Fleming

Alt jeg skriver, bygger på virkelige hendelser.

Din drittsekk.

Jeg fikk nesten en hjerteattakk. Tenk om du hadde bommet.

Hvem har sagt at jeg ikke gjorde det?

Drap på din kone på bryllupsreisen kan ikke engang du bortforklare.

Tja.

Hvor lenge skal du holde på?

Jeg vet hva du driver med.

Du holder ikke ut å være gift, så du lar det gå ut over skrivmaskinen.

Hurpa er død.

Den Bond-fyren... Jeg liker ham ikke i det hele tatt.

- Han er en sadistisk bølle. - Jeg trodde det var din type.

Nå, hva er dommen?

- Pornografi, rett og slett. - Fint at du liker den.

- Jeg ville tilegne den til deg. - Du kan du ikke mene.

Det er ikke litteratur. Det er bare underholdning.

- Eventyr. - Jaså?

Dere har samme golfhandikapp og smak i vodka.

- Han er ikke meg. - Men som du ønsket at du var.

- Ditt liksomjeg, eller hva? - Ikke akkurat.

Ikke på den måten du tror.

Hvem er han, da?

13 ÅR TIDLIGERE

Kitzbühel, Østerrike.

Kom igjen, Ian.

- Du kunne ha dødd. - Du kjenner meg.

Én fot i vuggen, én på vei mot graven.

Er det din sjekkereplikk? Du kan ikke gå ned i spagaten for alltid.

- Jaså, hvorfor ikke? - Se deg rundt. Det er nye tider.

Hva da? Den lille østerrikeren?

- Ham kan du ikke ta alvorlig. - Dette er ingen lek, Ian.

Du vet vel alt om det.

- Mr Fleming, som skrev denne? - "Brazilian Adventure"?

- Det er ham. - Kan du signere den?

Muriel. Jeg har lest alle dine bøker. "Travels in Tartary", den om Kina.

- Lever du virkelig så eventyrlig? - Jeg var nettopp i Mandsjuria.

Vi skal ha en liten fest senere.

Han er gift. Med en filmstjerne. Jeg er ikke det.

- Beklager. - Det går bra.

Jeg håper vi møtes igjen.

- "Jeg var nettopp i Mandsjuria"... - Det er jo sant.

Papirer, takk.

Papirer.

Takk.

London Juli 1939.

- Hallo? - Det er Janet på kontoret.

Bra du ringte. Jeg har fryktelig migrene.

Jeg går gjennom noen tall hjemme. Kan du slutte?

Jeg ville minne deg på at du har en lunsjavtale med en kunde.

- Jaså, hvem da? - Du har bare én.

- Hils at jeg er på vei. - Farvel.

Du sørger for at jeg får sparken.

Du skulle vekke meg. Nå blir jeg forsinket.

Jeg skal være på Embassy Club kl 13.

Arbeid, arbeid, arbeid... Tenker du ikke på annet?

Vicomte Alford.

- Fint å se deg. - Skulle ønske jeg kunne si det samme.

Nå, hvordan står det til med kontoen min?

Bra.

Jeg har noe lovende på gang, men det er topphemmelig.

- Det er bulgarsk sølv. - Vi vet hvordan verden fungerer.

Val sa en gang: "John, det viktigste i livet er familien."

Du ser meg ikke som en farsfigur, men siden Val døde har jeg stilt opp.

Akkurat som din mor. Hører du på meg, Fleming?

- Fleming! Hører du på meg? - Ja, med stor iver.

- Du sløser bort min families formue. - La oss sove på det, og...

Nei, jeg har bestemt meg. Er dette virkelig den rette karrieren for deg?

Du er uten tvil den dårligste børsmegleren i London. Adjø.

- Unnskyld. Betaler han regningen? - Ja.

Utmerket.

Martini. Tre deler gin, én vodka, en halv Kina Lillet. Ristet ikke rørt.

Servert i champagneglass.

Flott.

Se.

Hva gjør du i dette hølet?

- Har dere møttes? - På en måte.

- Ikke formelt. - Dette er Ann, lady O'Neill.

Dette er Londons stiligste mann, Ian Fleming.

Peters bror? Skriver du også?

- Jeg samler. På ting jeg liker. - Dyr hobby.

Enkelte ting er mye billigere enn de ser ut. Ikke sant, Lil?

Ann samler også. Men på mennesker, ikke bøker.

Mr Fleming syns visst at han har samleverdi. Har du det?

Det får du bedømme.

Jeg ser deg som en litt kjent førsteutgave, litt slitt og flekkete.

Blås i henne. Bedre lykke neste gang.

Hvordan går det?

Ikke så bra. Det har vært en dårlig dag. Et dårlig år, egentlig.

