Heavyweights

- Unnskyld oss! - Herregud! Skaff dere et rom eller noe.

- De vil ta betalt for dem. - De bøkene er ikke billige, heller.

- Gerry, er ikke det bussen din? - Fin start på sommeren.

Vent! Dumme buss! Stopp!

Kom igjen, feiting!

Litt hjelp her. Kom igjen, kast den bort.

Prøv igjen. Rett der.

Kom igjen, over gjerdet.

- Hallo? - Vi er her, skatten.

Kom igjen, sønn.

Hvorfor er alle hjemme? Har noen dødd?

Hvem er dette?

Hei, Gerry. Roger Johnson.

Islanders fan? Fremtidens lag.

Hva som helst. Jeg stikker.

Tøyle hestene, cowboy. Mr Johnson er gjesten din,

og han er her for å snakke med deg om en sommerleir.

En leir designet for deg, Gerry.

Sommerleir? Aldri! Jeg har planer for sommeren. Jeg skal slappe av.

Han har en video vi skal se på. Kan vi ikke ta en titt?

Kanskje ikke?

HOPE-LEIREN

Hilsninger til fremtidige leirmedlemmer.

Jeg heter Alice Bushkin, og dette er Harvey.

Vi har vært eiere og drevet Hope-leiren

i 32 herlige somre.

Vil du bli med på den 33.?

Hva er det?

Den kalles klumpen.

Du kan gå så høyt som fem meter på den.

Hvor mange ganger kan du kjøre med gokartene?

Så mange du vil.

Vær forsiktig. De kan være vanedannende.

Jeg bare tuller.

Jeg heter Pat Finley. Jeg har kommet hit siden jeg var 10. Vil du vite hvorfor?

Hope-leiren er den morsomme måten å slanke seg på. Ikke sant?

Det er fettleir! Er du gal?

Aldri! Jeg drar ikke på leir med en gjeng feitinger!

- Gerry! - Det er ikke snilt.

Vi gjør dette for ditt eget beste. Vi må ta ondet ved roten.

Det går bra. Dette er en spøk, ikke sant?

- Du er feitere enn meg, du kan dra. - Vis faren din litt respekt.

Vi må ha en konferanse,

så ringer vi deg med beslutningen siden.

Jeg gir dere en beslutning med en gang. Jeg drar ikke.

Hei, suring. Jeg har en overraskelse til deg.

Søten!

Strålende!

På vei til fettleiren?

Nei. Hvorfor sier du det?

Fordi du er feit.

- Er det faren din? - Nei.

- Hvorfor sier du det? - For han er også feit.

- Det er du også. - Det er derfor jeg skal på fettleiren.

- Jeg heter Roy. - Jeg heter Gerry.

- Ja, jeg skal vel dra. - Jeg visste det.

- Og det er faren din også, hva? - Nei, faen.

Du vil elske leiren. Den er kjempefestlig.

Ingen erter deg, for du er ikke den feite ungen.

Alle er den feite ungen.

Hold deg til meg, for jeg er mannen!

Mr Bushkin forteller de skumleste spøkelseshistoriene du har hørt.

- Roy! - Ja, frykt ikke. Jeg har returnert.

Jeg har en fersking her. Han heter Gerry.

Vis ham samme respekt som dere viser meg... ingen.

Unnskyld meg. Jeg ser etter noen korpulente ungdommer.

- Det er oss. Ser bra ut, Pat. - Si meg noe jeg ikke vet.

La oss fylle bussen.

Hvordan går det? Phillip, står til?

- Dette er Gerry. - Jeg heter Pat Finley.

Dere kjenner meg nok igjen fra videoen til Hope-leiren.

Vi har en tradisjon her. Den nye kjører til leiren.

Kjør i under 110 km/t. Vi har noen rare lokale purker.

- Kan du kjøre med gir? - Nei, men jeg kan prøve.

Beklager, det kan jeg ikke risikere.

Kom hit. Jeg må spørre dere om noe. Noe alvorlig.

Er du klar for den beste sommeren i ditt liv?

Kom igjen! Skal alle oppføre seg i sommer?

- Nei! - Bra! Det er det jeg venter.

- Må tilbake. Ikke plag meg. - Vær så snill!

Greit.

- Det er ikke morsomt, Pat. - Jeg syntes det var festlig.

- Garner, hvor kommer du fra? - Long Island.

Har aldri hørt om det.

Ikke len hodet ut av vinduet. Vi mistet seks unger i fjor.

- Jeg plukker ikke opp hodene. - Jeg trenger det ikke uansett.

Hope-leiren, alle sammen. Det beste stedet i verden! Greit!

Hope-leiren!

HOPE-LEIREN

Kom dere av bussen min på en fin måte!

Den står fast! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Åpne døra!

Opp med hodene!

- Liten rumpe! - Hvordan var året ditt, kyllingbein?

- Det er ikke morsomt. - Hvorfor erter de ham?

