Non Negotiable (No negociable)

ÅPEN

- Hei. Står til? God morgen. - Jeg har venta på deg.

Jeg er så lei for det. Det var ingenting vi kunne gjøre.

- Takk. Hvor mye skylder jeg deg? - Ingenting.

- Mener du det? - Det var så enkelt, så. Se.

- Vær så god. Ha det godt. - Takk.

STENGT

Hvordan går det?

- Det er gjort. - Tiden er inne

for å få slutt på den ekle tankegangen om at vårt land bare tilhører en minoritet.

Vi skal øke investeringene i vitenskapelig og teknologisk forskning!

Araiza!

Vi skal sørge for helsehjelp til alle!

Jeg lover at alle mine valgkampløfter

kommer til å bli virkelighet.

Det har dere mitt ord på!

- Araiza! - Vi er klare.

- Er hun sammen med noen? - Kan ikke si det. Hun er pasienten min.

- Han er helt ødelagt. - Å?

Ja. Ringte meg og gråt. Vil kjøpe motorsykkel.

Å nei. Så typisk.

Jeg klarer ikke å forstå at Beatriz holdt ut så lenge med ham.

- Hun er Micas mor. - Nei, det er hun ikke.

Nei. Hun er ikke Micas mor.

Du sa "Beatriz".

Når du vil snakke om Micas mor uten at jeg vet det,

- kaller du henne "Beatriz". - Det er ikke sant.

Ikke Micas mor, men ikke et ord på skolen.

- Sparka de engelsklæreren min pga. det? - Slutt, Juana. Bytt tema.

Å nei.

- Beklager. Jeg må ta denne. - Nei.

- Alan. - Et øyeblikk.

- Hva skjer? - Be... Bender.

- Hva skjer, sjef? - Ingenting.

- Ingenting? Han svetter skikkelig? - Og han stammer veldig.

Ok. Er på vei.

- Nei. - Nei, vi fikser det. Trenger ikke komme.

- Hvor lenge har dere vært der? - I tre timer.

- Ok. Jeg er på vei. - Nei, Alan.

Plikten kaller.

- Utrolig! - Er det gisler, pappa?

Hva tror du, vennen?

Alan!

- Går det bra? - Nei!

Du bak der. Går det bra?

- Ja, pappa. - Ok.

FORHANDLINGEN

Hvem tar med Juana på svømming? Har en pasient.

- Det går fint. - Her, ja, men når vi kommer hjem...

- Skal du bruke hvite løgner, pappa? - Det er hemmelig.

- Har ikke tid. Du kjenner faren din. - Hva gjør du her, Bender?

Er her for å hjelpe. Glad i deg!

Tenk hvor lite hensyn han tok til meg!

Det kan ikke fortsette sånn. Det går ikke. Dette må ta slutt.

- Vi fikser dette. Alt er under kontroll. - Ok.

Oppdater meg, Menéndez. Hva skjer?

Den...

- Den... - ok. Ro ned.

Pust. Pust inn. Pust ut. Ok, nå kan du si det. Ingen stamming.

- Den... gisseldama er... mora hennes. - Denne damens mor? Hva skjer?

Han har mora mi der inne. Han skal drepe henne.

Hvem er "han"?

- Ektemannen min. - Hva heter han?

- José. - José? Ok.

- Rolig. Dette ordner seg. - Al...

Hei!

- Hei, José. Jeg heter Alan Bender. - Hvorfor i helvete sender de en purk til?

- Herlighet. Ser jeg ut som en purk? - Stopp!

Jeg er forhandler fra Spesialstyrken.

Jeg er den eneste som kan hjelpe deg. Hva er det som foregår?

"Klarer ikke å slutte å tenke på deg."

"Hva har du på deg?" "Har fyren dratt?"

Jeg skulle drepe henne, men hun slapp unna!

Rolig, José. Dette finner vi ut av.

- Har du hund? - Ja.

- Hva heter den? - Dotten.

Dotten. For et søtt navn.

Det er flotte videoer i appen, også lærerike videoer.

Empati kler deg ikke.

Uansett hva som skjer, så blir du her. Ok?

- Jordskjelv? - Skjer ikke.

- Hvordan vet du det? - Jeg bare vet.

- Au! - Hører du meg?

Jeg kommer!

Du har tre alternativer.

Første alternativ er at du skyter.

Du er omringet av politi, José. Skyter du, er du død.

Andre alternativ er å ikke skyte. Da er du fortsatt død.

Politibetjentene er sultne. De mister tålmodigheten. Stol på meg.

Det fins ikke noe farligere enn sultne politibetjenter.

Og alternativ nummer tre er at du overgir deg.

Beklager, ok? Beklager. Jeg må ta denne.

Hei. Visste du at du kan få mer data i abonnementet ditt? Ta kontakt...

José. Det er riksadvokaten.

Hun sier at hvis du overgir deg nå,

kan advokaten redusere dette til en enkel voldshendelse.

Da får du et par måneder med psykiatrisk behandling,

og det er det. Så går du videre i livet. Tenk over det, José.

Dreper du svigermora di, beholder den kjerringa alt.

- Huset og bilen din. - Det er en lastebil.

Akkurat. Da beholder hun lastebilen. Og Dotten.

Nei... Ikke Dotten.

