Resistance

MÜNCHEN I NAZI-TYSKLAND 9. NOVEMBER 1938

-Og de levde lykkelig... -I alle sine dager.

-Amen. -Amen.

-Jeg er glad i deg. -Jeg er glad i deg også.

Far?

Hvorfor hater de oss?

Jeg tror ikke at de hater oss.

Hitler legger bare skylden på oss for arbeiderklassens lidelser.

Noen velger å tro på ham.

Hvorfor det?

Det fins ikke noe enkelt svar.

Men jeg kan fortelle deg at økonomien blir bedre.

Snart vil de slutte å lete etter syndebukker for det som ikke fungerte,

og heller fokusere på å skape en bedre fremtid.

Vi må bare gjøre vår del for Tyskland,

slik vi alltid har gjort.

Nå må du sove.

Du skal på skolen i morgen.

Du er for ung til å tenke på slikt.

-Jeg er glad i deg. -Jeg er glad i deg også.

NÜRNBERG I TYSKLAND 1945

KONGRESSHALLE Tidligere samlingssted for nazistene

General Patton.

-God kveld, soldater. -God kveld, sir!

Hvis vi godtar den vanlige definisjonen av modighet

som en kvalitet hvor man ikke kjenner frykt,

har jeg aldri sett en modig mann.

Alle menn er redde.

Modighet er bare frykt man holder ut litt til.

Tenk å kjempe denne krigen som sivilist.

Tenk å ikke kunne skyte,

men likevel utfordre nazistene for å redde liv.

Jeg har hørt en utrolig historie.

Jeg vil dele den med dere.

Det er en historie om et unikt menneske

som gjør at deres offer

og deres heltemot var verdt det.

STRASBOURG I FRANKRIKE 14. NOVEMBER 1938

Herregud. Herregud.

-Far. For en overraskelse. -Hvordan våger du?

Likte du oppvisningen?

Du er en klovn utkledd som Hitler i et horehus.

Far, det er ikke Hitler, det er Chaplin. Og det er en kabaret.

Jeg beklager feiltagelsen.

Far, jeg er en skuespiller.

-Ja vel? -Ja.

Vi må begynne tidlig i morgen. Vi drar hjem.

Mrs Garber er på vei.

-Hallo, mrs Garber. -Hallo.

-Hvordan går det med Emma? -Hun har det bra.

-Hvorfor spør du alltid om henne? -Faren min vil at vi skal gifte oss.

-Virkelig? -Ja.

Er det sant, Charles?

-Er ikke hun jødisk? -Jeg tror det.

-Da sier jeg nei. -Hvorfor det?

Jeg vil ikke utsette noen jødiske jenter for denne ubrukelige idioten

som vil bli klovn og er like sterk som et spøkelse.

Mesteparten var sant.

Emma er den eneste jødiske jenta som ikke vil gifte seg.

Ikke kast bort tiden din.

Takk.

-Jeg tror ikke at det fungerte. -Det tror jeg.

-Hun tror at du er en idiot. -Psykologisk projisering, ifølge Freud.

-Jeg har aldri hørt om ham. -Det vet jeg.

Å legge skylden på andre kan føre til

at individer i et hierarki legger skylden på den under seg,

noe som fortsetter ned til laveste rang.

Hva betyr det?

Hvis slakteren tror at du er en idiot, er du nok et geni.

Ja vel.

Be Freud om å kurere det.

-God kveld, onkel. -Shalom, Georges.

Kan jeg snakke med Marcel?

Jeg har sagt at jeg er en seriøs skuespiller, ikke en klovn.

Jeg trenger hjelp. Barnet har opplevd mye.

-Hvorfor skulle jeg bry meg om det? -Ikke si slikt.

Jeg bryr meg ikke. Jeg er ikke flink med barn. Jeg er utålmodig.

Jeg har knapt tid til å jobbe med far.

Jeg jobber med et skuespill med 30 karakterer.

Marcel. Det er foreldreløse jødiske barn.

Jeg vet det.

Jeg har en levende jødisk far. Det har ikke gjort livet lettere.

Det er en forferdelig ting å si.

-Hvordan kan jeg hjelpe? -Jobb med skuespillet.

-Du har mange karakterer å spille. -Georges.

-Gå vekk. -Unnskyld.

Hallo.

Jeg møtte moren din i sted.

Hun sa til faren min at vi burde gifte oss.

Den generasjonen er rar.

De er gamle og vet ikke at vi vil gifte oss av kjærlighet.

Og du finner ikke kjærligheten i en kabaret.

-Ikke tro alt du hører om det stedet. -Det er nok anstendig.

Kunst kan forekomme overalt. Bare se på Marcel Duchamp.

Jeg vet ikke hvem det er.

Det burde du før du skuer kunstneren på lerretet.

