House of the Dragon: The House that Dragons Built

-Vi dro til mange værbitte steder. -Jeg tenkte: "Hvordan bygge dette?"

-"Det er jo tronen!" -Utrolig spennende.

Den treffer deg gjerne der det gjør vondt.

Det er respektinngytende: "Dette er virkelig alvor."

EPISODE 1 DRAGENS ARVINGER

GAMLE SKAPERE NYTT BLOD

Vi måtte leve opp til de enorme forventningene originalen skapte.

"Game of Thrones" var et kulturelt, fantastisk fenomen.

Dette er en annen historie, fortalt på sin egen måte.

"Game of Thrones" var en unik serie fordi man brydde seg om karakterene.

Tonen er som i "Game of Thrones", men serien gjør sin egen vri.

Dette er vår ferd, og vi må skape mest mulig ut av den.

Det har vært utallige samtaler om:

"Vi tar utgangspunkt i 'Thrones', og så utvikler vi den derfra."

Vi trengte en kombinasjon av gamle skapere og nytt blod.

Presset var høyt. Vi måtte leve opp til standarden forgjengeren satte.

Hvordan skape noe nytt, innenfor "Game of Thrones"-verdenen?

Vi ville ikke lage en ny sesong av "Game of Thrones", men noe nytt.

Det er en underlig følelse: Man får klarsignal til å begynne.

Men er lykkelig en kort stund, og så: "Fader, jeg må jo få det til òg."

DETTE ER ALVOR

Storrådet virket som et godt sted å starte,-

-og den aller første scenen måtte bli vellykket.

Gå, to, tre. Én, to, tre. Én.

Viserys og Rhaenys stod overfor hverandre,-

-og storrådet stemte over arverekkefølgen foran hele hoffet.

Rhaenys føler seg som om hun deltar i en blinddate.

Flott. Paddy, kan du gå ut av bildet? En gang til, men uten Paddy.

Scenen er faktisk filmet i tronsalen.

Vi malte den halvferdige tronsalen grønn og bygget podiet og tronen.

Slik slapp vi å bygge hele Harrenhal som en fysisk kulisse.

-Vi trengte bakgrunnen og tronen. -Så vi bygget den biten.

Resten er skapt virtuelt.

Harrenhal er delvis en ruin.

Omgivelsene man ser utenfor, er helt og holdent spesialeffekter.

Vi så Harrenhal i "Game of Thrones". Nå måtte vi gjengi borgen i detalj.

Vi hentet inspirasjon fra engelske katedraler, som Whitby Abbey.

Og vi tok med detaljer beskrevet i George R.R. Martins bøker.

Salen er enorm, så vi har forsøkt å skape et visuelt inntrykk av det.

Det er respektinngytende: "Dette er virkelig alvor."

Vi brukte en hel dag på scenen der kongen får skrinet.

Skuespilleren som spilte kongen, ønsket ikke å ha noen replikker.

-Han ville ha en taus rolle. -Michael Carter fra "Star Wars".

Jeg måtte jobbe for å bevare roen og ikke sitere Hutt til ham.

Det hele skulle likne en kongelig, overdådig bryllupsseremoni.

Det skulle virke storslått, men i en forfallen bygning.

Jeg håpet virkelig at resultatet kom til å bli bra, tross kulissene.

Og det ble fantastisk. Mye av det var spesialeffekter.

Vi erklærer herved at prins Viserys er utnevnt til arving til jerntronen.

SKARPE GJENSTANDER

I bøkene består tronen av flere tusen sverd.

Min utgave skulle anerkjenne tronen i originalserien.

Tronen ble nær sagt til et teppe av sverd.

Altså kommer tronen til å endre seg senere.

Ryan sa: "Tronen består av sverdene til de beseirede."

Det var viktig: Den er et symbol på Targaryen-dynastiets makt.

Jeg laget en skisse med massevis av sverd.

Datamaskinen knelte grunnet antallet sverd.

Konseptet var flott, men hvordan bygge det?

Vi brukte stålstenger som vi pakket inn i gipsbandasjer.

Mens de var våte, seg de nedover. Sverdene så ut som de var smeltet.

Min største rekvisitt, og den mest gjenkjennelige.

Seks-åtte personer jobbet i fem måneder på den.

Vi kjøpte, laget og støpte minst 2500 sverd.

Og arbeidet måtte være trygt. Det er mange klinger som stikker opp.

Første gang vi så den, stod det plakater der: "Fare!"

De var livredde for at noen skulle snuble og bli spiddet.

Vi måtte endre søylene i tronsalen.

De skulle gjenspeile fortiden.

