Cellular

Men... vi har ikke akvarium.

-Vi kan kjøpe et. -Du, altså.

Er du fortsatt naturfagslærer når jeg begynner på videregående?

Man vet aldri. Hvordan det?

Jeg tror det blir litt rart å ha mora si som lærer.

Jeg tror ikke det. Jeg tror det hadde vært fint.

Hvorfor det?

For da kan jeg klemme og kysse deg akkurat når jeg vil.

-Det er ekkelt, mamma. -Kom deg av gårde.

Du har fotball kl. 13.45. Jeg henter deg.

Mamma.

-God morgen, Rosario. -Buenos dias, Ms. Jessica.

Noen ringte deg da du var i dusjen.

-Jeg tror de la igjen en beskjed. -Ok.

-Ikke rør deg! -Ikke rør den alarmen.

Undersøk huset. Sett henne i bilen.

-Hva gjør du? -Hold kjeft.

Nei!

Jeg filmer heite damer som går i bikini.

Dette er tidenes beste mobiltelefon. Jeg tuller ikke.

-Jeg tegner deg for fem dollar. -Nei.

-Kan jeg få telefonen? -Vent litt.

Jeg sender videoen til PC-en min. Det blir min nye skjermsparer.

Vær så god.

-Det er Chloe. -Nei, ikke gjør dette.

-Jeg skal bare si hei. -Nei.

-Kan jeg ikke si hei? -Slutt.

Ta deg sammen. Hun slo opp med deg.

Ha litt selvrespekt. Ha litt verdighet.

-Du har rett. -Vær sterk.

Hva skjer, damer?

Hva er det du... Kompis? Det er som om jeg snakker til meg selv.

Chloe.

-Hei. -Ryan.

-Hei, Chad. -Chloe. Sam.

-Hei. -Venn med brystvorter.

-Jeg ringte deg forleden kveld. -Jeg vet det. Tara sa det.

Hvorfor ringte du ikke tilbake?

-La oss snakke her borte. -Ok.

Lykke til.

Jeg vil at du virkelig skal høre dette.

Vi blir ikke sammen igjen.

Mener du i dag? Det er greit. Jeg har tid.

-Er dette bare en stor vits for deg? -Nei, det er ikke det.

Jo. Dette er grunnen til at jeg slo opp i utgangspunktet.

Du er uansvarlig, selvsentrert... utrolig barnslig.

-Og jeg må gå videre i livet. -Jeg vet jeg pleide å være slik.

Jeg var alle de tingene... men ikke nå lenger. Jeg mener det, Chloe.

Helt siden du dumpet meg, har jeg tenkt på livet mitt...

og jeg har forandret meg.

-Klart du har. -Jeg har det.

-Jeg kom hit for å jobbe frivillig. -For hva?

-For... "Leg lukten." -Se opp.

-"Leg bukten"? -Ja. Det var det jeg sa.

For noe tull.

Gi meg noe å gjøre. Jeg skal bevise det.

Greit.

Her. Disse flyvebladene må gis ut før konserten i kveld.

-Chloe, han kan ta T-skjortene. -Ja.

Fire kasser med T-skjorter må hentes hos Office Depot.

Ok. Ikke noe problem.

-Ok. -Ok.

-Takk. -Bare hyggelig.

Svarte.

Jeg er en stor fan av elastikk. Jeg synes det er flott.

-Kjipt, kompis. -Nei. Det er kjipere. Gidder ikke.

-Vær så snill. Det tar ti minutter. -Nei!

-Det tar ti minutter, Chad. -Nei.

Du får vanke med brystvortevennen. Jeg tror hun liker deg.

Du er best. Tusen takk.

Kult. Sees senere.

Er det kjølig her ute?

-Nei, ikke egentlig. -Jeg er uenig.

Hallo?

-Om du vil ringe... -Svarte.

Hei, søta.

Dette er grunnen til at jeg slo opp i utgangspunktet.

Du er uansvarlig, utrolig barnslig...

-Hallo? -Hallo. Takk, Gud.

Hvem er dette? Chloe?

Jeg heter Jessica Martin. Du må hjelpe meg.

Jeg har blitt kidnappet. Du må ringe politiet.

-Kidnappet, sier du? -Dette er virkelig.

Jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg er innelåst på et loft et sted.

-Jeg tror de vil drepe meg. -De er snille som ga deg en telefon.

De ga meg ikke en telefon. Nei.

Det var en...

Om du hadde problemer,

tror jeg du hadde ringt politiet selv. Nå får jeg et annet anrop.

Vær så snill, bare hør.

Telefonen jeg bruker er ødelagt.

Jeg har klikket ledninger sammen i et forsøk på å nå noen, hvem som helst.

Vær så snill, ikke legg på.

-Kanskje jeg ikke finner noen andre. -Greit. Snakkes.

-Hallo? -Jeg aner ikke hva som skjedde nå.

Jeg sto og snakket med brystvorter, og plutselig

deler jeg ut flyveblader i et hvalkostyme.

Så kjipt. Høres ut som hun lurte deg.

