bedre.

Du er i alle fall ikke alene.

- Du har rett. Unnskyld. - Nå ber du om unnskyldning igjen.

Kyle har visst søkt om aleneomsorgen for Chad.

Ja.

Mamma, iskrem. Mamma.

Mamma, iskrem.

- Hvordan føler du deg? - Hjelpeløs.

Sint?

- Skyldig. - Hvordan det?

- Det var mitt ansvar. - Tar du på deg skylden?

Jeg antar det. Det er ikke Garys eller iskremmannens feil.

Jeg lot ham løpe ut og nesten bli påkjørt av iskrembilen.

Det handler ikke om skyld, Lorraine, men å håndtere sinnet.

Du har rett til å være sint.

Hvem er du sint på?

- Meg selv. - Ingen andre?

Det er som Gary sa. Det var mitt ansvar.

- Gary sviktet deg og Chad. - Det er ingen unnskyldning for slurv.

Du sovnet etter jobben. Det er ingen forbrytelse.

- I militæret blir man skutt. - Vil du det?

- Gi meg våpenet, så skyter jeg deg. - Slutt, Betty.

Vi har pratet om disse utbruddene.

Ingen fare. Det er ikke din feil. Vi bærer alle på smerten vår.

Problemet ditt er at du er for snill. Det er problemet hennes.

Se på deg! Etter alt den tosken gjorde mot deg, -

- så sier du ingenting vondt om ham. Hun går fremdeles med ringen.

- Han er ingen tosk. - Jo, det er han.

Nei, han er sersjant i hæren. Faren min var i marinesoldat.

Menig, tosk, pappa eller ektemann, du tar fremdeles imot ordrer.

Si ifra om jeg tar feil, sersjant Gary ble vel trukket for krigsrett?

Han burde sitte i fengsel. Ikke vær pysete, Lorraine.

Det er det samme om du har rett til å være sint. Vær det likevel.

Vi ses neste uke.

- Ha det, mrs Burton. - Ha det, Sal.

- Mamma, du hadde jo sluttet. - Det hadde jeg. Vi kjøper pizza.

- Har du råd til det? - Ja visst, jeg har litt penger.

- Kom, skatt. - Jeg spiller.

- Nei, Chad. Du må bli med. - Jeg vil klare banen.

- Ok. Bli i bilen, så jeg ser deg. - Ok.

Takk, mamma.

Se! Noen kjørte nok mot rødt og fikk hele styrken etter seg.

- Hvor er de når de trengs? - I jobben min er de bestevennene mine.

Sikkert. Men du har vel en bedre venn under disken?

Ha en god dag.

- Det fins mange krek. - Vil du ha noe mer?

Ja. En pakke sigaretter, takk.

- Takk. - Selv takk.

Her, kamerat.

- Vi skulle jo kjøpe pizza. - Det er pizza, vennen.

- Ordentlig pizza. - Det er ordentlig pizza.

Den er nok god, skal du se.

- Faen også. - Mamma, du sa "faen".

- Men "faen", skatt. - Det var du som sa det.

Jeg vet det. Jeg vet det. Ok.

- Trenger vi bensin igjen? - Ja.

- Jeg glemte å tanke. - Hvor mye?

La oss se. Vent litt.

For seks dollar, takk.

Unnskyld.

Hei.

Unnskyld. Ja, jeg vet det. Tilgi meg, vær så snill, Gary.

Hvorfor gjør du sånn mot meg? Jeg klarer det ikke.

Chad venter på meg. Ok?

Ok. Jeg mener det, Gary. Hold opp.

Vær så snill, slutt! Det var du som forlot meg!

Unnskyld. Unnskyld.

- Da spiser vi pizza. - Holder det til Roy?

Hvem er Roy?

Herregud. Vær så snill, ikke skad oss! Gå ut av bilen vår!

- Jeg skader ikke deg eller gutten. - Vi har ingen penger.

Jeg vil ikke... Jeg vil ikke ha pengene dine.

Du har vel en bil? Bare kjør.

Rolig og forsiktig. Bare kjør.

Skal du virkelig se så nøye på meg?

Det kan være sunt å la være.

- Jøss. - Herregud, du blør. På hånden.

Det fins et førstehjelpsskrin under setet.

- Det er for ulykkestilfeller. - Det er ikke mitt blod, frøken.

- Hvem sitt er det, da? - Blod, rent generelt.

- Som en general? - Moro. For en søt unge du har.

- Pappa er i hæren. - Sier du det?

- Hvor er han i kveld? - Han er hjemme.

Vi dro for å handle noe å spise.

Hva kjøpte du? Få se. Se her.

To hjemmelagede pizzaer. Litt av et festmåltid for dere tre.

Du kunne ha bedt naboene. Jeg tøyser bare.

