Love Forever (Kärlek fårever)

Det ble ikke helt som planlagt.

Livet.

Jeg vet ikke. Det er så mye jeg savner.

- Mener du noe spesifikt? - Da jeg var på din alder, for eksempel.

Jeg kunne forlate baren med fem eller seks karer.

Hvis jeg ikke kunne bestemme meg, så...

Jeg tok alle.

- Og nå tenker du ofte på det? - Ja, det gjør jeg.

Hva skjer inni deg da?

- Hva mener du? - Vel...

Vekker disse minnene angst, skyld?

Er du dum?

- Unnskyld? - Skjønner du det ikke?

- Nei. - Jeg savner det.

Spørsmålet var: "Mangler du noe i livet?"

- Ja. - Ja.

Jeg kunne få hvem jeg ville.

Jeg bare pekte, så hadde vi det litt gøy.

- Jeg mener... - Vet du hva jeg angrer på?

- Nei. - At jeg giftet meg.

Jeg mener, herregud. Hvor dum kan man bli?

Da var all moroa over.

Ja.

Nå har vi dessverre ikke mer tid.

Vil du planlegge enda en økt?

Hanna, ikke sant?

- Ja. - Kan jeg gi deg et råd?

Ikke gift deg.

Da er livet over.

Overraskelse!

- Hva gjør dere? - Vi kidnapper deg.

- Nei, jeg er med en klient! - Det er tanten min.

Lykke til, Hanna.

Ikke glem å si ja.

KJÆRLIGHET FÅREVER

For Hanna.

- Unnskyld, kan jeg få litt mer vin? - Rød?

Pinot noir.

En pinot noir til bord tolv.

HAN TAR GOTLAND TIL STOCKHOLM

Skål!

- Skål! - Skål!

- De har kidnappet meg! - Jeg hadde det på følelsen.

Jeg kommer nok sent hjem.

Jeg håper de er snille.

Ja.

Kyss og klem. Elsker deg.

Elsker deg! Kyss, kyss...

- De har utdrikningslag. - Jaså?

- Hadde hun ikke sagt nei? - Tydeligvis ikke.

Var Linda der?

Ja, jeg antar det.

Artig.

Og hun kommer i bryllupet?

- Hun er Hannas bestevenn, så... - Ja, selvsagt.

- Det må du forstå, Marco. - Ja! Selvsagt. Jeg bare spurte.

- Det gikk bra, ser jeg. - Der er du.

Ja, det gikk bra.

Jeg tok en spansk en og sa at jeg hadde fått et høyere bud.

- Så han signerte. - Det vanlige trikset.

- Gratulerer. - Takk, kjære.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort uten deg.

Hva syns du?

Om hva?

Om kjolen.

Jaha. Jo, den er fin.

Kledelig. Fine farger. Den får deg til å se yngre ut.

Den er til bryllupet.

Helvete. Jeg hadde fortrengt det.

Slutt, Martin.

- Når går båten? - På fredag, for millionte gang.

- Hele fredagen? Er det en drop-in-båt? - Ja, akkurat.

Jeg sjekker billettene.

Vi må endre dem uansett. Jeg har møter hele fredagen.

Og jeg tar solarium på fredager. Vi må dra på lørdag.

Men det er samme dag som bryllupet.

Vi lovte å komme en dag tidlig for å møte foreldrene.

Noen ganger går ikke ting som planlagt.

Jeg forstår ikke hvorfor de skal gifte seg i det hele tatt.

Fordi de elsker hverandre.

- Tror du det? - Ja, det gjør jeg.

De kjenner ikke hverandre. Det føles som et fyllebryllup i Vegas.

De har vært sammen i ett år.

Ikke ødelegg dette, Martin. Tenk på Hanna.

Jeg gjør det.

Vel,

når gutten skal gifte seg, vil man at det skal være spesielt.

Jeg forstår. Men det er viktig at det går etter Hannas plan.

- Og min, jeg har også planlagt det. - Ja.

- Er mamma der? - Ja.

Maj-Gun! Samuel er på telefonen!

- Ja? - Hei, mamma.

Fikk du e-posten min angående bryllupsdagen?

E-posten? Ja, jeg har lest den.

