The first 200 lines.
Faen.
Hei!
Ja, bare kom inn.
- En ottoman er et merkelig valg. - Det er vanskelig å ødelegge den.
- Si det til Dick Van Dyke. - Hva mener du med det?
- Jeg så deg ved parken. - Følger du etter meg?
- På sett og vis. - Hvorfor det? Hvem er du?
Før du setter deg kan du vel fortelle hva du gjør i huset mitt.
- Leilighet. - Ja da.
Hadde du sagt hjem, hadde jeg ikke måttet rette deg.
- Hvem fikk deg til dette? - Vi har forretninger å diskutere.
- Forretninger? - En transaksjon.
- Jeg har ikke bestilt noe i dag. - Dine handlinger i parken.
- Det er et offentlig sted. - Jeg holder sånt for meg selv.
- Jeg har ikke solgt noe. - Får det nå.
Bildet er mitt og jeg beholder det.
- En aggressiv holdning mot en gjest. - Det er det jeg jobber med.
- Ingen profitterer på meg mot min vilje. - Du er ikke motivet her.
- Du virker fornuftig. - Nå kan du gå.
Når jeg har negativet og eventuelle kopier.
- Jeg må be deg gå nå. - Det har du gjort og hvordan gikk det?
- Jeg ringer politiet. - Fingeren din vil ikke finne nieren.
- Nå er du aggressiv. - Hvor er det?
Glem det. Det er fint foto. Jeg beholder det...
Du har 19 sekunder før spasmene stenger luftveiene.
Oksygenmangelen fører til en tilstand som ligner et slag.
14 sekunder. Si hvor det er og jeg stopper det.
Bade... rommet.
Pust dypt. Tell til fem mellom hver åndedrett.
- Er ikke dette motivet? - En del av det.
Jeg skjønner at du er sint. Det er dagens beste foto.
- Var det alt? - Beklager at jeg tok fra deg pusten.
Virkelig?
Nei... Faen, jeg trodde det skulle gå fortere.
- Da får mitt navn for å etablere tillit. - Det er litt sent for det.
Disse mennene som er på vei kommer til å skade deg.
- Hvorfor? - For å snakke med meg.
- Jeg er Natalie, og du? - Hollis.
Du og jeg og dette bildet må stikke nå.
- Jeg tror deg. - Da drar vi.
Hvor skal vi?
- Vekk fra byen. - Jeg setter meg ikke på et tog med deg.
Tog er dødsfeller. Få utganger og man styrer ikke over stoppene.
- Hvorfor er vi her? - Gjør som alle andre. Se deg rundt.
- Kan du ikke sette meg av hos politiet? - De kan ikke hjelpe deg.
- Hva om jeg nekter? - Min beskyttelse er ikke avhengig av det.
Veier du 70 kilo? Du vil sinke meg en del, men ikke så mye.
- Hvorfor bryr du deg om meg? - Jeg vet hva som kan skje deg.
Hva betyr det?
Hvem er du?
- Hvor skal vi? - Ut av byen.
- Konversasjon er ikke din sterke side. - Valget står mellom svar eller døden.
Fikk jeg svar hadde det ikke føltes som en kidnapping.
Hvordan fant du leiligheten min?
Og hvem er ute etter oss?
Er det noe du kan si?
Jeg beklager... virkelig.
- Stopp bilen, vær så snill. - Det skjer ikke.
Jeg tror jeg blir kvalm.
- Hvorfor skjer ikke noe? - Det gikk over.
- Du må begynne å stole på meg. - Hvorfor?
En av oss kan håndtere sånne situasjoner.
Men siden du ikke er enig...
Vær så god.
Jeg har ikke noe med dette å gjøre. Jeg tok bare et bilde av deg.
Når de finner deg må du ha noe å forsvare deg med.
- Mot hvem? - Som 18-åring fikk du eksamenskarakterer.
De som er etter oss fikk en Beretta 9.
Det er det offisielle håndvåpenet i forsvaret.
De lader den med dum-dum-kuler med en hastighet på 400 m/s.
En utrolig kraft... designet for å lage ekstra store hull i offeret.
Hva faen er galt med deg?
Det er virkelig. Innen en time har de funnet deg og åpnet ild.
Du unngår kanskje én kule, noe som gjør at liket kan bli identifisert.
Da kan du få den begravelsen du fortjener.
Selv om du vifter med den eller ikke, så havner du i lukket kiste.
Eller så holder vi sammen og du satser på meg.
Faen!
Kunne du ikke valgt en bil med satellittradio?
- Humor. Du slapper av. - Jeg begynner å venne meg til det.
Det er urettferdig.
- Hva fins i Nevada? - Ikke vår destinasjon.
- Hvor skal vi? - Phoenix.
- Arizona? - Ja, det stemmer.
- Har du vært der? - Nei. Har du?
- Japp. - Da vet du at det er feil vei.
Det er den veien alle tar.
Jeg håper at forfølgerne ikke vet hvor vi er på vei.
Tar jeg feil, kan den ekstra tiden gjøre at de tror vi har dratt et annet sted.
Hva venter oss etter denne omveien?
Et sikkert sted der jeg kan beskytte deg til det er over.
Hvem er du?
Jeg er ganske sikker, men hjelp meg med de siste puslespillbitene.
- Politiet? Regjeringen? - "Sikt mot månen, Alice."
- "Honeymooners"? Hvor gammel er du? - Jackie Gleeson...
- Jeg trodde du likte svart/hvitt film. - Du vil ikke si hvem du er.
Hva skal du gjøre?
Våre veier krysset i en overgang.
- Det gjelder meg også. - Ikke la frustrasjonen gå ut over meg.
- Du er virkelig slepen. - Mener du ærligheten min?
