Criminal Record

- Tusen takk for at du kom. - Bare hyggelig.

- Men det er ingenting som er gratis. - Leo.

- Ok? - Jeg...

Jeg fortalte det vesentlige på vei hjem.

Det virker interessant. Så... Denne mannen...

Takk. Hvem vil påstå at Rioja og nevropsykiatri ikke går sammen?

Takk. Han er vel en mann?

Han kommer til bevissthet etter en bilulykke og...

Han hevder at han ikke husker noe.

Han husker ingenting fra han går inn i leiligheten til han våkner på sykehuset.

Men så husker han alt og tilstår?

Men etter det jeg forstår er det vanskelig nevrologisk sett.

Hippocampus... det området av hjernen hvor vi lagrer og henter minner,

er formet som en belgfrukt.

Belgfrukt?

Som en bønne, som krymper etter traume og gjør det vanskelig å huske.

Hvordan klarte Errol å gjenkalle minnene til en detaljert tilståelse?

- Dette holder henne våken om natten. - Ok.

Vi pleier å se på minner som noe vi kan stole på, som videoer fra fortiden.

Men det er mer nøyaktig å se på dem som oljemalerier.

Man går tilbake. Man maler over dem, igjen og igjen.

Det gjør også andre.

Så andre mennesker kan redigere minnene dine?

Ja. Du kan høre om det på podkasten min.

Det høres usannsynlig ut.

Jaså, June? Ok. Kom innom laboratoriet mitt en dag.

Jeg kan hacke minnene dine.

Få deg til å tro at vi er gamle venner. At vi klinte i bestemors trehytte.

- Bestemor har ikke ei trehytte. - Sikker? Hva om du fikk se et bilde?

Når et minne har blitt malt om igjen...

UKENS STJERNE

...har du bare tilgang til den siste versjonen. Ikke originalen.

UKENS STJERNE GRATULERER

Dersom det er traume, har ikke folk nødvendigvis tilgang til sine egne minner.

Er det mulig at noen plantet et falskt minne i Errols hode?

Ja, i teorien er det det.

Enklere enn du tror.

- Hun liker deg. - Jeg liker henne.

- Nei, nei. "Liker", liker. - Hva?

Du er så gammeldags.

Nå forstår jeg. Jeg føler meg ganske smigret, faktisk.

- Er ikke du etterforsker? - Ti stille.

Hun ble sjarmert av deg. Hun har god smak.

June.

Du vet du kan si alt.

Jeg er alltid på din side, selv om det ikke alltid virker sånn.

Jeg vet det.

ANTALL POLITIBETJENTER UNDER TILSYN ØKER

ØKNING AV HØYREEKSTREM KULTUR BLANT POLITIET

ØNSKER GRANSKING AV POLITIBETJENTER

SPØRSMÅL OM TILKNYTNING TIL COMBAT LEAGUE

Jeg har tenkt litt på deg.

Jaså?

Har du tenkt litt på meg?

- Clive. - Ja?

Får jeg stille et spørsmål? Men det må bli vår lille hemmelighet.

Greit.

Combat League.

Du ble medlem som tenåring. Stemmer det?

Jeg vil vise deg noen bilder, og jeg ber deg om å si ifra

om noen av dem var medlemmer av organisasjonen.

Forstår du?

Politi.

- Hva er dette? - Bare si det.

Nei.

Sikker?

Ikke mulig.

Jeg så ham iallfall aldri.

Og ham?

Eller ham?

Kjente du ham?

Ja.

Alle kjente Tony.

Tony Gilfoyle.

Jeg er kriminalbetjent June Lenker fra Dalston Lane.

Kan du ta den kassen for meg?

Beklager at jeg forstyrrer. Jeg vil ha litt hjelp, men det er litt problematisk.

- Og den også. - Den...

Et vitne nevnte navnet ditt i forbindelse med en etterforskning.

Kan du sette den oppå den? Jeg må få plass til rullestolen.

Det blir hevdet at du var medlem av en politisk organisasjon.

Som du vet er medlemskap i politiske grupper

forbudt for betjenter i tjeneste, men dette var Combat League.

Det er en nynazistisk gruppe. Også kalt for Bloodline.

Er du, eller har du vært, medlem av gruppen?

Er Roy Chambers lederen ved Dalston Lane? Jeg tror jeg ringer ham.

- Fortell om Errol Mathis' tilståelse. - Her er det.

- Fortell, så glemmer jeg det jeg har hørt. - Jeg hører du er en bølle.

Saken med bøller, som mamma pleide å si, er at man ikke må gi dem en mulighet.

Man må se dem i øynene og be dem dra til et visst sted.

Som deg? Jeg driter i hva du tror. Ha det bra.

- Ja, hallo. - Hei, kompis. Hør her.

Det er ikke gode nyheter.

Faen heller. Hun har vært der. Vært hos Tony. Hun har...

Kom igjen. Gå forbi.

- Hun er ute etter oss. - Hvordan havnet du i dette?

