Fargo

DETTE ER EN SANN HISTORIE

HENDELSENE FANT STED I MINNESOTA I 2010

PÅ OPPFORDRING FRA DE OVERLEVENDE HAR NAVNENE BLITT ENDRET

AV RESPEKT FOR DE DØDE FORTELLES RESTEN SLIK DET SKJEDDE

- Vil du ha brus? Sprite eller noe? - Nei.

Dette er betjent Gloria Burgle, Meeker County Sheriff-

- med et avhør av Emmit Stussy 16. mars 2011.

Jeg er nysgjerrig på noe. Huset ditt er en time unna.

Det er tre St. Cloud-politistasjoner nær kontoret. Hvorfor kom du hit?

Du ga meg kortet ditt.

Ok.

Jeg har mange spørsmål, men kanskje du bare bør begynne.

Jeg vil være klar på noe.

Kommer det noen som hevder de er advokaten min, ikke slipp dem inn.

- Som hvem? - Hvem som helst.

Jeg sier at jeg ikke vil ha noen kontakt med verden utenfor.

Ikke stol på noen som kommer, om de kommer, noe de kanskje ikke gjør.

- Han hadde rett. - Hvem da?

Ray. Jeg lurte ham.

Eller, ikke lurte, men...

En løgn er ikke en løgn om man tror at det er sant. Mener du det?

Det er ikke min historie.

Jeg mener det.

Jeg gjorde vel det. Jeg vet ikke hva jeg tror nå.

- Han spilte tennis. - Ray?

Faren vår. På klubben sin. Uansett vær, hver lørdag.

Han hadde det alle fedre har etter 30 år med sokker-

- der håret forsvinner, så han var hårløs fra leggen og ned.

Jeg var i oppkjørselen og kastet en ball mot huset. En tennisball.

Jeg fikk ikke gjøre det, men han var borte, så...

Og Ray var nok på kjøkkenet. Han spiste alltid. Skikkelig lubben.

Og så kom far hjem.

Han hadde en gammel Mercedes med dieselmotor. Man hørte den komme.

Så jeg gjemte ballen. Han kjørte inn.

Det hadde ikke gått ti sekunder siden han kom ut, og så falt han om.

Et øyeblikk vinket han, det neste falt han som om lyset ble slått av.

- Jeg drepte ham. - Faren din?

Ray.

Først lurte jeg ham, så drepte jeg ham.

Som om ingen dager hadde gått, én ting skjer, så en annen.

Som man slår en tennisball frem og tilbake.

- Hvor drepte du ham? - I stua i den fæle leiligheten hans.

Han hadde et innrammet puslespill på veggen som en stolt seksåring.

Julaften.

Tror du det er et spesielt helvete for de som dreper kjære på julaften?

Jeg ville ha frimerkene. Far ga meg en bil, men jeg ville ha frimerkene.

Hvilken 17-årig gutt vil ha frimerker når han kan ha en rød Corvette?

Og Ray var en lubben gutt. 15 år, aldri hatt sex, aldri rørt ei jente.

Så jeg sa...

...at bilen var som en magnet. Som kattemynte for pusekatter.

"Kommer du på skolen på mandag i denne, er det gjort."

Han bønnfalte meg. "Emmit, vær så snill."

"Ta frimerkene, gi meg bilen." Som om det var hans idé.

Hva er det gamle sitatet igjen?

"Djevelens beste knep var å overbevise verden"-

"at han ikke eksisterer."

- Hvordan gjorde du det? - Jeg skar over halsen hans.

Forblødning kalles det. Dødsårsaken. Men nøyaktig hvordan gjorde du det?

Det var ett frimerke igjen.

Jeg solgte resten og brukte pengene til å komme i gang, men beholdt det.

Jeg hang det på veggen som om det var min første dollar.

Jeg tenker på det fra hans synspunkt. Broren min.

Som en torn i øyet hver gang han...

For jeg vant. Skjønner du? Jeg vant.

Han brukte dagene sine på å se drittsekker pisse på skoene hans.

Så jeg gikk til ham og sa: "Nok er nok."

"La oss legge denne dumme feiden bak oss." Så ga jeg ham rammen.

Men han var sint og prøvde å gi den tilbake, så ble rammen ødelagt.

Litt glass stakk seg fast i halsen hans.

- Slo du ham med det? - Nei. Jeg mente ikke å...

Det var bare et sånt usannsynlig øyeblikk.

Jeg sier ikke at det ikke var drap.

Jeg har drept ham i 30 år. Det var bare da han falt.

- Jeg vet ikke om én er nok. - Jeg har plukket ut en til nærmere.

Det viktigste er at han signerer papirene.

Vi må få ham ut av stasjonen før han snakker.

- Jeg kan overvåke radioen. - Nei, vi flytter og går til fase 4.

Å, faen!

Hallo?

Jeg håper du har sjekkheftet klart.

- Hvem er dette? - Du først.

Frue, det er latskap å stjele fra noen uten å vite hva de heter.

Ja, det er det jeg er. Lat.

Swango. Vaneforbryteren vår.

Bingo, Mr. Caymanøyene XXJJ19462SK.

Eller skal jeg si Sveits ZZ91482S?

Nei, kontonumre betyr ingenting uten passordene-

- og svaret på seks sikkerhetsspørsmål.

