I Am a Killer

Jeg tar fullt ansvar for hvordan livet mitt ble og sånn.

Folk snakker alltid om hvor urettferdig verden er og sånn.

Ingen har sagt at livet skal være rettferdig.

Folk må bare akseptere det, ikke sant?

Det hjelper ikke å være bitter på grunn av det.

Det er sånn livet er.

SIDEN DØDSSTRAFF BLE GJENINNFØRT I USA I 1976,

ER MER ENN 8000 PERSONER BLITT DØMT TIL DØDEN FOR DRAP

DETTE ER HISTORIEN OM FANGE NR. 322534

Jeg heter James Robertson, jeg er 54.

Jeg har sittet i fengsel i 37 år.

Jeg sonet ferdig min opprinnelige straff sent på 80-tallet.

Men jeg har fått flere dommer.

Jeg vet ikke hvor mange år jeg har. Rundt hundre år, tror jeg.

Til slutt sa jeg bare: "Faen ta dette, jeg skal på dødscelle."

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Jeg gikk frem og avfyrte et skudd. Jeg gikk nærmere og skjøt igjen.

Kulen gikk inn i kinnet hennes og stoppet i kjeven.

Jeg dyttet ham bak et skrivebord og knivstakk ham rundt 25 ganger.

Jeg kunne ikke fatte at jeg nettopp hadde drept noen.

Jeg angrer ikke.

Jeg begynte å knivstikke ham, jeg stakk fyren i sofaen.

FENGSELSVESENET

FLORIDA DELSTATSFENGSEL BRADFORD COUNTY

I 2008 KVALTE JAMES ROBERTSON FRANK HART TIL DØDE

MOTIVET HANS ER FORTSATT USIKKERT

Jeg hadde en ganske god oppvekst.

Jeg tilbrakte mine første 12 år på østsiden av Orlando.

Det hadde en slags...

Det var en slags... Det hadde en slags bygdefølelse,

selv om det lå rett utenfor byen.

Jeg tror vi var det man ville kalle nedre middelklasse.

Jeg har bodd i helhvite nabolag.

Jeg har bodd i blandete nabolag.

Jeg har gått på hvite skoler,

og skoler som var 90 % svarte.

Jeg har vært overalt.

Jeg var ikke veldig mye på skolen. På ungdomsskolen skulket jeg hele tiden.

Jeg elsket å skulke.

Jeg elsket å henge rundt i gatene, bruke dop

og feste med venner.

Jeg røyket mye gress.

Jeg tok andre ting også. Syre, PCP.

Jeg brukte Quaalude, Valium og kokain. Alt mulig sånt.

Jeg begynte å gå inn og ut av fengsel da jeg var 12 år.

Jeg stjal en del. Barnegreier, sykler og sånn.

Sånne ting.

Jeg var 16 år. Jeg drev rundt i gatene

og så et eller annet sted jeg kunne bryte meg inn i eller noe sånt.

For å få penger til dop.

Det lå en liten forretning på andre siden av gata fra der jeg bodde.

Jeg brøt meg inn der og stjal stereoen.

Jeg tok den med til langeren og fikk meg litt dop.

Så gikk jeg tilbake og stjal noen høyttalere.

Noen sikkerhetsvakter tok meg.

Jeg endte i et basketak med dem,

og jeg trodde jeg hadde en kniv i sokken.

Jeg prøvde å få tak i kniven for å stikke ham og komme meg unna.

Men jeg fikk ikke tak i den. Begge to satt på meg.

Det var det jeg havnet i fengsel for.

KORT TID ETTER 17-ÅRSDAGEN SIN BLE JAMES ROBERTSON FENGSLET

FOR INNBRUDD, GROV LEGEMSBESKADIGELSE OG RØMNING

Opprinnelig ble jeg dømt til ti år.

Så... Noe skjedde.

Jeg var i Cross City-fengselet, og en fyr ble drept.

Jeg drepte ham ikke, det var noen andre som drepte ham,

men jeg fikk 15 år for det.

Jeg prøvde å rømme. Jeg var i luftegården og sparket en vakt.

Prøvde å ta våpenet hans.

DOM - STRAFF

RØMNINGSFORSØK ÅTTE ÅR

ANGREP PÅ POLITIBETJENT FEM ÅR

Og på det punktet

hadde jeg en dårlig holdning.

Jeg fikk mange år. Jeg pleide å knivstikke fyrer og sånt.

SKREK "LEGG FRA DEG KNIVEN, KYLLINGHUE".

"JEANNIE LÅ FORAN 1-5-14 I EN DAM AV BLOD.

HOPPET PÅ MEG MENS JEG SOV OG BEGYNTE Å KNIVSTIKKE MEG

DET VAR BLOD OVER HELE GULVET."

Jeg havnet i slåsskamper hele tiden,

og jeg gjorde opprør, alt sånt.

De gjorde en stor greie ut av det.

"Det er forferdelig, kompis, du var med i et opprør!"

Alt sånt. Hva faen venter dere?

Ikke sant?

Det er sånt man må vente. Det er sånt som skjer i fengsel.

Det er fengsel.

Det er mange tøffe karer her, og selvsagt

skjer det sånt mellom fangene. Skjønner du?

Men de sier at jeg er kranglefanten. Jeg er problemet.

