Missing (Saknad)

–Du bor jo like overfor her. –Hva mener du?

–Hei, ikke noe problem! –Du bor her, hundre meter unna.

–Du kjenner ham, eller hva? –Kom, så får dere se på kattungene.

Har du ikke tenkt at det er rart med avispapir på vinduene?

Emelie!

Kjære Gud, veiled oss. Spre ditt guddommelige lys over meg og Martin.

Vis deg for oss. I denne vanskelige stund...

–...trenger vi din veiledning... –Emma! Emma!

Jeg vil at du skal avslutte bønnen og høre på meg.

Emma, hvor er Emelie?

Fint, her er jeg. Hør på meg. Hvor er Emelie?

De er ikke hjemme? De har ikke kommet tilbake?

–Kanskje de er i kirken. –De er ikke i kirken.

–Så du da Martin tok med Emelie? –Nei, jeg sov.

Martin ga meg en sovetablett. Jeg trengte å sove.

Emelie får også sovetaletter? Kanskje hun sov da de forsvant.

Det ville vært veldig brysomt, tror jeg.

–Jeg tror ikke at hun sov. –Tror du at Emelie levde?

–Ja, det er klart. –Hvorfor er det klart?

Fordi... Hvorfor skulle hun være død?

–Hvor kan hun være? –Hun er sammen med Martin.

Ikke noe hus, en liten hytte?

–Et sted der hun kan være nå? –Gud, vis meg veien nå.

Beskytt meg, beskytt Martin. Hold din våkende hånd over oss.

–Jaha. –Nå får jeg gå ordentlig på henne.

Det virker som hun er helt blokkert.

Hun bare ber til Gud hele tiden.

Fokuser på ditt. Jeg tar hånd om det andre.

Tenk på en ting. Se på denne mannen. Snille øyne.

Når man vet hva han gjør, så forvandles de til ondskap.

Det ser man aldri på det ytre. Derfor trenger vi dyktige etterforskere.

–Gikk det bra med journalistene? –Kjempebra.

–Så bra. –Det var jævlig pinlig.

Å stå som statsadvokat og ikke kunne komme med noe som kan berolige dem.

–Ikke noenting. –Det fins mye å skrive om.

–Hva da? –Vi vet hvem det er.

Når vi vet hvem det er, velger du å forhøre søsteren.

Jeg begriper meg ikke på deg. Kan du forklare det?

–Hvorfor bruker du tid på henne? –Hva vil du jeg skal gjøre?

Du skal...

Nei, nettopp. Vet du... Vet du hva jeg skulle ønske?

At vi kunne jobbe sammen. Ikke at du motarbeider meg hele...

Du har hele tiden kritikk. Hvis jeg mener at jeg vil snakke med Emma,–

da bør du respektere det.

Mens broren hennes er på frifot.

–Hvem er det vi mistenker? –Flere hundre leter akkurat nå.

Kanskje hun har svaret på hvor de er! For faen, Camilla!

Hvorfor ble Emelie holdt fast hjemme hos dere?

Hun trengte hjelp. Hun var veldig lei for det.

Er det å hjelpe henne å stenge henne inne på et loft, binde henne fast?

Ja, det var å hjelpe henne. Hun var ikke glad.

–Ble hun gladere? –Nei, hun mistet sin beskyttelse.

Fortell om beskyttelsen.

Motstand mot å ta imot det guddomlige som finnes i verden.

–Martin sa at vi skal hjelpe dem. –På hvilken måte hjelper han Emelie?

Kanskje han spiller musikk for henne.

Hvor spiller han musikk for henne hvis han ikke er i kirken?

–Jeg vet ikke. –Vi må finne henne!

Vær så snill, jeg blir veldig nervøs av stemmen din.

Jeg skjønner. Jeg snakker roligere. Broren din og Emelie er forsvunnet.

–Han hjelper henne. –Hvor kan han hjelpe henne?

Jeg vet ikke.

Jeg vil veldig gjerne treffe Martin. Jeg blir litt bekymret for ham.

Det er ikke likt ham å forsvinne sånn.

Jeg må tisse, kan du stoppe?

Jeg må tisse!

Fort deg, er du snill.

Nei!

Vent!

Vent, ikke løp!

Vent... Emelie! Vær så snill, stopp!

Vent!

Ikke løp! Stans!

Kom tilbake!

Emelie!

Vær så snill, kjære Gud, hjelp meg! Hjelp meg å finne veien!

–Hei! –For en overraskelse, hei.

–Vil du ha kaffe? –Kjempegjerne.

–Får man ha hund på politistasjonen? –Hvis det er en politihund.

Ziggy har et spesialarrangement. Melk i kaffen?

Jeg drakk aldri kaffe mens jeg ventet deg. Jeg ble uvel.

–Så snart jeg kjente lukten. –Det gjør ikke jeg.

Det er deilig ettersom du jobber på kafé. Vil du ha en kake?

Ikke så gode som på din kafé, men...

Vær så god.

Hvorfor kom du hit?

Si hei. Si at alt løste seg i går.

Jeg er lei for at det kom ut på den måten. Han så ut til å ta det bra.

–Så vidt jeg kunne se på avstand. –Litt for bra, følte jeg.

–Hva mener du? –Det ble litt...

Han ble for mye. Kjempemerkelig.

Jeg fikk en følelse av at jeg absolutt ikke vil ha barnet.

