The first 200 lines.
"Det er av kjærlighet jeg gjør det. La Guds vilje skje." Alyce Parker
FREDAG
Gode Gud, våk over mine barn.
- Hei. - Hvordan står det til?
Du kan legge den her borte.
Kan jeg hjelpe deg, mrs Parker?
Mrs Parker? Mrs Parker?
Mrs Parker, kan jeg hjelpe deg?
- Er alt i orden? - Det er fuktigheten som gjør meg rar.
Det blir verre før det blir bedre.
Dro inn for å handle før været blir verre. Tilbake før tolv. Mamma
- Snap pops! - Dessverre, du får ikke snap pops nå.
- Snap pops. - Det er første dag i fasten.
- Snap pops. - Melk eller te.
Det er bare til og med søndag. Når det er faste, kan vi ikke spise.
Ikke kjøtt, frukt eller korn.
Drikk melk, så blir du mett.
Ikke drikk for fort. Da får du vondt i magen.
Jeg vet ikke hvorfor hun lot klærne henge ute.
Hodepinen hennes er blitt verre.
Jeg skulle ønske pappa ville la henne gå til legen.
Du vet hva han mener om det.
Mr Parker? Mr Parker.
Bli her.
Pappa.
Spytt ut.
- Hei. - Hei, doktor.
Beklager at jeg er så sen. Veien er forferdelig. Jeg er dr Barrow.
Vi vet det. Du tok imot lillebroren vår, Rory.
- Lille Rory, ja. Hvordan har han det? - Bra. Han vokser.
Fint. Hvor erfaren deres?
Han kunne ikke komme. Han sørger fremdeles.
Det skjønner jeg. Det er tungt.
- De sa at hun druknet. - Jeg må undersøke henne først.
- Obdusere, mener du? - Ja. Sånn er loven.
Unnskyld, men det er så lenge siden. Jeg husker ikke hva du heter.
- Iris. - Og du?
- Rose. - Iris og Rose.
Det holder at en av dere identifiserer henne.
Jeg gjør det.
- Jeg gjør det. - Ok. - Vi er snart tilbake, Rose.
Mr Parker.
Det er vått her ute, mr Parker.
Hun har kommet til et bedre sted.
Vi sier det. Men tror vi på det?
Emma Parker. 47 år.
Frisk lever. Moderate forkalkninger i arteriene til venstre ventrikkel.
Tegn til pilletriller-skjelving.
Atrofi i høyre vastus Iateralis-
-som kan tyde på begynnende Parkinsons.
Hva gjør vi med lammedagen, pappa?
Vi gjør som vi alltid har gjort.
I overmorgen fortsetter vi.
Men mamma er jo borte.
Hva?
- Mamma er borte. - Det er det vi gjør. Vi fortsetter.
Iris er eldste datter. Nå er det hennes ansvar.
Treet har falt. Bekken er oversvømt.
- Hent lys, Rose. - Jeg gir beskjed på husvognplassen.
Du er vel ikke redd? Er du redd?
Ikke vær redd.
Jesus kommer hit Han kommer snart hit
Jesus kommer hit Han kommer snart hit
- Når kommer Jesus? - Snart.
Flink gutt.
Syng-
Syng-
Pappa er hjemme.
LØRDAG
Hva har du funnet?
Kom.
Mr og mrs Kimble, i 99 av hundre saker-
-har den savnede bare ikke telefon som virker.
Datteren deres er sikkert hos en venn og er like bekymret for dere.
Det er første gang hun ikke har kommet hjem.
Jeg skjønner, men vi har stengte veier, ødelagte kabler, stengte broer...
Vi gir det ett døgn. Har hun ikke tatt kontakt da, etterlyser vi henne.
Emily, ta kopier av bildet og send ut en etterlysning etter Valerie Kimble.
Det skal jeg gjøre.
Takk.
Beklager, jeg vet at jeg kommer uleilig, men jeg er ferdig her.
Det fins ikke jobb her, og nå er halve samfunnet blitt skylt bort.
Vi reiser sørover til min bror og prøver på nytt der.
Det skal være alt. Lykke til, mr Parker.
Jeg er sulten.
Snap POPS-
- Den er til deg. - Jeg forstår ikke...
Et tegn på takknemlighet for i går kveld.
Vennlighet skal besvares med Vennlighet.
- Står det i Bibelen? - Det står i min.
- Takk. - Begravelsen er i ettermiddag.
- Så fort? - Det er sånn vi gjør det.
Jeg ville spørre om du kunne passe sønnen min en stund.
- Han er for ung for sånt. - Det er klart.
Det gjør jeg gjerne, mr Parker.
Dette er sheriff Meeks. Legg igjen beskjed, så tar jeg kontakt.
Hei, Bob. Det er dr Barrow.
Jeg fant noe merkelig i dag morges. Hunden min gravde det fram.
Jeg kan komme innom i dag hvis det passer. Ring meg.
Hvor er du, jenta mi?
Nå må du ta hånd om dem. Klarer du det?
Jeg er eldst. Det er sånn det er. Det er sånn det alltid har vært.
Det er urettferdig.
Det er mitt problem, ikke ditt.
Hva ville skje om vi nektet å gjøre det og bare sluttet?
- Han ville vel tvunget oss. - Jeg vil bare bli ferdig.
