Pasolini

Pass deg. Gjør du ikke ære på meg, så verst for deg. Jeg kjenner deg.

Vi klarte å fange henne da hun gikk ut med mammaen sin.

Idioten av en mor kastet seg i elven for å beskytte henne.

Hun druknet foran øynene på denne lille engelen.

Er det masochistiske skuespillere?

Hvis jeg har valgt dem, så er de det.

Er sex politisk?

Selvfølgelig. Det er ikke noe som ikke er politisk.

Når din nyeste film, "Sodomas 120 dager", kommer ut,

vil du igjen bli den som skaper skandale?

Alle har rett til å sjokkere.

Å bli sjokkert er en fornøyelse.

De som nekter å la seg sjokkere er moralister.

Hvorfor er du ikke lenger aktiv?

På hvilken måte?

Du er ingen en politisk aktivist lenger.

Det er jeg mer enn noensinne.

Hender det at du savner

tiden da folk fornærmet deg på gaten?

De fornærmer meg fremdeles.

Nyter du det?

Jeg fornekter det ikke, for jeg er ingen moralist.

Hvilke yrkestitler foretrekker du: dikter, romanforfatter,

dialogforfatter, manusforfatter, skuespiller eller regissør?

I passet mitt

skriver jeg simpelthen forfatter.

Kjære Alberto.

Jeg sender deg manuskriptet mitt, slik at du kan gi meg råd.

Det er en roman, men den er ikke skrevet som ordentlige romaner.

Språket er det man finner i essay, artikler,

personlige brev og til og med i poesi.

Dette er det jeg vil be om råd om.

Er det jeg har skrevet nok til å uttrykke, på en poetisk måte,

det jeg ville uttrykke?

Jeg vil at du skal vite at romanens hovedperson er den han er.

På tross av likhetene mellom hans historie og min,

synes jeg at han er motbydelig.

Jeg har ikke lenger nytte av denne romanen i livet mitt.

Det er ingen kunngjøring: "Jeg eksisterer."

Det er innledningen til et testamente.

Et bevis på den lille kunnskapen man har samlet sammen.

Og den er helt ulik det man hadde forventet eller forestilt seg.

Elskling...

Kom igjen.

Sånn, ja.

Sånn, ja. Kom igjen.

Ninni...

Pierruti.

Mamma.

Du er tilbake. Vi har vært så langt borte fra hverandre.

Jeg står opp, mamma.

Hvordan har du det, Pierruti? God morgen. Bare bra.

Hvordan gikk turen? Den gikk bra.

Graziella. Ja.

Du burde lese Sciascias nye bok. Ta den fra skrivebordet mitt.

Det er en god roman. Takk. Jeg skal lese den.

Carlo Levi ringte for å si hei.

Sjefen for La Stampa vil at du ringer ham.

Jeg rettet talen din for det Radikale parti.

Jeg la den på skrivebordet ditt. Fint, takk.

SOSIALIST DREPT VENN SÅRET

MORDERE ANKLAGET AV OVERLEVENDE PIKE

SKUTT OG DREPT VED EN FEIL

Carlo var ikke den eneste mektige mannen som hengav seg til feiringen.

Målet for strebere, snobber

funksjonærer og byrokrater med konene sine.

Han var ikke den eneste som fikk uflaks til å se bra ut.

I midten stod statssjefen, motoren.

Også i demokratiet fortsetter kongenes hemmelige spill.

De kongeliges høytidelig liv er et protokoll for borgerklassen.

Han går inn. Han var omgitt av kaos.

I det siste har jeg blitt angrepet av journalister.

Tilknyttet ENI. ENI?

Så mange skuffelser. Derfor har jeg gjort det på min måte.

Forsikre amerikanerne om at regeringen ikke vil beskatte oljen.

Cazzaniga er vel ansett i Vatikanbankens kretser.

Agnellifamilien sender hjem penger gjennom Vatikanbanken.

Andreotti er ærligheten selv.

Sier han at bombene ikke er vårt problem, så er det ikke vårt problem.

Da retter vi oss etter det.

Fortellerkunsten er, som dere vet godt, død.

Vi er i en sorgperiode.

Dette er ikke en fortelling, men en parabel.

Meningen er forholdet mellom forfatteren og formen han skaper.

Fortellerkunsten er, som dere vet godt, død.

Vi er i en sorgperiode.

Dette er ikke en fortelling, men en parabel.

Meningen er forholdet mellom forfatteren og formen han skaper.

Andrea Fago, "mannen som spiser",

tok som vanlig Alitalias fly DC9 en klar ettermiddag om våren,

med destinasjon Cape Town.

Vær så god. Takk.

Hva heter du? Caterina.

Caterina? Når er vi fremme, Caterina?

Vi lander klokken tolv.

Har du en lunsjavtale? Nei.

Kan jeg be deg ut? Hvorfor ikke.

Det kunne ha vært noen fredfulle og vidunderlige timer i luften.

Først Egypt.

Nilen...

Grønne trær...

Palmer. Kornåkre...

Okerfargede små landsbyer...

Og så... Sudan.