–Jeg har bestilt time for abort. –Hei, er du her?

–Hei! –Dere kjenner jo hverandre?

Ola så deg da du var veldig liten. Så dere kjenner hverandre...

–Hvordan går det med deg? –Bra. Hvordan har du det?

–Det er kjempebra! –Jeg skal tilbake til kafeen.

–Hyggelig å treffes! –Vi snakkes.

Ha det!

Så fin hun er blitt.

Hvordan går det med deg?

Hun kom hit for å fortelle at hun skal ta abort.

Jeg ble skuffet.

Skal vi gå videre med dette?

Hvordan pokker har jeg ikke kunnet vite dette?

De må ha skreket. Jeg burde ha hørt da de skrek.

Barna mine har vært alene her med ham.

–Erik, kom hit. –Hva er det?

–Hvordan går det med dere? –Ikke si noe.

Hva er det?

Det er en masse barn i boka. Jeg har ikke funnet andre bilder.

Hun er ikke mer... Hun må være 9–10 år.

–Det er forferdelige bilder. –Fins det flere bilder?

–Jeg har ikke funnet noen. –Jævla dritt.

–Ta det med ro. –Ta med boka. Vi drar tilbake.

Dette er forbasket vanskelig. Jeg må få snakke med henne.

Erik, dere er like personlig involverte begge to.

Ta det rolig. Vær så profesjonell som du sier at andre skal være...

–Helvete. –Erik.

Emma, jeg kommer nettopp fra huset ditt.

Jeg har vært oppe på loftet. Det er forferdelige ting der.

–Denne boka, kjenner du til boka? –Ja, det er Martins bok.

Er det bare Martin som har laget boka?

Har du sett hva som er i boka?

Se. Der, der.

–Der var Mette. –Hun har langt hår der.

–Hvem klippet av henne håret? –Det gjorde jeg.

–Hvorfor? –Hår er en distraksjon.

Det handler om overfladiskhet. For å komme nær Gud kan det være vanskelig.

Hun hadde vakkert, langt hår.

–Kjenner du til denne jenta? –Ja.

–Rebecka var med i koret. –Tenkte dere å hente henne?

–Nei, det tror jeg ikke. –Hvorfor klarte hun seg?

Hun var for langt borte fra Gud. Hun ville være med Gud.

Mette ville også være med Gud. De nådde ikke helt fram.

Nå skriker du. Snakk til meg som om jeg var et normalt menneske.

Skal jeg snakke til deg som om du var et normalt menneske,–

–så må du svare som et normalt menneske.

Hvor er Emelie?

Det er pressekonferanse i morgen.

–Jeg skal bare ta en sak med Maja. –Pressekonferanse i morgen.

Maja, jeg må snakke med deg.

–Hva har skjedd? –Emmas personnummer stemmer ikke.

–Hun er ikke Martins søster. –Herregud. Hvordan fikk du vite det?

Jeg sjekket med folkeregisteret. De er ikke i slekt.

Det blir bare rarere og rarere.

–Hvordan har hun levd uten identitet? –Martin har tatt hånd om papirene.

Han har vel holdt henne innelåst også.

Kan tenkes...

Emma...

Du er ikke Martins søster, eller hva?

Hvem er du?

Har du også vært tatt til fange?

–Har du også sittet fast på loftet? –Nei.

Var du også ulykkelig?

Hjalp Martin deg?

Hva heter du egentlig, Emma?

Jeg husker ikke helt.

Hvor traff du Martin første gang?

På samme festival som Mette.

Men mange år tidligere, eller hva?

–Gud. –Når ble du søsteren hans?

Jeg ble søsteren hans...

For 10 år siden, kanskje 15. Jeg husker ikke.

Husker du hvordan det var...

...da Martin tok med seg Emelie til huset?

–Nei. –Sa han hvor han skulle?

Nei, han sa ingenting. Da han tok meg med, flyttet vi til en annen by.

Har han tatt med henne til en annen by?

–Jeg vet ikke. –Fins det et sted du kan komme på?

–Jeg tror han tok hennne med hjem. –Hva er hjem?

–Bort, opp. –Hva da opp? Opp hvor?

Hvor er opp?

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke.

Du har ingen anelse om hvor han kan gjemme henne?

Jeg har ingen som helst anelse.

Jeg visste at hun var sprø, men Martin...

Hadde du ikke mørklagt det, ville vi vært på sporet av ham tidligere.

Jeg har ikke tid til det der.

–Er du på vei et sted? –Jeg er ferdig med dette stedet.

–Pastorantrekket? –Jeg er ferdig med det.

–Jeg hater polyester. –For en jævlig drittsekk du er.

Jeg ønsker, som alle andre, at hun kommer levende tilbake.

Det er ingenting jeg kan gjøre. Jeg vil bare vekk herfra.

–Jeg myrder ikke kvinner. –Du ligger med dem.

Hvor i Bibelen står det at det er forbudt å knulle?

Jeg leser ikke Bibelen. Ikke du heller.

Nei, det kan du banne på. Jeg har et tog å passe.

Hyggelig å treffes.

Maja Silvers telefon, det er Erik Wester.

Hei.

Nei, det er ingen drapsetter– forskning. Du har ringt tre ganger.

Straks jeg vet noe, tar jeg kontakt. Treg i oppfattelsen?