Vi laget mange skulpturer, før Conrads team overtok.

Så laget de en tredimensjonal modell, før vi støpte dem i full størrelse.

Skissene ser flotte ut,-

-men når de er seks meter høye, blir det store, tomme flater.

Vi ville fylle dem med detaljer.

Vi så på historiene om slagene og dragene til hus Targaryen,-

og hvordan vi kunne gjengi dem.

De gjør et sterkt inntrykk:

Når Viserys sitter på tronen, veier historien tungt på hans skuldre.

De gamle kongene titter ned på ham.

I enden av salen står det en søyle som med tiden skal bli til ham.

Dette viser hvor viktig historien til Targaryen-dynastiet er.

Hele settet ser fantastisk ut: stort, fryktinngytende og stilig.

Det er et av de vakreste settene jeg har sett i mitt liv.

Tronen er svært berømt.

Det å få bygge videre på det bildet alle hadde av den, var fantastisk.

Da jeg fikk se settet, var det et sterkt øyeblikk.

-Tenk at dette hadde vi skapt! -Jeg tenkte: "Det er jo tronen!"

Første gang jeg gikk inn i tronsalen, tenkte jeg for meg selv: "Jøss!"

Det første jeg gjorde, var å sette meg på den.

-Jeg fikk ikke sitte på tronen. -Jeg skulle helst sittet på den nå.

Jeg ville ikke se andre sitte på den. Da fikk jeg lyst til å hive dem vekk.

Vi er i en tid der det ikke har funnes flere drager-

-siden Valyria, da det var tusenvis av dem.

Målet vårt var å skape en verden der drager virkelig finnes.

Dragene er et symbol på en rekke ting.

Hus Targaryen anses å stå gudene nære grunnet dragene.

De spiller en viktig symbolsk rolle.

Far. Har noe skjedd?

Balerion var den siste skapningen som hadde sett Det gamle Valyria.

Både dets storhet og dets lyter. Når du ser dragene, hva ser du?

-Kutt. -En drage.

ANSIKT TIL ANSIKT MED DEN SVARTE SKREKK

Balerion viser dragenes størrelse.

Datidens drager var mye større enn de i "Game of Thrones".

Du ville ikke likt å stå overfor Den svarte skrekk.

Vi laget noen røffe skisser som ble sendt til konseptillustratørene.

Vi 3D-printet en dataskulptur, til god nytte for skulptørene.

Den var fantastisk å få lage.

Den var ni meter lang, så den er diger.

En snarvei man kan ta med så store skulpturer-

-er å la tennene hvile på hverandre, så de danner søyler.

For å skape et aggressivt utseende ville vi ha tynne, spisse tenner.

Vi støpte tennene hver for seg. Kjevene ble holdt åpne med støtter.

Fire skulptører brukte sju uker på å lage den.

Og så måtte den males og få den rette overflatestrukturen.

Slikt kan ta evigheter.

Mektige, men ikke uovervinnelige.

I "Game of Thrones" hadde respekten for drager blitt svekket.

Vår hodeskalle burde behandles med mer respekt, i en katedral.

Vi bygget en stor kuppel og satte den på et alter,-

-for å vise hvor viktige dragene er i vår historie.

Skal man fange hele hodeskallen, må kameraet stå utenfor settet.

Settene har en høydebegrensning.

I de fleste scenene ser man hodeskallen nedenfra og opp.

På selve settet liker jeg å lage skisser av mulige settutvidelser.

Jeg kan vise dem til regissøren og spørre: "Hva synes du?"

Konseptillustrasjonen får grønt lys,-

-oppgaven går til meg og så til en leverandør.

Resultatet ble nydelig.

Dette er noe en Targaryen må forstå for å bli konge.

Eller dronning.

Hun er litt forskremt. Faren sier: "Verdens skjebne avhenger av deg."

"Og du skal bli dronning."

Jeg, Viserys Targaryen, rikets beskytter, utnevner herved...

Jeg beklager så mye.

STOLTHET OG SKREKK

Endelig føler Rhaenyra at hun duger i farens øyne.

Han har prøvd å få en mannlig arving, men nå ser han henne virkelig.

Jeg sa: "Det er viktig at vi får se en blanding av stolthet og skrekk."

Hun sa: "Hvordan får jeg til det?" Da svarte jeg: "Ikke drit deg ut."

Hun tilførte kjolen modernisme og kraft.

Måten hun bar den middelalderkjolen på, var helt...

Jeg ville tilføre noe bysantinsk. Dette skulle være en drakt-

som var brukt av forfedrene hennes.

Tre personer brukte ti uker på å brodere Rhaenyras drakt.