Det er en rådgiver - Tim. Han var en av oss, men slanket seg.

Så vi plager ham. Men han er kul.

Tim, hva skjedde? Fikk du baby?

Rart... Bare fordi jeg har harde rumpeballer.

Se på det. Beredte. Du skulle vel ønske de var dine.

Ta en titt, gutter. Leirens misunnelse.

Der oppe er ørnen, som er en...

Jeg heter Julie, og er den nye sykepleieren.

Pat.

Pat, jeg finner ikke fram. Vet du hvor sykestua er?

La oss se.

Nei.

Jeg skal finne den.

Hyggelig å treffe deg.

Du har vært her siden du var 10,

og du vet ikke hvor sykestua er?

Jeg fikk panikk.

- Hva skal vi gjøre med deg? - Hjelp meg med disse veskene.

Garner? La oss jobbe med bagasjerommet.

- Har du kjæreste? - Nei.

Slo du opp med henne før sommeren så du kan rote rundt?

Man må rote rundt.

Jeg slår opp med kjæresten min hver sommer.

Man må være fri. Sett den ned.

Her er det. Jeg har vært rådgiver her i 10 år.

Jeg håper du er klar. Du skal vanke med de kule.

- Josh, står til? - Roy.

Jeg så den nye sykepleieren... Hun er attraktiv.

Dette gleder meg.

Her er det.

Jordekorn... sommerhjemmet mitt.

Hva har vi her?

Gerry, dette er Josh. Leirlegende.

Ja, kaptein, sir. Til stede.

- Du er ikke kaptein? - Nei.

Så kanskje du burde kaste vingene.

Velkommen til jordekornshuset, kaptein. Det beste i leiren.

Dere skal vel ikke kalle meg kaptein hele sommeren?

Her er alt i orden. Jeg må ta meg av noen andre saker.

Du er den beste, Pat. Ta det med ro.

Her borte er den nye køya.

Ikke si det til noen, men jeg smuglet med meg noen kjeks... til nødstilfeller.

Det var sleskt av deg.

Jordekorn, last ned nå!

Nye unge!

Kom bort her. Få disse salamiene av meg. De gjør vondt.

- Se på dette. - Det er fint.

Men se på dette.

Milde! Jeg visste det var for varmt i den bussen.

Dette er ikke hygienisk.

Alle sammen! Ta en smak av England!

ÉN STOR LYKKELIG FAMILIE SIDEN 1962

Du vil elske Bushkinene. Hvert år overrasker de med noe kult.

I fjor var det klumpen. I år hørte jeg jetski.

- Jetski? - Her kommer de.

- Du vil digge dem. - Ja vel?

Hallo, leirdeltakere.

Hei! Hei! Hallå!

Du vil lære det.

Det er den beste lyden jeg har hørt på lenge.

Harvey og jeg er triste og forferdet over å kunngjøre

at vi ikke lenger eier Hope-leiren.

- Hva? - Hva snakker dere om?

Noen ganger i livet går ikke ting som planlagt.

I de situasjonene er det noen ganger...

man søker om personlig konkurs.

Herregud! Vi har jobbet hele livet!

Og hva har vi å vise til? Ikke noe.

Stans, Harvey.

OK, unger. Ut med de gamle og inn med de nye.

Den nye eieren skal straks presentere seg.

Men vet dere hva jeg har lyst til?

Kan dere bare gi oss ett leirbrøl til?

"Hei! Hei! Hallå!"

Gud velsigne dere.

- Vi digger dere! - Han tuller. Det må han.

Ett råd. Aldri la noen signere sjekkene deres!

- Hva skal vi gjøre? - Jeg vet ikke.

Nå er det på tide å møte den nye eieren og driveren.

Tony Perkis er en mann som tror på dere.

Livet hans er dedikert til å si ting som:

"Ja!" og "Du burde tro det!"

Foretaksleder, motivasjonsdanner og en ny venn.

Får jeg introdusere Tony Perkis!

Kan dere lukte det? Det er en livsstyrke her i kveld.

Føler dere det?

Jeg ser rundt i dette rommet og ser potensiale.

Jeg ser den fremtidige styreformannen for et fremtidig enormt selskap.

Jeg ser en kjent rapper.

Jeg ser presidenten av Amerika.

Han er fra England.

Som enebarn og utdannet av privatlærere,

ser jeg frem til samhandling med barn.

Jeg skal lære dere,

og vedder på at dere også kan lære meg noe.

De av dere fra vestre Pennsylvania

kjenner nok faren min, Tony Perkis senior, "lampekongen".

Alle lysene i leiren har blitt donert av ham.

Jeg skal gjøre noe bedre enn pappa.

Jeg skal ikke gi dere lys.

Jeg skal vise dere lyset!

For å hjelpe meg, la oss treffe den nye staben til Hope-leiren.

Team Perkis!

Stå stolte, gutter.

Hvem vil på TV?