Lucky

- Yeah. Yeah. - Jeg vet.

Og så?

ETTER ROMANEN AV MARISSA STAPLEY

Armstrong. Du har besøk.

Det er ikke besøkstid nå.

Jeg vet bare at du ble innkalt.

- Skal du ikke bli med? - Bare du.

Har du savnet meg?

Iblant.

Du ser helt fantastisk ut.

Du vet det, Priscilla, at de fleste som slipper ut av fengsel,

vil aldri tilbake igjen.

Jeg er litt rar sånn.

Jeg vet du snakker med henne.

Iblant.

Vet du hvor hun er?

Og jeg vet at du vet at jeg aldri ville sagt det uansett.

Så til slutt får du vel trykket ut av deg det du vil ha sagt.

Du kjenner meg godt.

Vel, jeg har lagt ned mye tid.

Hun må komme med pengene, John. Og det fort.

Så kan jeg klare å godsnakke med Wayne

og redde begge ungene våre fra å bli drept.

Sønnen din

stakk av på egen hånd.

Eller så har noen tatt ham.

Det prøver jeg fremdeles å finne ut av.

Uansett.

Det betyr at hun ikke har pengene.

Men vi vet begge to at hun snart får tak i dem.

Jeg traff henne.

Ja.

Hvordan gikk det?

Hun hadde ikke noen kjempegod dag.

- Men hun klarte å gå videre. - Hun haltet nok.

Han dreper henne.

- Du dreper henne. - Ikke hvis hun spiller med.

Priscilla, hun spiller allerede.

Du vet bare ikke hvilket spill det er.

Jeg hadde glemt hvor sliten man kunne bli av dramatikken din.

Det er forskjell på foreldrestolthet og blind narsissisme.

Vel.

Ungen min snakker i hvert fall med meg.

Jeg kan tilgi at du stjal fra meg.

Du er jo som du er.

Men…

…når datteren din dør alene og vettskremt

med en kule i bakhodet på et forlatt gjemmested,

tror jeg til og med du vil føle skyld.

- Når jeg slipper ut… - Vær så snill å la være.

Ikke dum deg ut.

Jeg…

Jeg savner deg jo…

…iblant.

Hun har snart ikke mer tid igjen, John. Fortell henne det.

Herregud.

Hold deg unna jentene mine.

Unnskyld. Jeg mente ikke å skremme deg.

Ser jeg redd ut her jeg står med Winchesteren?

Jeg er så tørst. Jeg har gått i mange timer.

Jaså?

Og nå kan du gå litt til.

- Hun drepte slangen. - Jaså, du?

Den skulle angripe.

Jeg handlet på instinkt. Du ville gjort det samme.

- Hva gjør du her ute? - Jeg var i en bilulykke.

Er du skadet?

Noen skrammer, men jeg tror det har sluttet å blø.

- Skal jeg ringe etter ambulanse? - Nei da. Jeg…

…har ikke forsikring.

Jeg skal gå.

Takk for vannet.

Hvor ligger nærmeste landsby?

Kingman ligger 65 km sørover.

Du dør av heteslag før du kommer deg dit.

Du kan vel bli med inn?

Så kan du vaske deg og få vann i et glass.

Så finner vi ut hva vi gjør med deg.

Vet vi hvem de er?

Ikke ennå.

Ingen legitimasjon. California-skiltene er registrert på et stråselskap i Delaware.

Hvorfor tror du de er koplet til saken vår?

Dødsulykke.

Og en bil med falske skilter under 50 km fra der Mason ble kjørt ned.

Tror du det er tilfeldig?

Vi vet jo godt at likene hoper seg opp der Priscilla er.

Tror du hun var her?

Nei.

Priscilla blir ikke skitten på hendene. Jeg tror Lucky var her.

Og hun slo godt fra seg.

Tror du den jenta drepte disse to? Hun veier 40 kg med søkkvåt pels.

Jeg vet ikke hva som skjedde, men hun var her.

Hun var ute. Hva var det som dro henne inn igjen?

Ti millioner dollar.

Nei.

Noe annet.

Bak deg.

God morgen, visedirektør.

- Noe nytt om Mason? - Jeg kommer fra sykehuset nå.