Så har vi ett år på oss til å finne på noe.
- Jeg skulle ønske vi var som andre. - Det er vi ikke.
- Hva gjør du? Du får ikke være her! -Jeg så monsteret, pappa.
En dag skal jeg lære deg å ikke være mørkredd. Hva synes du om det?
- Fint. - Inntil da holder du deg vekk.
Ikke gå dit hvor du ikke skal være. Ok?
- Man må holde øye med gutter. - Unnskyld. pappa. Rose sa at han sov.
Det er ikke Rose som har ansvaret. Vi har bare hverandre.
Vi må holde sammen. Skjønner du det?
Og frøet skal bli treet som bærer frukt.
- Og gir næring til slekten. - Amen.
Når jorda har tatt våre lemmer tilbake, skal vi vandre sammen med Ham.
Han kaller oss til et bedre sted-
uten nød og jordiske lyster.
Men skulle en plutselig skjebne, et uheldig lodd,-
føre deg til din skjebne,-
-det navnløse vesen i egner hvor ingen mann har satt sin fot,-
overgi deg da til Gud.
Se, Guds lam, som bærer bort Verdens synd!
- Amen. - Amen.
Han har ikke spist siden mamma...
Ta ham med hjem og la ham hvile ut. Gi ham noe lett. Suppe eller noe sånt.
- Jeg ringer i morgen. - Jeg er lei for det, Iris,
Takk for at du kom, Anders. Det var snilt.
Nei, hun led ikke i det hele tatt.
Vi er hjemme, pappa.
Hun hadde den først. Nå tilhører den deg.
"24. desember 1781."
"Pappa har funnet et nytt hjem til oss, fredfylt og med utsikt over dalen."
"Skogen er stille. Det er et sted som ikke kjenner til menneskenes slit."
Avlingen ble mindre siden vinteren kom tidlig.
Mor avstår fra å spise, så barna kan få mat.
Far og onkel Burnett dro av sted i går for å jakte.
Vi ber for at de skal komme uskadde tilbake, for naturen er ubarmhjertig.
Hei. Jeg håper at jeg ikke forstyrrer.
Jeg ville bare si at da pappa døde,-
-var det tungt for familien. Særlig for mamma.
Hvor har du vært? Jeg har ikke sett deg i hele sommer.
Jeg har gått på politiskole.
Dette er min første uke i tjeneste.
- Ble du tvunget til å klippe deg? -Sånn er reglene.
- Vil du komme inn? - Nei, men...
Husker du Valerie Kimble?
Har du sett henne i det siste?
Ikke siden skolen sluttet. Hun er pen.
Hun er savnet. Hun forsvant like før uværet.
Jeg tenkte at siden hun tok denne veien hjem hver dag,-
at noen hadde sett henne.
Spør i husvognparken. Den nye jenta har dratt. Det har gått tregt.
Det har det for alle. Jeg går og spør der.
Ikke misforstå meg, men jeg tenkte at...
Når alt har roet seg, kan vi kanskje gå på kino eller noe sånt en gang.
- Kino? - Ja.
Eller gå på restaurant eller hva du har lyst til.
- Spør en annen gang, så får vi se. -Ja, det er klart.
Ok, jeg ser deg vel... Håper jeg.
Ikke hvis jeg ser deg først.
Var det gutten som du likte fra skolen?
Han er grei nok.
Fin på håret.
Jeg forstår ikke hvorfor du blir her.
Det du trenger, er en lang ferie et sted det er varmt.
Var jeg deg, ville jeg pensjonert meg og blitt der. Hun kan bli her.
- Hva tror du? -Kirkegården er oversvømt.
Kirkegården ligger nedstrøms, og ingenting flyter oppover.
- Er du sikker? - Nei.
- Vi får sende det til Albany. -Det går ikke når vi har Oversvømmelse.
Det er krise. Jeg kan ikke sette i gang etterforskning på grunn av en beinbit.
- Jeg ber deg ikke om det. - Jeg vet det.
- Du vet hva dette er, Jim. - Hva da?
- Beklager. - Det er i orden. Du har sikkert rett.
Jeg griper vel etter halmstrå.
Tro meg, da Kimmy forsvant, gjorde vi alt vi kunne.
Men hun var bare borte. Sånt skjer.
Jeg skulle ønske at det ikke gjorde det, men det gjør det.
"Og monsteret levde lykkelig alle sine dager."
Nei, det gjorde han ikke.
- Hva? -Monsteret et ulykkelig. Han gråter.
- Hva mener du? -Jeg hørte ham i kjelleren.
Han er der, og han er lei seg.
Nå må du sove. God natt.
Vi mistet mrs Burnett.
Mor blir svakere for hver time. Jeg er redd hun ikke klarer vinteren.
Far kom tilbake i dag morges med ferskt kjøtt.
Onkel Burnett fortsatte østover for å prøve å nå utposten.
Han har ikke kommet tilbake, og jeg tror ikke at han gjør det.
Far sier at alt er tilgitt av Herren.
Pappa...
Tenk om vi var annerledes, at vi ikke var som vi er.
Korn.
Hva er vi?
Gud valgte oss til å være som vi er.
Hvis vi ikke gjør som Han sier, blir vi syke av giften.
En etter en ville vi dø. Man kan ikke skjule tvilen fra Ham.
No comments yet. Be the first to leave one.