The Mosquito Coast - Second Season

De må få vite sannheten.

TRETTEN ÅR TIDLIGERE

PAVANI HVOR ER DU???!!!

JEG MENER DET. SLUTT Å VÆRE EN KÅK.

KUK

-Hvor har du vært? -Jeg er her.

Kom igjen. Klar? Du først.

-Sette fra meg veska. -Vi tar det fra begynnelsen.

For dere som ikke kjenner meg,

har jeg jobbet med prognosemodeller med fokus på miljøet.

Jeg begynte etter studiene med å estimere variasjoner

i fuglemigrasjonsmønstre basert på klimaendringsestimater.

Jeg liker fugler, rett og slett.

-En pause her for høflig latter. -Ingen kommer til å le. Jeg liker fugler.

Prøv å unngå å lese for mye, og bare ha det gøy.

Tidligere har metoder for dette vært bygd på

statistisk korrelasjonsanalyse av bevegelsesdata.

Men jeg analyserte fuglenes bevegelser

med regler hentet fra statistisk mekanikk.

Og så utviklet det seg derfra.

Snart hadde jeg kokt i hop en selvforbedrende, prediktiv

og helt ny relasjonsmatrise. Dette er ganske tørt.

Ja, men bare husk å ha det gøy.

-Dette er gøy. -OK.

Og for et par år siden oppdaget Pavani arbeidet mitt.

Din tur. Nå setter jeg meg.

En supersmal forskningsrapport.

Kort forklart... Alt dette er mitt. Ja, OK.

Vi investerer, tilbyr Allie en plass i inkubatoren.

For nå står det helt klart

at relasjonsmatrisen har et flertall ulike bruksområder.

Din tur.

For eksempel bruker myndigheter og NGO-er

satellittdata for å regne ut spredningen av H1N1,

fugleinfluensa, kolera, malaria.

Og ja da, de får anstendige resultater.

Brukbare resultater.

Men vi vår bedre resultater.

Ved å ekstrapolere data på en måte som ikke tidligere har vært mulig,

kan vi spisse oss inn på populasjoner som er sårbare for klimaforstyrrelser.

For politisk ustabilitet, klimaendringer,

økonomisk uro, sult, krig...

...og pandemier, alt dette forholder seg til...

-...noe som ligner et værsystem... -Vent. Vi må jobbe med den midtre delen.

Hvorfor det?

Vi selger optimisme, ikke en katastrofeorgie.

-For et teit ord. -Jeg liker deg også.

Men la oss roe ned på sult og pandemi, hele greia med jordens undergang.

Og heller få inn et par pandaer. Gjør det litt lystigere.

Hvor skal du?

Vi fortsetter i morgen.

Men vi er jo snart i mål. Vi øver en gang til.

Bare tenk litt mindre ebola og flere delfiner. Og et par pingviner.

-Greit, flere pingviner. -Gi deg, da. Det er superviktig.

-Jeg må snakke med kona mi. -Er dere sammen igjen?

-Det... -Ja.

Gjør det du må. Men vi må fortsette i morgen. Greit?

-I morgen tidlig. Ikke vær sen. -Klart.

OK.

Herre Jesus.

BASERT PÅ BOKEN AV PAUL THEROUX

Hei, hvordan går det? Godt å se deg.

Hei. Godt å se deg også.

Nå?

Å, ja. Beklager, jeg er her. Bare...

Jeg har puslet med en idé dere kanskje kan ha nytte av.

Is.

Ser du? Sivilisasjon. Det er varmt der. Dere kommer til å trenge det.

Vet du hva som er sivilisasjon?

Grunnleggende infrastruktur, kloakk, vann, lys.

Vi trenger håndverkere og ingeniører.

Du vet at jeg ikke kan.

Hvorfor ikke?

Jeg har forpliktelser.

Overfor hva?

Det er ikke hva, det er dem. Og det vet du.

Men hun vil ikke ha deg, Allie.

Det har hun gjort helt klart. Men vi?

Vi trenger deg her nede.

Invitasjonen står ved lag.

Hvis du noen gang skulle ønske å komme deg bort,

vet du at du kan komme hit, til folk som trenger deg.

-Du er sen. -Jeg har ikke sovet stort.

Beklager.

Går det bra? Du ser litt...

Ja da. Jeg har bare en greie jeg må på.

De tvinger meg med på alt mulig med Østkyst-folkene.

Du har jo solgt sjela di.

For å forsørge oss, så foreldrene dine skulle slippe.

Nei. Pengene ga deg bekreftelse.

Margot...

Det handler ikke om penger.

Pappa!

Der har vi henne. Hei du.

Jeg fikk en tøyseape rundt halsen.

Hvordan skal jeg bli kvitt deg? Hva gjør du nå?