Men det har jo sine fordeler.

Hei, vet dere at en blåhvals penis er tre meter lang?

-Leg bukten. -Er det sant?

-Jeg må stikke. Vi snakkes. -Greit, snakkes.

ANROP PÅ VENT

-Kan du høre meg? -Er du fortsatt der?

Dette har vært veldig gøy, men nå kaster du bort tiden min.

Jeg stikker.

De kommer til å drepe meg.

Du er mitt eneste håp.

Du er flink med de falske tårene.

-Hva heter du? -Hva?

-Si meg hva du heter. -Ryan.

Jeg vet ikke hvem du er, Ryan. Jeg kjenner deg ikke.

Men jeg kan ikke tro at du er så egoistisk

at du ikke kan bruke ti minutter av dagen din...

...til å gi telefonen din til en politibetjent.

Bare ti minutter.

Ok, ti minutter.

Vent litt.

Hold kjeft. Hør på meg.

Jeg er politi og har vært det i 27 år.

Så dropp pisspreiket, for jeg har hørt det før.

Jeg bestilte regndusj med awapuhi.

Ikke fortell meg at jojoba er awapuhi. Jeg ble ikke født i går.

Så jeg returnerer de to eskene og du gir meg tilbake pengene mine.

Eller kanskje jeg burde kjøre ned dit så vi kan diskutere det personlig.

Nei! Jeg driter snart luffa. Jeg vil ha tilbakebetaling.

Takk.

Takk. Jeg setter pris på det.

Hei, Mooney. Jeg trodde sjefen sa

at du ikke får sende disse greiene hit lenger.

Jeg bestilte dette for lenge siden, før han sa det.

Havsvamper fra franskekysten.

Havsvamper? Liker mannen din slikt?

Hei, ikke plag ham. Han har i det minste en plan.

Hva slags fremtid har du, bortsett fra bowling og ølmage?

-Dette er en skuddsikker vest. -Ja, ta deg en smultring til.

Drittsekk.

-Takk, Jack. -Ikke tenk på det.

-Er du sikker på denne spa-greia? -Det er et dagspa.

Og nei, jeg er ikke sikker på noe.

Du kan alltids komme og jobbe for meg.

Jeg kunne trengt deg i innsatsgruppen. Jeg mener det.

Takk. Jeg setter pris på det. Men jeg inngikk en avtale med Mare.

Det er ikke bare det. Jeg kjeder meg. Tjuesju år? Det er nok.

Ok.

-Hva? -Nei, ingenting.

Hva? Kom igjen. Si det.

Du er tøffelhelt, Bob.

Hun har deg snodd rundt lillefingeren som et leketøy.

Nei, jeg... Om dette lykkes, kan vi tjene masse penger.

Da får vi se hvem som ler.

Greit. Jeg håper det.

Her er toppsaken den siste timen.

Siste nytt fra Culver City.

Likene til to menn har blitt funnet utenfor et lokalt lager,

skutt og henrettet i det som synes å være nok et gjengoppgjør.

Disse drapene er den siste episoden i det som har blitt kalt

en gjengkrig for Los Angeles' ulovlige gatestoffhandel.

Greit, jeg er på politistasjonen. Jeg går inn.

-Jeg gir dem telefonen. -Tusen takk.

-Unnskyld meg, betjent. -Vent litt. Du har feil skjema.

Hva? Søren. Jeg trodde jeg tok et 18-9.

En dame på telefonen sier hun har blitt kidnappet.

Kan du snakke med henne?

Takk.

-Betjent Mooney. -Ja, betjent.

Jeg heter Jessica Martin.

Jeg har blitt kidnappet. Jeg har et hjem i Brentwood.

I morges brøt fem menn seg inn og drepte hushjelpen min.

Har du noe du vil si, hurpe?

Kjære vene.

Hei. Slutt!

Ta den med opp til ran- og drapsavdelingen, fjerde etasje.

-Vent. Hvor skal jeg? -Fjerde etasje, ovenpå. Gå nå.

-Hjelp oss. -Kom igjen, Rudy.

-Unnskyld meg. Er du en etterforsker? -Etterforsker? Jeg er et offer!

De dustene halte meg ned hit.

De skal lese rettighetene for meg. Hvor skal du, din lille drittsekk?

Ryan?

-Kjære vene. -Hva?

Hva er det? Hva skjer?

Hva?

Hva gjør du?

Kjære vene! Herregud!

-Hvor la han den? -Jeg vet ikke.

-Svarte. -Jeg vet ikke hva du snakker om.

Hvor er ektemannen din? Hvor er han?

Jeg kan ikke.

Fortell meg det jeg trenger å vite.

Nei, vær så snill.

Du har en liten gutt, ikke sant?

-Går han på Wyman School i Westwood? -Nei.

Nei. Hva vil du med ham?

Dere har tatt feil familie!

Vær så snill, Gud. Nei.

Kjære vene.

...og ofrene kan ha vært en del av en Culver City-gjeng...

Vi må gjøre oss ferdige nå.

Deason, Dmitri, hent gutten.

Ryan?