Var det seks? Takk, jeg trodde at det var fem.

- Hva ønsker du? - Navnet ditt, til å begynne med.

V.M. Varga.

Hva står V.M. for?

- Hvor mye og hvor? - Det stemmer ikke alfabetisk.

Skal du være frekk, går jeg og tar en hvil.

To millioner. Lobbyen på Clarion Hotel kl. 16.00.

Kom alene.

Fin genser.

Det er en strikkejakke.

Lopez.

- Hallo? - ...kom hit.

- Hallo? - Det er meg. Det er Gloria.

- Hei, jeg tenkte på deg. - La meg spørre deg om noe.

Det er så rart. Jeg er på en ny sak fra i morges, et drap.

- Du gjetter aldri hva offeret heter. - Da du snakket med Goldfarb...

...ga hun deg et alibi for Emmit...

Ja. Vi snakket i 20 minutter. Hyggelig dame, sofistikert.

Hun sa at de hadde vært der siden kl. 18.15, kanskje 17.55.

Hun, Mr. Feltz og Mr. Stussy. Som jeg sa, du gjetter det aldri.

- Saken er at han har tilstått. - Hvem da?

Emmit. Han kom inn og fortalte alt. Han oppga også drapsvåpenet.

Så hvorfor ga hun ham alibi når han sier han er skyldig?

Det er et vanskelig spørsmål. Kanskje du bør spørre henne selv.

Ja. Vent, du sa noe før om et nytt drap?

Ja. Fyrens hals ble skåret opp. Vi fant glasskår på linoleumen.

En tannlege som bor i en fin, rolig gate. Navnet hans er-

Marvin Stussy.

Ok...

Ok.

- Hei sann. - Hei. Jeg tok med burgere.

- Så snilt av deg. Kjørte Ron deg? - Nei, jeg tok bussen.

- Hvordan går det? - Bra.

- Jeg tror jeg kan få løst dette. - Å ja?

Jeg tenkte å kjøre opp til innsjøen og padle i kano, som da du var liten.

- Mamma... - Jeg vet det, men det blir gøy.

- Jeg vil heller til kjøpesenteret. - Kjøpesenteret?

- For å henge med venner. - Å, jeg tenkte på oss.

- Ok. - Nei, om du vil til kjøpesenteret...

- Innsjøen høres... - Jeg vet at du ikke er liten.

Du er praktisk talt voksen.

Telefon til deg, sjef. Betjent, mener jeg.

- Hei, Nathan. - Hei, Donny.

Burgle. Hei. Takk for at du ringer tilbake.

Det hadde vært fint. Det ville hjelpe meg.

Flott. Vi sees da.

Jeg sjekker Emmits alibi-vitne.

Pokker, jeg tror at jeg endelig kan få løst dette.

Hva har vi?

Offeret er en hvit mann i slutten av 50-årene.

Kona fant ham på kjøkkenet.

Herregud.

- Fingeravtrykk? - Ja. Vi fant et på kjøleskapet.

Idioten fikk lim på fingeren og tørket det av på døren.

- Hva heter han igjen? - George.

Etternavnet hans, idiot.

Stussy. George Stussy.

- Donny. - Ja, sjef?

Kom hit, så jeg slipper å rope.

Herregud...

Jeg tror at han bæsjet.

Sjekk med St. Cloud. Se om de fant fingeravtrykk.

- Det var en nedstikking. - Jeg vet det.

- Knust glass, ikke sant? - Ja.

Dette er kvelning, akkurat som Burgles far.

Jeg tror han veksler drapsmåten for å villede oss.

- Hvem da? - Drapsmannen.

"Drapsmannen", i entall?

Han må virkelig hate Stussyer.

Sjef. En nabo så en rødbrun Cadillac som kjørte like før kona kom hjem.

- Så hun nummerskiltet? - Det kan du skrive opp.

Det var på tide.

Mrs. Goldfarb, takk igjen for at du kom.

Jeg var veldig klar sist. Du vet vel at minner svinner?

Det går nok bra. La oss snakke på kontoret mitt.

Jeg sjekker bare noen ting. Det har vært litt utvikling i saken.

- Og dette er et drap? - Ja, frue.

Mr. Stussys bror Raymond ble drept i sitt eget hjem.

Hvorfor spiste du middag med Mr. Feltz og Mr. Stussy den kvelden?

Det var... Vår felles venn presenterte oss.

- Hva het han? - Buck Olander. Bankier i St. Cloud.

- Så det var forretninger? - Jeg er ny i byen...

...og Buck presenterte meg for noen folk.

- Ny fra hvor da? - Har det noe å si?

St. Louis.

Og du vet hva som skjedde med Mr. Feltz? Sykdommen hans?

Jeg hørte om det. Quel dommage. En ulykke kommer sjelden alene.

Iblant gjør den det.

Det er et ordspråk.

"En ulykke kommer sjelden alene." Som: "Penger spart er penger tjent."

Du sa at Mr. Feltz og Mr. Stussy kom hver for seg.

- Ja, jeg tror det. - Hvem kom først?

Mr. Feltz.

Og hvor snart etter...

Hvor snart etter...?

Unnskyld meg et øyeblikk.

- Hva skjer? - Jakten er over.

- Var det en jakt? - Ja, i 30 minutter. Spennende.