-Er lerretet ditt kabareten? -Ja. Nei.

Nei, jeg... Hvem er du, egentlig?

-Hun du vil gifte deg med. -Nei, jeg vil ikke gifte meg.

Moren din vil at vi skal gifte oss.

Der kommer de.

-Hvor mange er det? -123 barn.

Stiftelsen har betalt en formue for livene deres.

Foreldrene deres ble drept av nazister.

Marcel.

Vil du se?

-Er du klar? -Ja, det er jeg.

-Hvorfor er broren min her? -Han kan være klovn for barna.

Han bryr seg bare om seg selv. Og han blir sur om du kaller ham klovn.

-Hei. -Er han ikke til hjelp, sendes han hjem.

-Vi trenger alle. -Greit.

-Den bussen er ikke stor nok. -Det er den eneste vi har.

Jeg kan hente fars bil.

Det er en god idé.

Fjern kniver og kjøtt fra den. Barna er redde.

Gå, da.

Kom igjen.

Hva er galt?

Kom igjen.

Vil du komme ut?

-Greit. -Denne veien.

Vær forsiktig.

Det går bra.

-Forsiktig. Ikke oppfør dere slik. -Georges.

Ro dere ned. Vær så snill, ro dere ned.

Dere trenger ikke å slåss. Sett dere ved bordet.

-Ikke løp. -Ingen har kontroll.

Georges, hjelp meg.

Prøv denne.

-Er den for stor? -Nei, det går fint.

Det går bra. Du holder på å bli voksen.

Bli med meg.

Mila, jeg er straks tilbake.

Vil det gå bra med meg?

Det går bra med deg.

Dette skjer med alle kvinner. Det skjedde med meg.

Det betyr bare at du blir voksen.

I noen dager hver måned

må du bruke en slik.

-Hva er det? -En spesiell serviett.

Den forhindrer at blodet kommer på klærne.

Det varer bare i noen dager.

Det er en forberedelse

til du en dag, om mange år, er klar til å få barn.

Ikke løp. Dere må gå. Det er ingen grunn til å løpe.

Dere kommer til å skade dere.

Ro dere ned, alle sammen.

Vær så snill, ikke stå på bordet.

Vær snille med hverandre. Vi er en familie nå.

Hva gjør han?

Fortsett å blåse.

Vent, vent, vent. Blås!

Blås!

Hvis internasjonale jødiske finansmenn i og utenfor Europa skulle lykkes

i nok en gang å kaste nasjonene ut i en verdenskrig,

vil ikke resultatet bli en bolsjevisering av verden, og en jødisk seier,

men tvert imot utslettelsen av den jødiske rase i Europa.

Du kler deg som en klovn.

Du maler en klovn.

Hva vil du?

Du gnir penselen i maling.

Du maler et ansikt.

Jeg skal ikke si at det er stygt. Du har blitt flinkere.

Jeg bare forstår ikke hvorfor noen gjør det, selv når det blir bra.

Hvorfor gjør du det?

-Hvorfor går du på do? -Du trenger ikke å fornærme faren din.

Nei, jeg fornærmer deg ikke. Jeg spør.

Hvorfor går du på do?

Fordi kroppen min ikke gir meg noe valg.

Nemlig.

Det er mitt svar på spørsmålet ditt.

-Amen. -Amen.

Stek. Så overraskende. Hvor kjøpte du den?

Takk. Hvor kjøpte du drakten?

Det er ikke en drakt. Det er undertøy for kvinner.

Jeg tok den fra mor.

Charles. Alain tror at Hitler vil invadere Polen.

Krigen vil nå Frankrike.

Han har ingen sjanse mot Frankrike. Han bløffer.

Jeg håper at han gjør den feilen, så vi kan knuse ham.

-Har du hørt ham prate? -Prat, prat, prat.

Populister snakker til idioter for å gi dem utløp for frustrasjon.

Alain har et poeng. Vi må være klare i tilfelle vi må dra.

Jeg forlot Polen for å unngå antisemittisme.

Nå sier du at jeg kanskje må dra igjen? Nei! Nei!

Jeg kan heller ikke bare dra.

På grunn av barna?

Jeg hjelper jo barna, men jeg jobber med et skuespill.

Jeg maler kulissene selv.

Jeg er dum. Jeg trodde du brydde deg om noen andre enn deg selv.

Hvorfor er barna mitt ansvar?

De er de eneste som ikke syns at du er rar.

Helt latterlig.

Det er 123 barn i det slottet.

-Hvor skal vi ta dem med? -Gjør som du vil.

-Du sier at Marcel er egoistisk. -Ja.

Men han hjelper barna hver dag, mens du teoretiserer over Hitler.

-Hvor lang tid har det gått? -De har vært her i ett år.

Hallo, Alain.

Kom igjen.