Jeg ble satt på noe langvarig høysikkerhetsgreier,

hvor man sitter på cella hele dagen.

De tok fra meg alt!

TV-en min, tingene mine.

De greiene der er tortur.

ISOLAT

FANGER PÅ ISOLAT HOLDES ATSKILT FRA DE ANDRE FANGENE

ISOLATREGLER

ALENE PÅ CELLEN OPPTIL 23 TIMER PER DAG

6 TIMER

Man er på cella hele dagen.

Du får kanskje komme ut et par ganger i uka

i to timer eller noe, de setter deg i et lite hundebur.

Man mister motivasjonen.

Man ser ikke noe til sola.

Jeg må leve i ydmykelse hver eneste dag.

Vaktene ydmyker deg hele tiden,

de behandler deg som dritt.

Som om de ser på deg som et insekt, eller noe.

Det er sprøtt, for de jævlene de liker, de er insektene.

FLORIDAS FENGSELSVESEN

FANGEJOURNAL OVER INTERNE BEVEGELSER

FLORIDA DELSTATSFENGSEL

ISOLAT INNESPERRING AVSLUTTET

Hver gang du kommer til isolat, er det første de sier,

et eller annet som du gjorde på 80- eller 90-tallet.

"Du har en stygg bakgrunn."

Hva har det å gjøre med dette?

De sier: "Det er journalen din. Det er derfor det heter 'journal'."

De brukte det som en unnskyldning til å holde meg på isolat.

De behandler ikke alle fangene sånn!

Noen av de innsatte får se TV på cella, de får være ute i luftegården.

Skjønner du?

Å sitte i den cella hele forbanna dagen...

Det er umenneskelig. Det er galskap.

De bare setter deg i en celle

og tar fra deg privilegiene i år etter år.

Og jeg ser de andre slippe ut fra isolatet.

Jeg visste at de ville bruke enhver unnskyldning for å holde meg på isolat.

Enhver unnskyldning.

Til slutt ble jeg forbanna og sa: "Jeg skal drepe noen."

Det var planlagt. Jeg ville ha dødsstraff.

I 2008 BLE JAMES ROBERTSON FLYTTET TIL EN DELT ISOLATCELLE

MED INNSATT FRANK HART

Så jeg sa: "Jeg får drepe cellekameraten min."

Jeg var ganske sikker på at jeg kunne overmanne ham.

Han var en barneovergriper.

Og jeg ville ikke dele celle med en barneovergriper.

UANSTENDIG OMGANG MED BARN

Tro meg, det var planlagt. Fra begynnelse til slutt.

Jeg ventet til vakten hadde gått runden sin.

Jeg visste at jeg hadde omtrent 25 minutter på meg.

Jeg stilte meg bak ham, knuffet ham. Vekket ham.

Jeg hadde noen sokker.

Jeg sa: "Får jeg binde deg, eller skal jeg drepe deg?"

Han sa bare: "Ingen av delene."

Jeg gikk løs på ham.

Til slutt overmannet og kvalte jeg ham.

Det tok omtrent...

Jeg vet ikke. Seks minutter. Fem-seks minutter.

Fire minutter kanskje.

Jeg angrer ikke.

Det imponerer deg, hva?

Til slutt sa jeg bare: "Faen ta dette. Jeg skal på dødscelle."

Faen ta isolatet.

Jeg er lei av å leve i ydmykelse hver dag. Faen ta det.

Du ser på meg og tenker: "Den fyren er sprø."

JAMES ROBERTSON BLE TATT UT AV ISOLAT

DEN DAGEN HAN DREPTE FRANK HART

Jeg traff James for flere år siden

da jeg gikk runder på isolatavdelingen.

Jeg la merke til ham fordi han hadde et veldig sint ansikt.

FENGSELSSYKEPLEIER

Jeg så umiddelbart at denne fyren var

en tikkende bombe.

FLORIDAS FENGSELSVESEN

Han snakket ikke med medfangene.

Han snakket ikke med de ansatte, snakket ikke med noen.

Men stillheten hans var noe jeg fant skremmende.

Og blikket hans.

Han så ikke på deg, han så gjennom deg.

Jeg heter Anne Otwell,

og jeg har jobbet i Charlotte-fengselet siden 1992.

Jeg er sykepleier der.

På den tiden jobbet jeg med medisin

både på isolat og åpen soning.

På isolatet ser vi mye frustrasjon,

mye sinne, mange selvmordsforsøk.

Fordi de er isolert.

De får ikke like mange telefonsamtaler.

De får ikke like mye besøk som vanlige fanger.

De har ikke noe frihet.

Etter en stund sliter det på de innsatte.

De sover det meste av dagen.

Men om du er på isolatet om natten,

så er de våkne, og de slåss seg imellom.

Det ene og det andre. Du hører dem hele natta.

Isolat gir en helt annen smak til gryta.

Fra første stund i fengselet

mislikte James reglene og bestemmelsene i fengselssystemet.

Han likte ikke reglene og bestemmelsene på isolatet.

Men han ville på dødscella.

Reglene der er veldig enkle,

og de taklet han.

CHARLOTTE-FENGSELET

Dødscellen er...

Det er stor forskjell mellom dødscelle og isolat.

Det er som å dra fra slummen til Beverly Hills.

De har sin egen TV,

de får ha sengeteppe hvis de vil,