Ser du parken der framme? Stopp der, takk.

Ja vel. Jøss.

Her.

Hei, kamerat. Jeg kommer straks.

Det ordner seg.

Herregud.

Det er Roy. Kom du deg helskinnet dit?

Hva?

Helvete. Faen også.

Det skjedde med meg også. Veisperrer overalt. I hele jævla byen.

Nei, bli der! Det tar seks timer. Jeg kommer.

Bli der. Ja.

Det er ingen fare. Det ordner seg.

Hei, gutt. Sett deg i baksetet!

Gjør det.

Hopp inn. Sånn, ja.

Ren og fin. For en lykkelig familie vi er.

- Hvor fører du oss? - Det er jo du som kjører meg.

- Finner du fram til motorveien? - Jeg tror det.

- Finner du veien? Et enkelt spørsmål. - Ja, det gjør jeg.

Bra. Jeg misliker vingling.

Hopp over " kanskje", "jeg tror ikke det" og " sannsynligvis". Forstår du?

Ja. Det er litt morsomt.

Terapeuten min sier at jeg vingler for mye.

- Jeg gjør det. - Bare kjør til motorveien.

- Mamma. - Ja, skatt?

Gråter du igjen?

- Gråter noen? - Mamma.

- Jeg gråter ikke. - Du har rett, mamma gråter.

Hvorfor gråter du?

Chad sa at du gråter igjen. Hvorfor sier han det?

- Hva heter mammaen din? - Lorraine.

- Faen. - Mamma, han sa "faen".

- Ikke si sånt. - Du sa det.

Unnskyld. Jeg ber om unnskyldning. Lorraine er et vakkert navn.

- En av mine nære het det. - Jaså?

Hun var intim med min bakdel under oppveksten min.

Hun og kjeppen hennes.

Ingen fare, du forstår det nok ikke. Det var mitt problem.

- Mamma forstår vel? - Ja.

Det er en spøk. Lorraine, bakdel, hale?

- Forstår du? Hva heter det? - En ordlek.

En ordlek, heter det.

Moren din er smart. Håper hun er bedre mamma enn min.

Var mamma slem mot deg?

Unnskyld.

Bare finn motorveien.

Å. En veisperring.

- Ser du den? - Den er for min skyld.

- Jeg snur. - Gjør som jeg sier.

Ta det rolig og kjør. Vi er en lykkelig liksomfamilie.

Vi kjører igjennom smilende. Ok? Ta det rolig.

Bare kjør.

Rolig, Lorraine.

- God kveld, folkens. - Hva skjer, konstabel?

Noen bankranere er på frifot. Ingen fare, vi får nok tatt dem.

Skal dere forlate byen? Hvor skal dere?

Noen avkjøringer bort til den nye grillen. Har du vært der?

Ja, den er god. Jeg trenger å se legitimasjonen deres.

Ikke noe problem.

Har du noe signalement om vi ser noe?

Ikke mye. To hvite menn, en normalt bygget, en kraftig.

Hva har de gjort?

Gått inn i en bank og tatt en masse penger.

Bare ett vitne så noe. En politimann som får operert ut kuler.

- Skjøt de ham? - Jøss.

Så leit. Bare én av dem ble skutt?

Jeg tror at den ene raneren ble truffet.

Så du har vært militær?

Jeg forstår at du har latt skjegget gro.

Kan vi hjelpe til med noe annet?

Bare én ting til.

Dere vet vel at dere bryter loven?

Sønnen deres må ha på seg bilbelte.

- Chad, ta på deg beltet! - Får vi bøter?

Ikke denne gangen. Gutten min, ha alltid belte på deg.

- Det er fikset. Unnskyld. - Ha en god kveld.

Takk.

Kjør!

- Hvorfor sa han at jeg var militær? - Har du vært det? Kanskje det merkes.

Det er en teori, men jeg har aldri vært militær.

Jeg skal vise deg noe. Her er legitimasjonen min.

Et bra bilde. Få se ditt.

- Bildet er så dårlig. Jeg hater det. - Jeg vil se det likevel.

Her er det jo. Hva har vi her?

Aha. Du, gutten. Hvem er det på bildet?

- Jeg og mamma. - Og?

- Og pappa. - Pappa. Ikke meg.

- Unnskyld. - Jeg tar hånd om pengene nå.

Du har verken kontanter eller kort. Hva gjør vi med penger?

- Jeg får betalt på fredag. - Så rart.

- Hva gjør du resten av uken? - Vi klarer oss.

Dere klarer dere på frossenpizza.

Det kunne holdt til brød og peanøttsmør til Chad.

- Ikke bry deg om min oppdragelse! - Hold hendene på rattet!

Hold bilen under kontroll! Har du glemt denne?