Og direkte væremåte. Jeg skulle si uhøflig.
- Toalettet er ditt, vær så god. - Jeg tror jeg holder meg.
Krever prinsen femstjerners?
Ta hva du vil ha.
- Blir det ekte mat i framtiden? - Kjøp som om det ikke blir noe.
- Jeg tenkte du ville si det. - Hva får deg til å tro at det er ferie?
- Ekspeditøren ser på meg. - Slutt å gi ham grunn til det.
Ser du en tannbørste der?
- Ja. - Ta en.
Hva skal du gjøre med den?
- Pusse tennene. - Ok.
- Og tannpasta-Colgate, hvis de har. - Prioritering. Colgate, tannhygiene.
- Får jeg kjøpe en? - Ja, det forebygger karies.
Du syns ikke dette er en spøk. Du leker med livet mitt.
Nei, jeg redder det.
Hva er planen for i kveld? Jeg fortjener å vite det.
Du skal få hvile og et fantastisk måltid.
- Ok, da. - Fornøyd?
- Et bord for to? - Ja takk.
Deres servitør, Savannah, tar snart bestillingen deres.
- Ha det hyggelig. - Takk.
- Som du ønsket? - Du vet hvordan man skjemmer bort noen.
- Finner du noe du liker? - En diner er et middelmådig sted.
Vi gjør litt av alt og litt velsmakende så de kan trykke det ned.
Men ingenting blir riktig bra.
- Du har tenkt mye på det . - Du spurte og her er mitt råd.
Bestill frokost til middag på et sånt sted. Det er det som gjelder.
Unnskyld om jeg ikke tar rådet ditt. De må ha en god salat.
Lykke til. Jeg advarte deg.
- Velkommen. Vil dere bestille? - Salat, dressing og usøtet te.
- Ja da.-Og du? - Kan jeg få egg og bacon?
Kan jeg få en pølse og litt skinke?
En "Kid Texas"? Akkurat. Jeg burde bestilt det med en gang.
Det kommer. Ikke stjel noe fra meg nå.
- Hvem eller hva er en "Kid Texas"? - Det fins nok ikke i England.
- Der. - Takk.
Det var mandag. Tirsdag sjekket han stedet.
Sjekket dører, talte vinduer. Identifiserte alarmen.
Sjekket inn-og utganger, raske fluktveier om noe skulle skje.
Onsdag samlet han nødvendig utstyr.
Torsdag, innbruddet. Ta det som er verdifullt og dra.
Fredag og lørdag reisedag. Forsvinne så langt som mulig fra byen.
Selge det han ikke kunne beholde. Så var det søndag igjen.
Hvordan ble han tatt? Hvorfor ble han kalt Texas? Han kom jo fra nordvest.
Godt spørsmål. Det er samme svar, noe gjør historien så kul.
Dagen for kuppet hadde han et ritual.
Han besøkte nærmeste diner og bestilte denne frokosten.
Eggerøre, pølse, bacon og skinke.
- Fra barnemenyen. De kalte den... - Kid Texas.
Etter ni innbrudd begynte de å sette sammen puslespillbitene.
De spurte alle lokale dinersjefer om noen mellom 10-18 -
spist alene og bestilt det.
Det var ikke den perfekte planen, men de fikk ham til sist.
Historien om Kid Texas. Jeg vet ikke om jeg tror på den.
Det er opp til deg. Kall det en myte, hvis du vil.
- Jeg må på toalettet. - Jeg tar regningen.
- Takk for matpausen. - Ingen årsak.
- Vær så god. - Behold resten.
Det er sykt.
Og hvor skal du ta veien?
Sånn oppmerksomhet vil vi ikke ha. Klatre ut av et vindu.
Vi. Ikke oppfør deg som vi er et team.
Du sier at de dreper meg om jeg drar, men hva skjer om jeg blir?
- Risiko gir stor belønning. - Siterer du en lykkekake?
- Har jeg sagt noe du ikke forstår? - Nei, men det mangler nyanser.
- Det er sånn jeg er. - Oppfattet, Robocop.
- Jeg er ikke politi. - Jeg klarer ikke mer.
- Det fins andre måter å gjøre det på. - Mer trussel?
Tålmodigheten tar slutt og min vennlighet går snart ut på dato.
Det er mottatt klart og tydelig.
Måten jeg snakker på må smitte.
Vent.
Ok, kom an.
- Ett rom med to senger, takk. - Vi har bare rom med én seng.
Greit.
Blir dere hele natten?
- Ja. - Det blir 50.
- Du får vekslepengene i morgen. - Ja da.
Rom 12, utsjekking før 11.
Unnskyld, hva er det for trådtelling på lakenene?
Hva prater du om?
Hvordan funker dette?
Du legger deg og jeg tar vakten. Så bytter vi.
- Er det nødvendig? - Ja.
Ser du på meg eller vinduet?
Jo, du pleier jo å komme ut gjennom vinduer.
På bensinstasjonen fantes det to kameraer og fem vitner på restauranten.
Ingen problemer når vi er på vei, men nå som vi ligger her -
kan forfølgerne våre innhente oss.
Det er sånt jeg vil vite. Jeg forventer meg at du tar det seriøst.
Fin tale.
Nå slipper jeg mareritt.
Jeg får ikke sove.
Jeg mener det! Hva anbefaler du?
Sauer, hvitt gjerde. Hvor mange hopper over det i rekkefølge?
Den er klassisk.
- Jeg kan kjøre? - Jeg driter i om du kan stå vannski.
Det er ingen som snakker om å kjøre.
Det er noen som snakker om det og det er denne fyren.
Jeg vil at du hører.
No comments yet. Be the first to leave one.