Og den uendelig ørkenen i sør. Vidunderlig rosa.

Ørkenens rosafarge er virkelig imponerende.

Det som er enda mer imponerende, er dens uendelighet.

Den fortsetter uavbrutt, og er uforandret,

fra Khartoum helt til Turkanasjøen.

Det som gjør ørkenen skremmende,

er at det ikke er en ørken,

men et enormt, tomt land. Glemt av Gud og menneskene.

Det var midt i denne ørkenen at flyet styrtet.

Alt det jeg forteller dere

utspilte seg ikke i denne verdenen, men inne i mitt hode.

Det skjedde ikke i virkeligheten, men i min egen fantasi.

Slutten fulgte ikke livets motstridende lover,

men i stedet min fornufts motstridende lover.

Andrea Fago så mennene gå mot ham.

Eldre menn som han kjente godt.

Han så på dem. Gjenkjente dem i stillhet.

Et usedvanlig smil bredte seg over munnen og lyste opp øynene hans.

Smilet, gåtefullt, fordi det var inderlig menneskelig,

hadde sitt opphav i tanken:

"Kontinuiteten mellom meg og de som går fra dem til meg er brutt."

Jeg er en form hvis kjennskap er illusjon.

Dette er listen over intevjuer om Salo.

Takk.

Advokatene vil at premièren skal være i Milano.

De mener at vi har størst sjanse der til å omgå sensuren.

Jeg håper at de har rett. Vær positiv. Vil du ha?

Litt. Ja.

Susanna, Gaetano Perusini sendte denne spesielt til Pier Paolo.

Fra Rocca Bernarda.

Furio Colombo er også med. Ja, det er for La Stampa.

Til den nye litteraturbilaget. De må få gjort det snart.

Kanskje de kan komme i ettermiddag. Greit. Jeg ringer ham.

Graziella, hva var dere gjort de siste dagene?

Vi var i furuskogen i Castel Fusano. Et fint sted med nydelige blomster.

Likte du Stockholm, Pierruti?

Ja, mammetta. Men du og jeg kunne aldri ha bodd der.

Nobelprisen til Montale, da?

I Stockholm sa jeg at Penna burde ha fått den, ikke Montale.

Hvordan har Sandro det? Har du truffet ham i det siste?

Sandro er syk og fattig.

Han klager over at han ikke kan tygge.

Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil bruke gebisset sitt.

Han har begynt å ringe hit om natten og prater og prater og prater.

Forrige gang la Susanna fra seg røret og fortsatte å se på TV.

Du burde skrive ned alt han sier i stedet. Han er en stor dikter.

Der har vi Laura.

Her er hun.

Hei, Laura. Hei, kjære Graziella.

Så pen du er. Her har vi henne.

Hei, Susanna. Hei.

Hvordan går det? Bra.

Hei, kjære. En stol?

Hvordan var turen? Fin. Din?

I Zagreb prøvde din venn Jancs‚o å drepe oss hele tiden.

Han filmet døgnet rundt. Først ville han ikke la meg improvisere,

men på slutten fikk jeg regissere orgiescenene også.

Jeg likte sosialistskuespillerne. De var profesjonelle.

De smurte inn fittene med hemoroide salve for å skjule rynkene.

Jeg bruker det også, men her. Det fungerer kjempebra.

Jeg har ikke råd til dyr kosmetikk, så jeg tar hva jeg har.

Vil du ha? Nei.

Jeg savnet italiensk mat i Jugoslavia. Maten er forferdelig.

Kommunisme og god mat går ikke så godt sammen.

Pier Paolo, jeg har noe til deg.

Jeg håper du liker den. Tradisjonell kroatisk musikk.

Og noe til jentene.

Denne er til deg, kjære. Takk.

Og Susanna. Takk skal du ha.

Denne er spesiell. Skal jeg sette den på?

Ja. Jeg håper du liker den.

Vil du ha litt? Ja, gjerne.

Du kan ha smykkene dine i den.

Dubbet du virkelig djevelens stemme?

Ja, Graziella. Jeg jobbet for djevelen. Hollywoodfilmer...

Hjelp en som holdt messe, fader.

Er den ikke bra? Jeg skal vise dere hvordan kommunister danser.

Nei. Vær så snill. Hold denne. Jeg skal vise deg.

Jeg fikk god undervisning.

Fint.

Entotre. Entotre.

Hun burde sminke seg mer. Du er så pen.

Kom igjen, Graziella. Kom og dans med meg.

God kveld. God kveld.

God kveld. God kveld. Kom inn.

Vil du ha kaffe? Vann, takk.

Hvordan har du det? Bra, takk.

Vær så god. Takk.

Du har gått til angrep på institusjoner, ideologier, individer.

For å forenkle diskusjonen kaller vi det "situasjonen":

De generelle forholdene du kjemper imot.

Men la oss si at din fantasi huser magiske krefter.

Du kan bare vifte med hånden og så forsvinner alt.

Alt det du hater.

Men her? Skulle du overlates til deg selv uten hjelpemidler?

Ja, jeg skjønner.