Han er alvorlig skadd.

Karrieren ute i felt er over.

Jeg prøver å finne ut hva som er verst.

At du drev en stor operasjon i Vegas uten å informere meg,

eller at du ikke fant noe.

- Ikke mitt stolteste øyeblikk. - Og det er nå du forklarer

at dette ikke handler om å få Priscilla Masterson tilbake i buret.

Stikk, Gates.

- Peter? - Du mister kontrollen, Billie.

Nei da.

Jeg gjør jobben min.

- Jeg følger pengene. - Til Priscilla?

Til Wayne Whittaker.

Så du tror Priscilla stjal fra Whittaker?

Nei, hun vet bedre.

Men John Armstrong har aldri sett penger uten å se muligheter.

Jeg vil tro han har spart opp en god sum bak ryggen hennes.

Nå når hun er ute av fengsel,

må han få flyttet pengene før Priscilla finner dem.

Så han ringer datteren sin.

Priscilla jakter på pengene for Whittaker.

Hvis vi tar henne idet hun overtar pengene, har vi henne.

Hun angir Whittaker, og vi får dem begge.

Ja, men hun anga ham ikke sist.

Hun har vært i fengsel nå.

Greit, du skal få litt spillerom.

Men du skal holde meg informert.

- Hører du det? - Ja, sir. Jeg hører.

Jeg hører.

Akkurat det der.

Det blikket der.

Hva for et blikk?

- Akkurat det. - Dette blikket?

Hevngjerrighet dreper saker som denne.

Ikke la henne bli en besettelse igjen.

Ja, sir. Gates.

- Hold håret hennes. - Helt bak?

- Bare litt… - Og fest det.

- OK. - Ja, helt tilbake.

Ja, så jeg ser.

Det var en dyp flenge. Se.

Det burde nok vært sydd, men det er for sent.

Moren din vet visst hva hun driver med.

Hun er ikke moren vår.

Hun er vår lita.

De er jentene til datteren min.

Det er veldig lenge siden, men jeg var pleieassistent da jeg gikk på high school.

Og jeg måtte rense overraskende mange slike sår.

Ungene ramlet på skateboard…

OK.

Har en av dere tegnet den?

Jeg. Da jeg var mindre.

Hun er en liten kunstner.

Som moren sin.

Jeg liker den ikke, men Lita nekter å ta den ned.

Hva?

Kan jeg få se?

Klart.

Få se.

Hva er galt? Hvorfor liker du den ikke?

Det skal være meg og Lita.

- Men… - De ser ut som fugler.

Nei da.

- Se, de har fjær. - Unnskyld meg.

Det er tydelig at det er hår.

Dette er mesterverket hennes.

Og det er mitt.

Kommer aldri til å ta det ned.

Er det noen jeg kan ringe for deg?

Nei, det går bra.

- Sikker? Det må da være noen. - Nei.

Nenas, kan dere ikke finne Toby på det bomba rommet deres?

Så kan dere vise…

- Rachel. - Rachel.

Dere kan vise Rachel kaninen deres. Gå opp og finn ham.

Lita. Hun vil ikke se Toby.

Kanskje jeg vil det.

- Kom, Elie. Hjelp til. - OK.

Se under sengen.

Ikke forvent for mye.

For lille Toby er i bilen min.

Hvis jeg trenger en pause, sender jeg dem ut på jakt.

Det skal jeg huske hvis jeg får barn selv.

Hør her. Jeg vil ikke lyve.

Og du har sikkert gjettet at dette ikke akkurat var noen ulykke.

Jeg vet det.

Hadde det på følelsen.

Ja. Mannen min og jeg kranglet, og han…

…dyttet meg ut av bilen.

Du var heldig som overlevde.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Det er en grunn til at jeg tok med meg jentene

og flyttet ut i ørkenen da moren deres døde.

Vil du ha et råd?

Du må gå fra ham.

Du må gripe denne sjansen

- og aldri gå tilbake. - Nei. Han er ikke slem.

- Han dyttet deg ut av en bil. - Men jeg provoserte ham.

- Det var min skyld at vi kranglet. - Det var ikke din skyld.

Det er aldri din skyld.

Jeg elsker ham.