Peaky Blinders

Du er ikke deg selv, Shelby. Jeg ringer legen.

Jeg snakker bare med meg selv om meg selv.

–Du skal dra til New York, Michael. –Hvorfor det?

Selskapet har forretninger å bestyre i USA.

Du visste at jeg ville bli skutt, og du valgte ikke å si noe.

Jeg valgte moren min.

Thomas Shelby, Labour, 48 564.

Jeg har vært hos legen for deg. Det begynner når du hviler.

Du skal jo hvile, herr Shelby.

Jeg har lært én ting, Frances.

Jeg får ikke hvile i denne verden. Kanskje i den neste.

TO ÅR SENERE

LICKEY HILLS

29. OKTOBER

Arthur.

"Vi kan ikke gi dere garantien dere ber om."

"Vi forventer å få betalingen i sin helhet."

Dette er yndlingsdelen min.

"Vi har aldri hørt om deres folk."

"Så vi er ikke redde for truslene deres."

Det er undertegnet "Gjengjeldelsens engler".

De har ikke hørt om oss. Be Aberama og Isiah presentere seg.

Og Finn? Ikke bland deg borti det.

Ja?

Vent, vent. Gjenta det.

Nei, det kan ikke være mulig.

Peter, min vakre pilot.

Fly meg og gevinstene mine hjem til England.

Ti skjeer sukker til meg, takk.

Hvor er den fulle?

Se, Ruby. Pappa er tilbake.

Nå kommer alt til å ordne seg.

Nei.

Nei, nei, nei, nei.

Nei, nei.

–Hallo? –Hvor er Tommy, Arthur?

–Si til ham at vi har mistet mye. –Bli der. Tommy gir lyd fra seg.

Hva mener du? Hvordan er det mulig?

Fordi klokka seks i morges i New York City–

–krasjet Wall Street–børsen som et damptog.

Og vi var utvilsomt om bord.

Kom igjen, bytt om. Og hent bilen.

–Jeg må ut herfra. Opp med farta! –Jeg kommer!

Endrede planer.

–Vi skal direkte til Birmingham. –Jeg har flere passasjerer.

Jeg blir med til England. Vi elsker hverandre.

Vent litt, Gina.

–Jeg vil treffe familien din. –Nei, det vil du ikke.

Faen også.

Nå har dere hørt om oss.

Kom igjen.

Sofaen!

Beskytt den mot blodet. Søstera mi dreper meg.

Vær forsiktig. Hun bruker tusenvis av pund på dritten.

Gi meg litt sprit.

Få den ut, og sy meg sammen. Gjør det.

Gi meg barberbladet ditt, Peaky–gutt.

Det er nok.

Du må ikke spy på møblene til søstera di.

–Vet du hva du gjør? –Jeg har gjort det før.

En gang tok jeg ut ei kule som satt mellom to ribben.

Men det var på en hest, og den døde.

Hold ham.

Til deg. Bare en liten.

–Hva faen foregår? –Faen også. Hei, Ada.

Forsvinn, begge to.

–Press denne mot såret. –Forsvinn.

Unnskyld, Ada. De ødela en statue av en tynn kvinne...

Hva har Tommy sagt? En Shelby holder ikke på med sånt.

–For å bevare hans jævla ry. –Hør nå.

Vi har fått en sjanse som Tommy har gitt oss.

Han har makt, vi har penger, og fortida vår ligger bak oss.

Og du har et dyrebart ungt liv. Jævla idiot!

Tre centimeter til venstre, så hadde det vært over.

Du trenger ikke å bevise noe, Finn. Du trenger ikke å bevise noe.

–Pappa! –Kom hit.

Hva har du gjort, da? Gjør det, Johnny.

Dere hørte hva han sa. Sett opp farten.

–Hvor er Charles? –I vognen. Han nekter å komme ut.

Han hørte Johnny snakke. Han forstår mer romani enn vi tror.

Han hørte at du skjøt hesten.

Jeg sa at det var av barmhjertighet. Men han forstår det ikke.

Hvorfor skjøt du ham, pappa?

Charlie? Kom ut hit. La oss få det overstått.

Charles? Kom hit.

Sett deg ned.

Hør på meg.

Hesten var syk og led. Dyrlegen kunne ikke gjøre noe.

Så jeg avlivet ham. Det er sånn man gjør.

Nei, det er sånn du gjør. Du skyter hester og mennesker.

Det sier alle.

Dangerous, min vakre hest.

For vill til å konkurrere. Godtok ikke tøyler eller pisk.

