Star Trek: Discovery

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

- Tidligere på Star Trek: Discovery: - Vi er i et parallelt univers.

Vi er ikke de første som har reist hit.

USS Defiant. Finner vi ut hvordan de kom over, kan vi dra hjem.

Hva skjuler du?

Jeg har menneskets ansikt, men på innsiden er jeg Voq, sønn av ingen.

Stamets er inne i nettverket.

Vi må sette nettverket i ham.

Hallo, Paul. Jeg håpet at du ville finne veien hit.

Han tåler ikke dette.

Hvis vi kobler ham fra nå, mister vi ham helt.

Jeg er antatt død. Du er etterlyst for drapet.

Du forsøkte å utføre et kupp. De tror at du rømte.

Kaptein Michael Burnham.

Bøyer du deg ikke for keiseren din?

Kurs bekreftet til Imperiets flaggskip, ISS Charon,

på hemmelige koordinater.

Avstand, 27 millioner km.

Aktiverer motorene til warp 1. Autopilot på.

Kommandør Saru sendte beskjed før vi dro.

Han dekrypterte informasjonen vi ga ham om Defiant.

Filen er redigert.

Det står noe om hvordan Defiant kom seg hit.

Et fenomen kalt "fasegrenseflate-rom". Men nøyaktig hvor det er, er strøket ut.

Vi må finne den originale rapporten.

Finnes det et arkiv, så er det i Imperiepalasset,

som heldigvis er hvor vi er på vei.

Det glasset er halvfullt.

Jeg fremstilte et smertestillende middel, slik du ba om.

- Det bør hjelpe med lidelseskabinettene. - Takk.

Skaff informasjonen vi trenger om Defiant,

og så finner du en vei ut. Det vet jeg at du klarer.

Jeg trenger deg, Burnham. Du trenger deg selv.

Hva er du redd for?

- Georgiou. - Du mener keiser Georgiou.

Logisk sett vet jeg at hun ikke er kvinnen jeg svek.

- Men dette føles som oppgjørets time. - Din Georgiou er død.

Et spøkelse.

Har du aldri vært redd for et spøkelse?

Warpmotorer slått av.

Imperiepalassets ytre forsvarslinje oppdaget.

ISS Shenzhous fergefartøy bekreftet.

Dere har blitt gitt tilgang til Charon.

Du sa at han var blitt bedre.

Etter at vi startet sporeterapi,

har Stamets' hjerneaktivitet økt på alle målinger.

Glukose-og oksygenopptak har økt betydelig,

betabølger og infralave bølger er over normalen, og...

Det er subjektivt, men han ser bedre ut. Se på huden. Duggfrisk.

Jeg beundrer optimismen. Men la oss være ærlige, han er i koma.

Behandlingen skulle bygge bro til bevisstheten.

Noe skjer i hodet hans. Vi må la det skje.

Det må skje mye raskere hvis han skal få oss hjem.

Defiant-mappen hjalp lite.

Finner ikke kapteinen og Burnham koordinatene

som sier hvor Defiant krysset over,

så er sporemotorene vårt eneste håp.

Og vi kan ikke bruke dem så lenge Stamets' tilstand er som den er.

Kommandør Saru, nødssituasjon. Kom til sykestua.

Oppfattet.

Kjemp videre.

Fiks ham.

Er du der, løytnant?

Er du der?

Hva er dette? Er jeg død? Er dette livet etter døden?

Er du en slags narsissistisk Virgil som fører meg til min straff?

Ja, Paul. Du tok feil om alt.

Gud finnes, og hun er fryktelig sint på deg.

Der lurte jeg deg! Ikke benekt det!

Du skulle sett ansiktet ditt. Ansiktet vårt.

En klassiker.

Så Gud finnes ikke?

Tja, du lever fortsatt, så hvem vet?

Men hvis ikke jeg er død, hvem er du?

Deg. I mitt univers.

Hyggelig å møte deg.

- Dette er skipet mitt. - Nei, du er fortsatt i mycelnettverket.

Men det vet hva som er kjent og kjært for deg.

Kroppen din er fortsatt på Discovery. Men hjerneenergien din har tatt en omvei.

- Interessant. Hvordan endte du opp her? - Jeg er også astromykolog.

Jeg utførte eksperimenter på keiserens palass-skip.

Et uhell skjedde, og bevisstheten min endte opp her.

Vi deler visst skjebne.

Slik jeg forstår det, ligger kroppen min katatonisk om bord skipet mitt.

Jeg begynte å miste håp helt til du brukte mycelveien for første gang.

Jeg sporet ferdene dine. Jeg har prøvd å få kontakt,

men har ikke klart å sende mer enn små glimt.

- Bilder fra mitt univers. - Det forklarer det jeg har sett.

Syn av et palass, Tilly som kaptein.

Jeg trodde jeg mistet forstanden, men det var bare deg.

- Hvor er døra ut? - Det er din jobb.

