Disenchantment

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Velkommen, venner.

De er her enda.

Ingen klem?

Jeg venter.

Hvem kan motstå en skummel mammaklem?

Hold kjeft, Luci.

Bean! Jeg har savnet deg!

Jeg kommer ikke til å savne deg.

Er dette moren du alltid snakker om?

Hun er ikke en stygg, ond drittkjerring. Men billigere enn jeg så for meg.

Hallo, Alvo. Sist jeg så deg, var du mye dødere.

Vi kan ikke ha det månehullet.

Måne.

-Måne. -Stille!

Forseglingsteam seks, forsegle hullet!

For sakte.

Hva gjør du her? Kan du ikke bare la meg være?

Er livet ditt så fælt at du må ødelegge mitt?

Jeg reddet deg.

Skal jeg svare på spørsmålene

eller måtte du bare få det ut?

Glem det. Jeg vil vekk herfra.

Ingenting hindrer deg.

Bare de ekle muldvarpmennene dine.

Vi er ikke ekle muldvarpmenn. Vi er vakre, storøyde trøger.

Trøger. O-en har en strek gjennom.

Det er muldvarpmenn.

Står til?

Skjer'a, potetmann?

Slipp henne. Du kan dra når du vil.

Jeg vil dra nå. Vi sier nå.

Husk at om du viser deg i Dreamland,

dreper de deg.

Du finner aldri veien ut uten min hjelp.

Beklager ekkoet.

Jeg vet at det er nifst.

Velkommen tilbake, venner.

Der har du fordi du sa "potetmann".

Hvem skal anklages for å være heks nå, pappa?

Nabodamen som har den lille chihuahuaen.

-Den som aldri slutter å bjeffe? -Den, ja.

Et nydelig skue, Deres Majestet. Du var selve bildet på kongelig barbarisme.

To kuler smeltet is til deg i kveld.

Tenk at jeg drepte storesøsteren min.

Han har ikke vært så opprørt siden vi brente bursdagsklovnen.

-Kongerollen er vanskelig. Jeg må ha råd. -Vi er rådgiverne dine.

-Jeg vil snakke med faren min. -Det fraråder jeg.

Hva gjør Derek der nede med Odval?

Og erkedruiden? Og kronen min? Det er ugler i mosen.

Som alle regnestykker, går ikke dette opp.

Såret mitt.

Avgjør noe, Pendergast.

Jeg vil drepe Zog nå,

men Odval tror han dør på egen hånd.

Du er en blodtørstig jævel. Hva sier du?

Jeg er ikke beslutningstaker, men handlingstaker.

Og puddingmaker. Jeg lager god pudding.

La oss se hvordan det går.

Jeg dør her.

Den kongelige klatten lever enda.

Jeg ville godte meg over liket til offeret vårt.

-Ingenting er mer tilfredsstillende. -Eller pirrende.

Slapp av. Det låter som om han snart er like død som datteren.

-Hæ? Du… -Ser du? Det er dødsmumlingen.

Du kommer til å angre dagen du køddet med datteren min…

Jeg har ikke tid til mumling. Gi meg en drapspinne.

Så, så. Vi kan ikke risikere sjelene våre ved å drepe ham.

Sjeler?

-Du er kirkens leder. -Og så da?

Han lager mye lyd til å være dødende.

Kanskje han kommer seg.

Folket kan ikke se det, ellers gir de ham tronen tilbake.

Pendergast, sørg for at Zog ikke forlater rommet.

-Kan jeg bestille mat? -Det må du.

Hakk ham i småbiter om han prøver å dra.

Mine damer og hva-dere-nå-er,

takk for at dere kom på denne obligatoriske midnattsmiddagen.

Jeg hører at noen spiser.

Nei, du. Bare legg fra deg sporken. Takk.

Gi en flott Trøgby-velkomst til vår… Jeg hører det enda!

Gi en flott Trøgby-velkomst til æresgjesten vår,

min vakre datter, prinsesse Tiabeanie!

-Og… -Og to små noksagter.

Og nå som vi endelig er gjenforent som dronning og prinsesse,

den siste av profetene og profetiens oppfyllelse,

er mitt største ønske å legge det til side.

Hæ?

Og tenke på det viktigste: gjenforeningen av mor og barn.

Bean, jeg har savnet deg sånn.

-Vi har vært uenige. -Vi prøvde å drepe hverandre.

Det er på tide å sette fremtiden til side og skvære opp for fortiden.

Jeg reddet deg av en grunn. Og det har å gjøre med det som er her inne.

Brystkassen hennes.

Vi har tid nå. Verdensherredømme kan vente. Skål for kjærligheten!

Mamma, jeg vet ikke om du mener det,

men jeg kan skåle for at du ikke prøver å få på meg kronen.

Den gamle greia.

Ingenting er som å bli brent på bålet for å få matlyst.

Nei. Her i Trøgby får slike som deg rester.

Jeg er en snakkende demon, ikke en katt.

Vi vet det. Vi bor én etasje opp fra helvete.

Dere er dårlige naboer. Dere lager masse illeluktende kål.