Burde ha vært en krigshest.

Ble lei av beitet...

...og orket ikke fred og ro. Ga opp livet...

...og er nå fri...

...i den forblåste...

Du gråter.

Tom, jeg beklager. Jeg visste ikke at sønnen din kunne romani.

Fyll det opp, Johnny,

Jeg har ringt hjem og til kontoret.

Men hvis jeg forteller det, kommer du ikke til å tro meg.

Så jeg viser deg det.

MILLIARDER TAPT I WALL STREET–KRAKK

Jeg sa til Michael at dette ville skje på fredag.

Den jævla Michael–

–sa at mekleren hadde sagt at prisene ville innhente seg.

Alle fikk høre det samme.

Så han avventet.

–Avventet Michael? –Ja.

Michael.

–Michael avventet. –Ja.

Michael avventet.

Han fortsatte å danse og spille–

og knulle i snøen.

Charlie?

Kom ut hit, Charlie.

Den der ungen hører aldri etter. Han hører aldri, Lizzie.

Hva må jeg gjøre for å få folk til å høre på meg?

Hva skal vi gjøre nå?

Hva gjør vi?

Du blir med Arthur til Birmingham og tar inn på Midland Hotel.

Innkall til styremøte i morgen klokka tolv.

I dag, da? Hva er galt med i dag?

–Jeg må tenke litt. –Og det gjør du best alene?

Jeg er ikke alene, det er jeg aldri.

Sørg for at sjåføren kommer tilbake i morgen, Lizzie.

Og hils sønnen min at iblant er døden ren godhet.

Hva gjør vi nå?

Er jeg en slags ånd? Du maner meg fram med din lille dopflaske.

Jeg tar det mot smertene, og for å holde meg varm.

Så du tar det for å holde deg varm?

Varmen.

All denne tida...

Jeg vet det.

Kjærligheten vår lever fortsatt.

Men du må høre på stemmene du hører.

Gjør det de sier at du skal gjøre.

Det er for mye å gjøre, Grace.

Barna...

Jeg må ta farvel.

Jeg må sove.

Tenk, Tom.

–Linda! –Helvete.

Jaså, der er du.

Du er styreleder, begynn å oppføre deg som en.

Er jeg styreleder?

Nei.

Jeg er den jævla dørvakten, Linda.

Du kommer ikke inn her kledd sånn.

Tommy gjorde meg til styreleder så han kunne holde seg plettfri.

–Det kalles tilretteleggelse. –Det er en mulighet.

Jeg vet hvem jeg er.

Jeg vet hvem jeg er, og jeg har godtatt det.

Endelig...

...kan jeg leve med det.

Jeg vil at du skal akseptere det.

Jeg vil at du skal akseptere det.

Hva er det?

Og hva vil du ha?

Vil du ha styrelederen og hans stilige dokumentmappe?

Og hans gullbelagte fyllepenn?

Hva vil du ha?

Styreleder eller dørvakt?

Du tror at alt er ok og at jeg vil tie om vi knuller. Glem det.

Hver uke er broren din i London og leker folkets helt–

–mens du styrer hans skitne forretninger.

Og hvis noe skjer, blir det du som må ta på deg skylden.

–Og hva vil du? –At du skal utnytte muligheten...

...som Gud og New York–børsen har gitt deg.

–Møtet begynner snart, herr Shelby. –Ja, greit.

Jeg kommer snart.

Det var alt.

Og lukk døra!

Da så.

De er gode. Nå begynner vi.

I går skjedde det som dere vet en jævla...

En fryktelig katastrofe.

Den rammet ikke bare oss, men hele verden.

Det skjedde i New York. Det var der det skjedde.

Og det spredte seg langsomt til London.

Og så til det der jævla Dong Kong.

Hele greia gikk i lufta.

Eller hele greia braste sammen. Men...

Vi er ikke de eneste som er blitt rammet.

Hele verden er rammet.

Mange mennesker.

Det står om det i alle avisene. Alle snakker om det.

Arthur? Skal vi ikke vente på Thomas?

Arthur er styreleder nå, Polly.

Kanskje jeg som nytt medlem kan lette stemningen ved å uttrykke–

–hvor hyggelig det er med så mange kvinner i styrerommet.

Og alle er både skarpe og dekorative.

Vi er et svært moderne foretak, herr Greene.

Men enkelte av oss holder fast i sine gamle verdier.

–Hva har dere kommet fram til? –Kvinnene er dekorative.

Vi har akkurat begynt.

Arthur vil dele ut noen dokumenter.

Hvilket dokument?