The Handmaid's Tale

- Løp! - Tidligere...

- Ikke ta henne! - Mamma!

Dere skal tjene De troendes ledere og deres ufruktbare hustruer.

Dere skal bære frem barn for dem.

Kommandanten er kanskje ikke i stand. Vi kan prøve noe annet.

Jeg kunne ikke si nei til Mrs. Waterford.

- Unnskyld. - Helvete!

Du kan hjelpe Mayday. De kjemper imot.

Du tiltales for kjønnssvik.

Dette sjokkerer deg, Emily, men du kan fortsatt få barn.

- Jeg skal ta deg med ut. - Er ikke slike steder forbudt?

- Beklager at jeg forlot deg. - Vi skal få deg ut herfra.

- Ingen kommer seg ut av Gilead. - Ikke la dem knekke deg.

Ta deg sammen, for faen. Du må slåss!

Offred, jeg kan gi mannen din en beskjed.

- Mannen min er død. - Lucas Bankole er i live.

Ser de oss, må jeg til koloniene. Du er trygg som er et Øye.

- Han besvarte våre bønner. - Velsignet være.

Det er ikke ditt. Du er ikke verdig et barn.

Det er datteren min! Hannah!

Så lenge mitt barn er trygt, er ditt trygt.

Nei!

- Jeg vil hjelpe Mayday. - Du må til Jezebel's. Hent en pakke.

Jeg er i Boston. Vi er motstandsbevegelsen.

Fortell politiet hva som skjer. Ikke glem meg. Ikke glem oss.

Velkommen til Ontario. Har du familie i Canada?

- Gi meg Angela. - Hun heter Charlotte, jævla løgner!

Det fins ingen større synd enn å skade et barn.

Straffen er døden ved steining.

Forstanderinne Lydia, vi kan ikke gjøre det.

Beklager, forstanderinne Lydia.

Gå hjem! Dette får konsekvenser.

Du må bli med dem. Stol på meg.

- Hvor føres hun? - Hva er dette?

Dette kan være slutten eller begynnelsen på noe nytt.

Jeg velger å gå inn i mørket...

ellers kommer lyset.

Kom igjen!

Kom igjen!

Hold dere samlet!

Kom igjen!

Stille!

Kom igjen!

Opp med farten!

Kom igjen!

Kom igjen, alle sammen! Få dem ut derfra!

Skynd dere! Fortere!

Kom dere opp!

Opp med dere!

- Alle sikret? - Ja, sir!

Innta plassene!

Med Hans hånd!

Herren deres Gud skal dere elske av hele deres hjerte.

Og Ham skal dere frykte.

Hans bud skal dere holde.

Og Hans røst skal dere adlyde som hans tjenere på jorden.

Hvis ikke vil dere føle smerten i Hans dom.

For slik er Hans kjærlighet.

La dette være en lekse.

Fader vår, du som er i himmelen... Alvorlig talt?

Hva faen er det som skjer?

- Den andre foten. Takk. - Vær så god.

- Hvordan har du det? - Jeg er sulten.

- Det er bra. - Vi har det strålende.

- To skjeer til med yoghurt. Greit? - Mango? Jeg vil ha vafler.

To skjeer til med yoghurt, og ikke babyskjeer.

- Skal du på apoteket? - Ja, jeg må kjøpe Paracet.

Jeg trenger deodorant og batterier.

- Greit. - AA.

Du må signere skjemaet for resepten. Jeg har en måned igjen.

- Ber de faktisk om å få se den? - Ja, det har en linje til ektemannen.

Det er latterlig.

Jeg trenger jo ikke å hente dem...

i det hele tatt.

- Vil du slutte å ta dem? - Jeg vet ikke.

Ja, kanskje...

Kanskje?

- Kom, mamma. - Ok, lille venn.

Ser deg senere.

- Du... - Kom igjen.

Kjære?

Ikke hent dem.

Ok.

- Det er galskap. - Er det?

- Jeg elsker deg. - Og jeg elsker deg.

-Kom, da, mamma -Ikke verst.

Jeg må gå.

- Lukk øynene. Du kikker. - Nå går vi.

- Ha det. - Herregud.

Dere er noen bortskjemte jenter. Noen bortskjemte barn.

Han har gitt dere alt.

Men da Han ba om deres tro, nektet dere.

Dere har blitt fortalt Guds vilje, -

men dere tror at dere vet bedre.

Opp med armen.

Dere sier: "Jeg vet bedre enn Gud selv."

Han elsker dere. Han beskytter dere.

Husker dere ikke hvordan det var før?

Nå er dere trygge.

Jenter, det er mer enn én type frihet.

Det er "frihet til" og "frihet fra".

Da anarkiet rådde, fantes det "frihet til".

Nå er dere gitt "frihet fra".

Det er en gave fra Gud.

Ikke undervurder den.

Hva?

Offred har en hemmelighet.

En gledelig hemmelighet.

Hun har blitt fylt av Hans guddommelige lys.

La oss si: "Velsignet være Hans nåde."

Velsignet være Hans nåde.

Hvordan tar vi imot et mirakel?

Klynker vi som syke hunder?

Velsignet være Hans nåde!

Velsignet være Hans nåde.

Velsignet være Hans nåde, så sannelig!

Få av henne de våte klærne.

Under Hans øyne.

Ingenting er som varm suppe på en regnfull dag.

Forsyn deg.

Du spiser for to.

Jeg er ikke sulten.

Liten appetitt er vanlig de første ukene.

Vi får bare gjøre vårt beste.

Du har litt av en opplevelse i vente.

Vi skal se til at du får alt du trenger.

Mye hvile, sunn mat, frisk luft, mosjon.

Du må bare være ei flink jente.

Det klarer du vel?

Jeg skal prøve, forstanderinne Lydia.

Det blir vel ikke mer dramatikk?

Slikt tullball, slik sløsing med energi.

- Og for hva? Ingenting. - Janine er ikke ingenting.

Nei, det er hun slett ikke.

Tror du at du har hjulpet henne?

Hun kunne ha møtt Gud fort, omgitt av vennene sine.

Venner steiner ikke vennene sine til døde.

Janine er på vei til koloniene.

Hun kommer til å lide på grunn av deg.

Alle tjenerinner som har fulgt din ulydighet, -

må ta konsekvensene, men ikke du.

Du er med barn. Du er beskyttet. Men det vet du.

Du er så modig, hva?

Du er trassig, men risikerer ikke noe.

Spis.

Jeg er ikke sulten.

Da får du spasere.

Velsignet aften, Ofwyatt.

Ofwyatt hadde det vanskelig hjemme. Hun var veldig trassig.

Hun drakk avløpsrens. Forferdelig.

Ofwyatt satte barnet sitt i fare. Slikt kan vi bare ikke godta.

Offred... Hvis du velger å være vanskelig, -

blir jeg tvunget til å ta grep.

Ni måneder kan føles lenge.

Velsignet være frukten.

Må Herren åpne den.

Så... Skal vi finne noe å spise?

- Ja, forstanderinne Lydia. - Utmerket.