- Fordi det er veldig viktig. - Alt er under kontroll her.

Det blir perfekt.

Du kan stole på oss, Samuel!

- Ja. - Ok, bra.

- Klem. Vi ses snart. - Klem.

Jeg har funnet den perfekte kjolen.

Jeg elsker den!

Nesten like høyt som jeg elsker Samuel.

- Det hadde vært fint å være der. - Jeg vet det.

Men det skal være lite og intimt.

Det blir meg, Samuel og de nærmeste.

Det er fint.

Men jeg lover å ta bilder.

Skal du være der?

I bryllupet?

Ja...

Eller...

Linda er praktisk talt familie. Vi har kjent hverandre siden i første.

- Å? Så det går på tid? - Nei, det er gjør det ikke.

Men det skal være et lite bryllup.

Kan vi få flere shots?

Det fikser vi.

- Skål. - Min favorittstund.

Å ja.

Jeg tenkte på noe.

Hvordan i helvete skal du takle å ha Hannas far som svigerfar?

Ja, jeg skjønner. Først kan han virke litt vanskelig.

Men når man blir kjent med ham, er han enda verre.

Hvordan kommer han overens med foreldrene dine?

Vi får se.

- Har de aldri møttes? - Nei.

Lykke til. De kommer til å elske hverandre.

- Ses i morgen. - Ja.

Hanna?

- Hun sover. - Ok.

Det ble litt mye...

- Jeg skjønner. - Ja.

- Så dere hadde det gøy. - Ja.

Jeg ville ikke dra fra din fremtidige kone.

- Takk. - Ingen årsak.

Du.

Du vet vel at Marco kommer i bryllupet?

Det går bra.

Takk for at jeg får ta med Jacob.

Jacob?

Min nye kjæreste.

Ha det.

Ha det.

Faen!

Hanna?

Mamma ringte. De kommer ikke.

I bryllupet?

Jo, men ikke i morgen, slik vi ble enige om.

- Men det spiller ingen rolle. - Jo, det blir flaut overfor dine foreldre.

Nei, skatt, det går bra. De bryr seg ikke. De har ting å ta tak i.

- Her. - Vent. Jeg må drikke litt vann.

Formen?

Jeg burde ha nektet å ha et utdrikningslag.

Jeg tror de hater meg.

Hvorfor det?

- De fant ut at Linda er invitert. - Å, nei.

- Er jeg irriterende? - Ja.

Men jeg elsker deg.

- Jeg fortjener deg ikke. - Jo.

Jeg er den heldige.

Jeg har ikke tid til denne formen. Jeg må hente kjolen, jeg har ikke pakket...

Jeg burde ringe moren din og sjekke at hun vet hva planen er, fordi...

Skatt.

Gjorde det i går.

- Alt er under kontroll. - Alt?

Ja, jeg tror det.

Jeg vet det.

Ok.

Bra.

Da tar jeg en dusj.

La oss gå videre. Hva skjer med Bergsgatan 7?

Vi har fått mye respons på annonsen.

Kjære, hvordan går det med Bergsgatan?

Ja, kun fire har meldt seg på visningen.

Dere vet at Jacob og jeg har fri i helgen?

- Hva? - Ja.

Vi skal i bryllup på Gotland. Jeg sa det.

Akkurat.

Flott.

Det er en konkurrents datter som skal gifte seg.

Ok.

Martin Kjellners datter.

Morder Martin?

Ja, akkurat.

Linda og datteren, Hanna, er barndomsvenner.

Hun er bruden.

Vi må bare klare oss uten Linda i noen dager.

- Og dere må klare dere uten meg også. - Det pleier ikke å være noe problem.

Jeg sa det også, men så begynte han å virke vanskelig.

Jeg sa: "Du er ferdig. Du sitter i skiten, og det vet du."

Bra.

Ja.

- Vi kan ta over innen august. - Kan du legge på?

- Flott. - Men... Vent litt.

- Hvis han hadde fokusert mer... - Kan du legge på?

...ikke bare på utséende...

Martin!

Unnskyld.

Douglas, vent litt. Et hysterisk menneske begynte å rope her.

- Hva? - Flybillettene er utsolgt.

Og ingen bilplasser på fergen.