Det er barn!

Kan jeg sitte her?

Beklager, det er ikke så mye… Greit.

Sett på maken. Du er ikke som de andre.

De digre hodehullene dine er relativt bitte små.

Endelig. Noen som skjønner det.

Ja. Det var det jeg ville.

Hei. Jeg heter Trixy.

Hei, Trixy. Navnet er O. Alv-o.

Jeg har aldri fått slik oppmerksomhet fra kvinner.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

-Hva er alt dette? -Ansjos med eddik og sennep.

Salt, surt og slimete? Den hellige treenighet for god mat!

-Spiser dere ikke? -Vi har vårt eget spesielle kosthold.

Hulesaft.

Hulesaft?

Skjønner. Fint å få oppklart det.

Misfoster.

Misfoster.

Jeg vet ikke om du hører meg, og du har masse blod i ørene,

men jeg ville bare si at jeg ikke kjente faren min.

Han døde i din fars tjeneste i slaget om kanalen vi ikke bruker lenger.

Men jeg hadde alltid deg å se opp til.

Når du presset meg til kamp, dro jeg. Ikke fordi du er kongen min,

men fordi jeg visste at du kjempet bak meg.

Husker du da vi hadde seiersmiddag etter det slaget,

og du ble rasende i fylla og stakk ut øyet mitt?

Morsomt faktum: Folk trodde du kastet en gaffel,

men det var faktisk en skje som du kastet så hardt og så fort

at den bare… røsket øyet mitt ut.

Inn til beinet. Imponerende. Du er en ekte kriger.

Og samme hva folk sier, vet jeg at du er et godt menneske.

-Har du ikke matlyst? -Er allergisk mot falskhet.

Jeg husker at du pleide å spise alt med de tennene.

Som en manisk beverjente.

Ja, du har perfekte tenner. Hvorfor gjør du dette?

Så du skal bli glad. Jeg spiller ikke tankespill.

Sier hun som invaderte drømmene dine?

Luci, du har ikke spist opp rottebeina.

Du har hatt en lang dag på bålet. La oss legge oss.

-Det er mørkt. -Hvordan ser du det?

Trøger er vanedyr. De vet når det er på tide å sove.

Og når det er på tide å ta den jævla oppvasken!

Lov at du vurderer å gi meg en ny sjanse.

Jeg må legge meg nå. Hvilken stein skal jeg sove på?

Du får ikke invadere drømmene mine.

Nei da. Jeg vet at du liker å være alene med undervannssex-fantasiene.

Hvordan våger du! Og jeg aner ikke hva du snakker om.

God natt. Yugo gjør deg klar for sengen.

Denne veien til Kollapsen.

-Høres farlig ut. -Hotellet heter det.

-Så det er trygt? -Nei, det kollapser ofte.

Bean, hvordan kan du være søvnig i en slik stund?

Jeg er faktisk sint.

Noen ganger blir jeg trett også når jeg er sint.

Du gjør meg trett.

Bli med Yugo. Jeg må finne ut av dette.

Jeg har lært én ting.

Når du er fanget i en grotte med psykopatmoren din,

er det best å spille med.

Jeg går undercover som hennes kjærlige datter.

Bare vær forsiktig. Ikke la henne påvirke deg.

Du store! Akkurat som rommet mitt da jeg var liten.

Hvorfor er det så mange kjoler med rysjer i barskapet mitt?

Dere to, denne veien til sovekamrene.

Hold hender.

God natt, Bean.

Vi har slike i helvete. De kalles krypter.

Disse trøgene er skumle, men denne kalde, harde sovekroken virker koselig.

-Hei, Alvo. -Hei, Trixy. Hva i helsike, mener jeg?

-Hold kjeft, Trixy. -Hold kjeft, Alvo.

Hold kjeft, Alvo!

Hold kjeft, Alvo.

NY LEDELSE

Ned med rumpene.

Nå skal vi oppnå vårt ultimate mål:

å gjøre Dreamland til et strengt teokrati med et rikt åndelig liv.

Med trykk på "rik". Halleluja, amen og ka-ching!

Her er forordningene, Deres Majestet. Husk å bruke utestemme.

Ja vel.

"Etter ordre fra kongen, meg, Derek, jeg,

erklærer vi at Dreamland er et teokrati!"

"All makt stråler ut fra den hellige trone og ræva som befinner seg der!"

"Fra nå tolereres ikke umoral av noe slag!"

"Ikke noe mer alkohol!"

"Ikke noe mer gambling!"

VANN MED MEG-SMAK 1 KOPP 15 CENT

-"Ingen flere salg uten bevilling!" -Nei! Mine dyrebare væsker!

"Ingen ulovlige samboerskap!"

"Og aller viktigst: Ikke noe mer komedie!"

-Så nummeret mitt går bra? -Vet du hva jeg synes er morsomt?

-Hva da? -Mottoet ditt.

Hvilket motto? Å nei…

Ja, det.

Skulle vi ikke til kaffesjappa?

Dagmar ba meg ta den billedskjønne ruten.