-Skal jeg ta frem kilekanonene? -Nei.

Ikke?

-Hvor er vesken din? -Opp i rumpa di.

-Hvordan havnet den der? -Det var kakemonsteret.

-Kakemonsteret? Hva? -Dina?

-Kom og hent tingene dine, vennen. -Ja, mamma.

Flink jente. Kom igjen.

Vil du ha med bamsen?

Dina, nå er det nok tøys. Pappa venter.

Ingen hast!

Jeg prøver å få den veska ut av rumpa.

OK. Det er pappadag.

-Det er pappadag. Ja. -Sovedyret. Hvordan har du det?

-Kom nå. -Kom, Dina.

Hvor lenge har dere vært sammen?

-Hvem? -Gi meg den.

Richard. Rørlinjen i North Dakota.

-Er det så viktig? -Han spiser frokost hos oss.

Vi jobber sammen.

OK.

Da går vi til bilen.

Nå med en gang. Løp! Kom igjen!

Oi.

Gi deg. Han var ikke sånn før.

Klart han var. Folk forandrer seg ikke.

Med tiden avslører de bare hvem de er.

Jeg vil ikke snakke om Allie.

Han kommer ikke til å skape problemer for oss.

Og du får ikke snakke stygt om ham.

Det har du ingen rett til. Greit?

Ja. Beklager.

Takk.

-Hei. -Hei.

Fikk du tak i det?

For 10 000 år siden var vi én million mennesker.

For 200 år siden var vi én milliard.

OK.

Hell litt av dette oppi.

Permafrosten smelter og frigjør CO2

og metangass i så store mengder at et vippepunkt...

Årsaken til miljøødeleggelse

og utryddelse av dyrene er menneskehetens privilegier.

Hold pusten.

Kom igjen, Allie.

Helt fra den begynte å ta form

ble Amerikas litterære kanon oppfattet som pastoral.

Det handlet om

naturen og det rurale mot det urbane, det europeiske og siviliserte.

Men Marinelli antyder at Arkadia faktisk er

"ideens landskap, fantasiens hjemland."

"Et sted der man blir, ikke bare er."

Så dette "gode stedet" var egentlig et sted for et bedre potensiale.

Det var en hel ny verden som skulle temmes.

Ikke minst av en jernbane som gikk fra kyst til kyst.

Så som et resultat av dette

er det nybyggeren, ikke gjeteren,

som blir nøkkelfiguren i den amerikanske pastorale sjangeren.

Takk for meg.

"Handler mer om å bli enn bare å være." Ganske stilig.

Allie, jeg har en avtale.

Lyst til å ta en kopp kaffe eller noe?

Ikke spesielt. Skal du ikke ha presentasjonen din i dag?

Snart. Jeg har tid.

Jeg kom fordi...

-Kan vi gå et sted og prate? -Jeg sa at jeg hadde en avtale.

Avtale, ja. Det er bare det at... Det gjelder han fyren din Richard.

Han er ikke min fyr, han er bare en fyr.

En fyr som omgås ungene mine. Og hvis han er imot menneskelig eksepsjonalisme...

-...vil jeg vite det. -Hva handler dette egentlig om?

Det handler om... Si meg én ting.

Hva skal en engelskprofessor med tegninger til en bioteknologi-lab?

Jeg bare...

-Du lot den bare ligge fremme. -Ja. Og da måtte du ta en titt?

For det ville vært for rart å respektere folks privatliv?

-Det er mitt hus. -Men mappen var min.

-Ba han deg skaffe informasjonen? Richard? -Dette gidder jeg ikke å snakke om.

Bare hør hva jeg har å si. Bare ett lite øyeblikk.

Jeg vet du savner det. Sånn vi holdt på.

Slå nagler i trær, batonger, pepperspray.

-Galskapen. -Tror du det handlet om galskap?

Ærlig talt? Ja, litt. Iblant.

Og noen ganger, nå for tiden,

tror jeg du bare er litt ulykkelig.

Fordi det gikk galt og...

Hvem av oss er det egentlig vi snakker om her?

Samme det. Bare kutt ut.

Lykke til med presentasjonen.

-Du må ta telefonen. Hvor har du vært? -Jeg vet det. Beklager, jeg måtte...

Du ser helt elendig ut.

Ja.

Hva er det?

Jeg mener det, Allie. Dette er så spennende for oss.

Grønt initiativ og klimatiltak er helt sentralt i selskapets visjon fremover.

Men saken er den at jeg har snakket med OSM.

Strategiavdelingen.

Og da ser vi at programvaren kan brukes så mange steder i markedet.

Dette kan endre digital markedsføring og distribusjonslogistikk.

Men for nasjonal sikkerhet, kan dette bli en type etterretningsinnhenting

som virkelig kan forandre alt.