Hele tiåret har vært en katastrofe. Man jeg lever i håpet.

Spesielt når jeg ser et pent ansikt. Muntre meg opp, da.

- Har ikke vi møttes? - Nå har vi det.

- Muriel. Mine venner kaller meg Moo. - Muriel? Det var ikke noe pent.

Og Moo er enda verre. Jeg skal kalle deg Honeytop.

- Kitzbühel, på toget. Du heter Ian. - Akkurat.

Den mindre kjente Fleming.

Plutselig ble jeg sulten. Bli med meg hjem, jeg er en veldig god kokk.

Hei. Kjenner du denne tølperen?

- Broren min. - Hyggelig.

Hold deg unna Moo. Neste gang pisker jeg deg.

Ian! Er du skadet?

For et tåpelig spørsmål. Hva ser det ut som?

- Perfekt slutt på en fin dag. - Han er en fæl bølle.

- Iblant lurer jeg på om vi er slekt. - Jeg gir opp.

- Håper du ikke har det altfor vondt. - Jeg overlever nok.

- Kanskje du kan oppmuntre meg. - Kanskje det.

Jeg kommer.

- Nei... Jeg vil ikke ha den. - Tøv. Det er en Augustus John!

Hva har skjedd med deg?

- Kan dere gå? Det passer ikke. - Jeg er moren din. Det passer alltid.

Ian har visst feiret noe, som vanlig.

- Du har kjøpt noen trykk. - Det er et førsteopplag.

Bra du bruker pengene mine klokt. Sett deg og hør etter.

Vil dere ha noe? Gin?

- Sett deg, sa jeg. - Vi kan vel snakke litt, Ian.

Kom til saken, da. Få høre. Vil min kjære bror begynne?

Lancy Hugh Smith ringte. Han lurer på hva firmaet trenger deg til.

Du har skuffet meg veldig. Du hadde alle fordeler og sjanser.

"Som du har sløst bort, i motsetning til din bror Peter."

"Han lever opp til sin fars minne." Skal jeg fortsette?

- Jeg har hørt det tusen ganger. - Denne gangen må du høre etter.

Dra til helvete! Jeg er lei av alt tøvet om min helgen til bror.

Er jeg en skuffelse for dere? Bra. Jeg er en skuffelse for meg også.

Selvmedlidenhet gjør det ikke bedre. Hadde du bare kjent din far...

"Pappa, pappa, pappa..." Jeg er ikke faren min.

Jeg er ikke broren min, og har ikke tenkt å bli det. Jeg gir opp.

Så hva er du, egentlig?

Jeg vet da faen.

Kanskje det er på tide å finne det ut.

- Det blir krig. - Vi vet hvem helten blir.

- Har hun begynt å pusse medaljene? - Vi vil hjelpe deg.

Kanskje det blir gjennombruddet ditt.

- Hei. - Dette er...

Muriel Wright.

Mine venner kaller meg Moo.

Jeg har hørt mye om deg, mrs Fleming.

Hyggelig å møte deg.

- Jeg er blitt kastet ut av hæren. - Du sa opp.

- Du tvang meg. - Husker du hvorfor? Du fikk gonoré!

- Det må være noe du kan gjøre. - Du har i hvert fall livlig fantasi.

Når krigsministeriet vil ha fantasier, kan dere jo si fra.

- Det gikk jo bra. - Jeg tror moren din elsker meg.

Du ser ut til å tenne på dem. Jeg kan vise flere om du er snill.

Jeg er samler.

- Taxi. - Bra at hans far slipper å se dette.

Jeg får ta en prat med du-vet-hvem. Winston, så klart.

Hallo?

Hallo. Ja, det er meg.

Når skal vi møtes? På torsdag?

Takk. Kan du slutte med det der?

- Hva dreide det seg om? - Angår ikke deg.

- Noe viktig, faktisk. - Arbeid?

- En annen kvinne? - Noe viktig, sa jeg.

- Jeg tror du har noe til meg. - Vet jeg at jeg kan stole på deg?

Nei. Men her er vi.

- Jeg er en venn. - En sympatisør?

Og jeg er ikke den eneste.

Heil Hitler.

Det er en feil. Jeg heter Ian Fleming, bror av Peter Fleming.

Min far var konservativt parlamentsmedlem.

Slå deg ned, mr Fleming.

Vi vet mye om deg, mr Fleming. En hel del.

Du røyker spesialproduserte Morland laget av tre tyrkiske tobakksorter.

Du bruker mye mer enn du tjener.

- Du ble utvist fra Eton og Sandhurst. - Fascinerende. Hva er poenget ditt?

Du kan flytende tysk og har reist mye til Tyskland og Østerrike.

- Du intervjuet Goebbels i juni 1933. - For Reuters.