The first 200 lines.
VICTORIA HARBOUR-TUNNELEN
Kom her. Jeg tar ham.
Jeg tar ham. Kom så. Du store, Chad. Ikke vær så følsom.
Det var ikke verdt alt det bråket. Eller hva, Alex?
Kom igjen nå.
- Alt i orden? - Han har det bra.
Ja vel, Paul. Seks år, tre banker og 200 millioner dollar senere.
- Gratulerer, Nigel. - I like måte.
Mr. Wagner? Det er på tide å rocke.
- På tide å rocke. - Lykke til, skatt.
ÅPNING
For mange århundrer siden forutså en kinesisk dikter et Hongkong
som glitret som himmelens stjerner.
I dag, ved å lage en undervannstunnel
for å forbinde øya Hongkong med fastlandet og de nye territoriene,
håper vi at vi har brakt den profetien
ett skritt nærmere oppfyllelsen.
Så, mine damer og herrer, Griffith Wagner Enterprises er stolte over å gi
kronkolonien Hongkong Victoria Harbour-tunnelen.
Paul? Sikker på at jeg ikke skal følge deg hjem?
Jeg finner veien hjem uten deg, Frank.
- Det tror jeg på når jeg ser det. - Vi klarer oss.
Du kan ta fri i kveld. Og takk.
Uten deg kunne jeg aldri klart dette.
Stikk nå av, din boms.
Hvis du sier det. Katherine? Ta en titt under forsetet, er du snill.
Et lite tegn på mine følelser.
Jeg aner ikke hvordan Pauls initialer kom på det, men de er der.
Så snilt, Frank. Veldig snilt. Det er billig og uten sigarer, men...
Men...veldig flott. Takk for alt, kompis.
Hei, Frank? Det er nydelig. God natt.
- Frank? Jeg ba deg ta fri i kveld. - Og jeg hørte det høyt og tydelig.
Så det er ikke din bil som følger etter oss?
Nei, det er ik ...
Hva er i veien?
Paul? Hva du enn gjør, så ikke gå ut av bilen, for fanden! Jeg er der snart.
Kom deg ned! Få guttene ned!
Få dem ned!
Ungene mine! Vær så snill! Nei!
Paul!
Katherine!
Paul! Å nei!
Nei! Paul! Herregud!
Herregud!
Ungene mine!
Ungene...
Ungene mine! Hva vil skje med dem?
Det får du aldri vite.
Ta ungene, og kom deg vekk!
Griffith.
SAI WAN BARNEHJEM
25 AR SENERE
BEVERLY HILLS
- Hvordan føler du deg nå? - Det gjør fremdeles vondt.
Å, jeg beklager virkelig.
- Kanskje du burde slappe av nå. - Ja vel.
Fur beina langsomt sammen.
Nydelig. Det går bra.
Å tøye ut er så viktig, vet dere.
På grunn av mine kraftige bein og karatetreningen
kan jeg uten problemer gå ned i spagaten.
Fram og tilbake, fram og tilbake.
Det føles godt.
De er her inne. Jeg er der snart.
- Chad. - Ja?
Beklager. Ikke rør dere.
Overta karateklassen.
Hør her, Frankie. Jeg er opptatt med jentene nå.
Nei, dette er forretninger.
- Overta karateklassen. - I dette antrekket?
Tre!
Klasse!
Vi har et lite problem. Klasse!
- Jackie? Hva er i veien? - Ikke noe problem.
Det er den nye fyren.
- Står til? Alt ok? - Ja.
Det må være ham.
Hva er du? Ballettlæreren, eller noe sånt?
Ja, jeg danser, ja. Og driver litt med karate.
- Karate, hva? - Vis meg et av spesialsparkene dine.
- Vil du se et av sparkene mine? - Ja! Kom igjen.
Fanden.
Chad. Kom opp på kontoret mitt straks.
Hongkong? Onkel Frankie, da. Ta deg sammen.
Vi kan ikke bare ta fri i to uker. Vi har en forretning å drive!
Du har en annen forretning å drive i Hongkong.
Den får dette til å se ut som en jævla hundekennel.
En annen forretning i Hongkong?
Onkel Frankie...
- Dessuten: Jeg er ikke onkelen din. - Du er ikke onkelen min?
Plutselig, etter 25 år, sier du at du ikke er onkelen min?
Niks. Og du ble ikke født i Frankrike.
Jeg oppdra deg bare der.
Flere overraskelser? Som at jeg eier en kolonialbutikk i Zimbabwe?
Chad.
Hør på meg-
Jeg har oppfostret deg fra du var seks måneder.
Som om du var min egen unge.