Han er syk. Han fortjener bedre. Etter alt han har gjort.

Jeg har kontrollen, Kim. Seriøst.

Tony støttet oss.

- Han fortjener at vi tar i et tak. - Dere kaver hverandre alltid opp.

Hei.

- Der er han. - Du har pågrepet noen. Hva er problemet?

Det er ingenting. Jeg er her angående en leilighet.

En hybel for en venn. En som heter Patrick.

Det bør holde til depositum.

- Holder det med i morgen? - Ja.

Jeg har bilder fra et besøk Hegarty gjorde her i forrige uke.

Han var i minibanken og tok ut en ganske stor bunke først.

- Pokker. Følger du ham, Sonya? - Hvorfor er du så redd?

- Jeg kan ikke spionere på kolleger. - Det stopper ikke oss.

- Hva med Tony Gilfoyle? Vi... - Hegarty oppfører seg rart.

Det vet vi. Hva med all kjøringen?

Hva skal han med så mye penger? Endelig har vi noe.

Hva? Han drar til en teppebutikk?

Dop, ikke tepper, June. Det drives av en som heter Miras Mansur.

De er langere. Grossister, egentlig. Store mengder med heroin.

Hegarty er stamkunde.

Jeg må på jobb.

Du vil ikke se det.

Enten presser noen ham for penger, eller så har han en bigeskjeft.

Du sa det jo selv, June. Han er truende til alt.

- Hei. - Kom og få.

- Gi meg godteri. - La meg få.

Sånn.

Denne gutten. En merkelig unge.

- Motbydelig! - Det er munnen din.

- Du har aldri brukt en tannbørste. - Du er...

- Politi. - Hendene langs siden.

Av med sekkene. Snu dere.

Hva skjer?

Hva er dette?

- Pokker. - Ikke mitt.

- Lå det bare i sekken? - Dere to kan gå.

- Gå. - Gå.

Jacob? Hvor er nummer sju? Jacob?

Jeg ville lagt bort den om jeg var deg.

- Hva har vi? - Plukket ham opp på Harpes Lane.

Stå bak linjen.

- Forseelse? - Besittelse i salgsøyemed.

Jaså?

Ja vel.

- Navn. - Jacob Taylor.

Kom fram.

Skriv ned navn og nummer til tre personer du vil ringe. Du kan bruke mobilen din.

Kom igjen.

Ok.

Kom igjen, mamma.

Personen du ringer er ikke tilgjengelig. Prøv igjen senere.

Personen du ringer er ikke tilgjengelig. Prøv igjen senere.

Noen andre du kan ringe?

Hvor er mobilen? Hvor? Herregud.

Hvor pokker er den?

- Hallo? - Jeg er arrestert, bestemor.

- Hva? - Kan du hente meg?

- Hvor er du, vennen? - Politistasjonen.

Gi meg adressen. Jeg kommer. Jeg kommer og henter deg.

- Får jeg gå nå? - Gå tilbake.

Forstår du at jeg skal sette deg i varetekt?

Ok. Føttene på merkene.

Unnskyld.

Kom igjen, Jakey. Ta telefonen.

- Hei. - Hvor er du?

- Jeg har ikke hatt signal. Hvordan det? - Hvor er Jacob? Han er sen.

- Har du prøvd å ringe? - Seks ganger.

- Og skolen? - Han dro til vanlig tid.

Jeg forstår ikke. Ingenting er viktigere for ham.

Personen er ikke tilgjengelig.

Hendelse ved Mare Road E1.

IC3, gutt, mellom ti og 14. Flere stikksår. Alle enheter.

Det går bra.

Zac?

Hva?

Hei.

Hei. Går det bra?

Jacob Taylor. Den gode nyheten er at han ikke er siktet...

Sønnen min ble registrert med besittelse i salgsøyemed.

DNA ble tatt. Han ble satt i en celle. Alt det uten en voksen ved sin side.

Han prøvde å ringe sine nærmeste.

- Du har gjort ting verre. - Nei, alt jeg gjorde...

- DNA-et hans er i systemet. - Jeg pågrep ham ikke.

Hvem var det som pågrep ham?

- Roskill og Waite. - June.

- Pappa! - Jake! Kom hit.

- Jake. - Unnskyld.

Jeg var med Max og Shakil. Det var ikke mitt.

- Jeg gjorde ingenting. - Ikke si det. Det er ikke din skyld.

- Jeg sverger. - Det går bra.

Unnskyld. Takk.

Og øverst.

Hallo.

Hei. Vi har en Maureen Lenker her som pasient ved akutten.

Det var snilt av deg.

- Mamma. - Ok.

- Takk. - Takk.

Vi må hente Curtis. Politiet pågriper ham stadig.

Pappa er ikke pågrepet.

- De liker ikke håret hans. - Det er ikke han som er på stasjonen.

- Det er... bare en frisyre. Nei. - Mamma, hør på meg.

Du vet at pappa er død, ikke sant?

Ta på deg denne. Det er lenge siden nå.