Ikke Dotten, nei.

- Ikke Dotten! - Rolig. Jeg vet det, José.

- Han er ingen dårlig mann, bare sjalu. - Han er giftig, Rosa.

Han bures inne i årevis. Lov å ikke gå tilbake til ham.

- Du var kjempeflink. - Takk, Menéndez.

Jeg er en idiot.

Nei. Ikke vær så hard mot deg selv. Du lærer, kommer dit.

AMBULANSE

- Skal vi ta oss noen? - Øl.

Det klarer du å uttale, ja.

Husker du at jeg sa at jeg ikke ville ha noe med datingapper å gjøre?

Se på denne kjekkasen!

På første date dro jeg til leiligheten hans.

Det var musikk. Vi drakk litt vin.

- Hvordan går det med apatien? - Bedre.

Jeg føler meg bedre, mer påskrudd og friere.

Vet du hva? Jeg har aldri tillatt meg å gjøre noe sprøtt.

Og nå er jeg som rene turneren.

Han ber meg om å gjøre ting... Han bandt meg til sengen her om dagen.

Kunne ikke røre meg. Han fikk gjøre som han ville.

Godt at medisinen fungerer, Jimena.

Jeg har en prøve på en ny versjon av samme medisin.

- Unnskyld meg. - Nei!

Turner? Jeg skjønte ikke.

Jeg aner ikke hva som skjedde der.

Jeg visste at det var Micas mor.

De lot lysene stå på igjen!

- Hei, vennen. - Herregud. Du skremte meg.

- Hva gjør du her? - Jimena fant Juana på badet.

- Fant Jimena Juana på badet? - Jeg fant ingen barnevakt.

- Du fant ingen barnevakt? - Og pasienten fikk sammenbrudd.

- Fikk hun sammenbrudd? - Slutt å gjenta det jeg sier, Alan.

Hva? Jeg gjentar ikke.

- Snarere tvert om. - Du gjentar alt jeg sier.

Gjør jeg det? Gjentar?

Det var ikke meninga. Jeg merka det ikke.

- Du er opprørt. - Ikke sett merkelapp på følelsene mine.

- Det gjør jeg ikke. - Ikke kontroller situasjonen.

- Hva? - Hør her. Snakk med meg.

Det er det jeg gjør, jo. Jeg snakker med deg.

- Ok. - Ok.

De fant ut at jeg behandlet en av mødrene.

De kasta meg ut av foreldregruppa. Jeg kan miste lisensen som psykiater.

Beklager. Hvordan har du det? Hvordan var din dag?

Min? Den var fin. Redda gisselet, og...

Jeg driter i gisselet, Alan!

Ok. Her er det tre alternativer.

Jeg ser to. Parterapi eller skilsmisse.

- Hva? - Du sover på sofaen.

Seriøst? Nei... Victoria.

Har du sovet på sofaen igjen?

María Luisa, slutt...

- Hei, vennen. - Hei, pappa. Se.

- Jeg ser. Fint. - De matcher.

- Vet du hva? - Hva da?

- Micas mor har det bedre. - Å?

Ja. Nå driver hun med turn, og så er hun kjempeflink til det.

- Turn? - Turn, ja.

- Jeg vil ikke begynne på en ny skole. - Nei, vennen. Ikke tenk på det.

Slapp av. Det tror jeg ikke blir nødvendig.

Hva er det til frokost?

- Egg. - Hva slags egg?

Egg og egg.

Åtte til, ellers må du ta mer.

- Hvis du bærer meg. - Du elsker dem.

- Du må bære meg. - Stramm magemusklene, nå.

- Jeg gjør det! - Si det til mora di. Kom igjen.

- Jeg har vondt i foten. - Én og to. Fire til.

- Klarer ikke. - Du er nesten ferdig. Kom igjen.

- Hei. - Sånn, ja.

- Han liker ikke å bli båret. - Slutt.

Beklager.

- Jeg beklager. - Ikke hør på ham.

Kom igjen. Vi fortsetter.

- Kjør. - Ok.

Ti, ok? Stram magemusklene. Ut med brystet. Det vet du. Kjør.

- Hvordan går det? - Én.

Ikke kjempebra, som du vet.

- På kvelden er jeg engstelig og urolig. - Så synd.

En kollega kan ta deg imot gratis.

- Det går bra. - Hva følte du?

Hendene mine ble svette. Hjerteklapp. Fikk ikke puste.

- Panikkanfall, Nico. Jeg sa jo det. - Vet ikke. Det var fælt.

Det skjedde aldri før, ikke før jeg flytta hit. Tre til. Kom igjen.

Pust. To til. Stram deg opp.

- Ok. Du må hjelpe meg å tøye. - Stram. Kom igjen. To.

Jeg ringte dr. Socorro.

Hun har tid i dag kl. 18.30. Funker det for deg?

Hun satte av tid til oss. Er ikke det flott?

- Jeg har alt sagt ja. - Så bra, da.

Dette blir veldig bra for oss.

Hva med Juana?

- Må hun bli med? - Ja.

Det er viktig for henne å gå i voksenterapi,

sånn at hun ser at faren driter i jobben til mora.

- Vi spør María Luisa om... - "Vi." Støtter du meg?

Takk. Skal vi gå sammen?

María Luisa!