Har jeg gitt deg noen grunn til ikke å stole på meg?
- Nei. - Så stol på meg.
Vi skal til Hongkong.
Chad. Kom igjen, ta på deg beltet.
Oi! Se på dette, Frankie.
La oss dra på handletur.
Frankie! Se på det der!
Sjåfør? Er det langt igjen?
- Til hotellet. Hvor langt? - Vi skal ikke til hotellet.
Vi skal til denne sjappa først.
Ei fin, lita sjappe. Anbefalt i turistguidene.
Ut. Ut!
Takk.
Hei, Frankie. Hva er dette?
Det er en mah -jong-salong. En blanding av domino og poker.
Prøv en hånd. Jeg skal snakke med en fyr.
Frank. Frank. Frank. Frank.
Vil du bli her, er det greit.
Jeg venter på hotellet. Jeg tar en dusj, barberer meg, og...
- Det blir herlig. - Nei, vi går sammen. Kom her.
Du skal se noe her inne. Kom.
- Chad. Stol på meg. Kom igjen. - Stedet er ræva.
Hei, sjef. Akkurat som du liker den. Veldig varm.
Til din venn også?
Hva er i veien?
- Hva er i veien med ham? - Aner ikke.
- Hva ga han deg? - Penger. Jeg liker Hongkong.
Veldig pent.
Takk.
Hei...
Meg?
Gå nå. Se hva hun vil. Jeg tror hun vil snakke med deg.
Gå nå! Jeg blir her.
Plukket du ut det der selv?
Jeg er imponert.
Og du har klipt håret.
Dette er en flott farge for deg.
- Hva mer har du der? - Hæ?
Silkeundertøy.
- Fortsett. - Flere overraskelser?
Å ja. En stor overraskelse. En enorm overraskelse.
- Se på ham. Hvordan han går. - Han ser ut som deg.
- Hvordan han tok på deg! - Beklager.
Han er helt lik meg.
Meg?
Du, av alle, burde vite at jeg aldri ville gått med svart silkeundertøy.
- Vent, vent, vent. - Se på ham. En soper.
Frank. Frankie.
Hva foregår her?
Chad. Han er broren din.
Se på ham! For guds skyld, se på ham!
Bare ta en titt på ham! Han er tvillingbroren din!
Jeg nekter å tro dette. Broren min?
Ser dere den døra? Dere har begge ti sekunder på å komme dere ut!
Hør nå på hva de har å si.
- Fem sekunder! - Fanden heller, Alex.
Du blir her! Ikke tenk på det engang, kompis.
Ikke tenk på det engang.
Sett deg.
Sett deg.
La oss snakke sammen.
Har du noen gang hørt om en Nigel Griffith?
Som å spørre en fra NY om han har hørt om Trump.
- Hva med Raymond Zhang? - Ja da.
- Hva med ham? - Hva har det med Alex å gjøre?
Det er enkelt. Victoria Harbour-tunnelen
ble bygd av en som jeg jobbet for etter min tid i Vietnam.
Midtveis i prosjektet fikk han pengeproblemer.
Griffith ble trukket inn som økonomisk partner.
Og Griffith fikk pengene sine fra et hemmelig lån
som Zhang-familien hadde gitt ham.
Da tunnelen var ferdig, og min arbeidsgivers entreprenørkunnskaper
ikke lenger var nødvendig, lot de triaden fjerne ham og hans kone!
Men triaden dreit seg ut, for de hadde to sønner.
Babyer! De skulle utslette dem også!
For at de ikke skulle komme tilbake og kreve sin rett.
Du preiker piss.
Paul og Katherine Wagner.
Og deres to sønner Chad og Alex.
- Kan vi finne de to mennene? - Ja vel, vi går på Raymond Zhang.
Har du en hær utenfor, eller hva?
Hørte du hva han nettopp fortalte?
Dette var foreldrene våre! Se på dem!
Jeg hører pisspreik hver dag, kompis. Vil du ha et råd?
Ta de elegante klærne og det svarte silkeundertøyet
og dra tilbake til Disneyland.
Det var det. Det blir vel oss to, Frankie.
Som alltid.
Ja vel.
Vil dere ha skikkelig action, tøffinger?
Vi gjør det.
Dette er nydelig.
- Hva er skyteren til? - Bare i tilfelle.
I tilfelle hva, da?
Der.
La oss hilse på.
Gi!
Jeg nekter å tro dette.
En sleip fyr.
Ja vel.
- De får ikke kjøpt de bilene i Kina. - FN burde gi deg en utmerkelse.
- Kontanter. - Ja.
No comments yet. Be the first to leave one.