- Du er navigatøren. Led oss ut. - Vi går til laben.

Kanskje den er der. Hva var det?

Det er noe galt med nettverket.

Ikke la det ta deg. Jeg gikk meg vill i flere dager.

Maskinrommet er denne veien.

Kom.

Fienden er her.

Den veien.

Velkommen til vår utvei.

Imperiets adel. Privilegerte gjester.

Hill Hennes Keiserlige Majestet. Mor av Fedrelandet.

Overherre av Vulcan. Dominus av Qo'noS. Regina Andor.

Hill deg, keiser Philippa Georgiou Augustus Iaponius Centarius.

Hill deg, keiser.

Keiser, dette er...

...kaptein Michael Burnham fra ISS Shenzhou.

Kaptein Burnham.

Et ansikt jeg aldri trodde jeg skulle få se igjen.

Velg en.

Du burde vite hva man ser etter i en kelpien.

Den der.

Gå.

- Du har med en gave? - Kaptein Gabriel Lorca.

Her for å motta keiserens straff.

På høy tid.

Tror du jeg bøyer meg for deg? Jeg bøyer meg ikke.

Du skal leve et langt liv, Gabriel.

Og hvert eneste øyeblikk skal tilbringes i våre lidelseskabinett.

En rettferdig pris å betale for ambisjonene dine.

Ta ham til Arrest C. Kun det beste for vår nye gjest.

Du kunne ha dødd i jakten på den forræderen.

Jeg...

...er så glad for at det ikke skjedde.

La henne få hvile. Levér henne til meg innen middagstid.

Ja, keiser.

Vi har mye å diskutere.

Alt skal bli som før.

Kjære datter.

Skitne mennesker! La meg dø!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har skadet en bioseng.

- Dop ham. - Det er gjort.

Jeg skal drepe dere alle i T'Kuvmas navn!

Ja, det er klingonsk.

Burnham sa at han hevdet å være klingon. Hvordan er det mulig?

Kromosomsettet stemmer overens med Ash Tylers.

Men hjernesignalene er svært uvanlige.

Med mindre noen kan si hvordan de la en klingon i ham,

- så kan han ikke behandles. - Kommandør...

Kommandør...

Burnham. Er hun i orden?

- Ja. - Bra.

Saru.

Hjelp meg. Vær så snill.

Gi ham en ny dose. Nå.

Maten smaker nydelig.

Ingen lager like god kelpien som imperiekokken.

Her. Ta min trusselknute.

Du fortjener noe godt.

- Du er så sjenerøs. - Så hvorfor dro du fra meg?

Jeg ga deg alt.

Førsteklasses utdannelse. Mer rikdom enn kan tenkes.

- Sågar et skip. - Mitt lederskap var fortjent.

Du nølte med å bruke det på Harlak.

De rebellene kunne ha rømt. Jeg måtte likvidere dem selv.

- Jeg hadde kontroll. - Du har blitt svak.

Og du har blitt ond.

Savner du meg, så si det.

- Hvis ikke, la meg være i fred. - Du var død.

Lorcas menn er overalt, selv her.

Hadde du visst noe, ville de visst det.

Jeg hadde ikke kunnet overfalt ham slik jeg gjorde.

Jeg var aldri sikker på når du løy for meg.

Heldigvis...

...vet jeg det nå.

Du prøvde alltid å narre meg, Michael. Selv som barn. Hvorfor?

Fordi du mistet foreldrene dine? Fordi jeg var opptatt av Imperiet?

Eller er du bare slik?

Hvorfor ble du aldri fornøyd?

Jeg visste at du samarbeidet med Lorca...

...og planla å drepe meg for å ta tronen min.

Hvorfor kom dere to tilbake hit?

Vær så snill, Philippa.

Du kaller meg Philippa?

Det er ikke så lenge siden du kalte meg "mor".

Vakter.

Ta henne til tronsalen. Samle rådet.

Hun skal henrettes av meg for landsforræderi.

For å finne en utvei, hjelper det å vite hvor Discovery kom inn,

så vi vet hvor vi er.

Når jeg vet det, kan vi jakte på beste vei ut.

Hva?

Vi mangler de siste koordinatene.

- Si hvorfor du ikke er ubrukelig. - Hvorfor klorer du deg?

Det er ikke noe.

Fint å se at jeg ikke kan lyve på noe plan.

Er det... Armillaria ostoyae?

Det er nettverket. Det tar over.

- Jeg har vært her for lenge. - Paul?

Hugh?

- Så du ham? - Hvem?

Han var her. Det betyr at han også er fanget.

Nei. Hvis ikke du fokuserer på denne oppgaven,

går du deg vill, og da unnslipper vi aldri. Stopp!

Kaptein Michael Burnham.

Vi har dømt deg til døden

for forbrytelser mot Jordboer-tronen.

Har du noen siste ord før vi gir deg vår straff?

I det minste viser du mot.

Jeg er glad i deg, Michael.