The first 200 lines.
Du er arrestert.
Ned på kne.
Jeg har ikke gjort noe.
Vis hendene!
William, jeg vet at jeg ba deg gå med klesvasken.
-Hvor skal du, Billy. -Vaske klær.
-Kan du ta min? -Nei.
Jeg håper Sherman tar deg.
Si fra hvis dere ser ham. Han får ikke skremme flere unger.
HAR DU SETT DENNE MANNEN?
Sånn er det med de ungene.
De leter fremdeles etter ham.
Ikke gå ut om kvelden.
Det var det jeg sa.
VASKERI
SKADEDYRBEKJEMPELSE
-Vi har ikke hørt mer. -Vet ikke.
Vi hører noe mistenkelig og går inn og sjekker.
-Er du nervøs? -Hva?
Du fikler sånn med flaska.
-Du er oppspilt. -Nei.
-Jo. -Er du nervøs?
Nei, jeg skal bli bestevenn med søsteren din.
Hva syns du om det?
Det går helt fint.
Hva slags vin er dette? Billig skvip?
Rothschild?
Vi har moscato i kjøleskapet, hvis du vil ha det.
Vi kan få vin på døra.
-Er dette ett av dine? -Ja, et veldig gammelt bilde.
-Han hater at jeg hang det opp. -Man må jo gå videre.
Men du har jo ikke malt noe på to år.
Du er min muse, og vi ses ikke ofte nok, Troy.
-Nå må du gi deg, altså. -Takk.
La den puste.
Han er sur fordi vi ikke brukte ham som megler.
-Åpenbart. -Finner du deg i sånt?
Du kjenner ikke eiendomsmarkedet i Chicago.
-Han liker deg, for han viser ræva. -Gjør han ikke alltid det?
Dere ga for mye. Det indre er ikke alt.
-Det er nært galleriet. -Praktisk.
-Hva er problemet? -Ingenting.
Jeg sa jo at strøket er hjemsøkt.
-Det er alle strøk. -Ikke nå igjen.
Men hvorfor velge et sted som het Smokey Hollow?
Så Little Hell og Combat Alley?
-Hva heter det nå? -Cabrini-Green.
Det var bare sosialboliger. Rimelig husleie og dårlig rykte.
-Ser ikke sånn ut. -De rev alt og gentrifiserte det.
Med andre ord: De hvite bygde en getto,
og rev den da de innså at de hadde bygd en getto.
-Ikke vondt ment. -Helt greit.
Og gjorde det levelig her. Jeg hadde funnet noe bedre.
De fortalte folk at de ville få det bedre av å flytte.
Men de rev bare for å bygge ut området rundt.
Som her.
Vil dere høre en nifs historie?
-Nei. -Synd!
Jeg stemte imot.
Troy...
I jøsse navn.
Seriøst?
Den bør være bra, altså.
Historien handler om
en kvinne som het Helen Lyle.
En hvit student som skrev masteroppgave
om vandrehistoriene i Cabrini-Green.
Hun besøker Cabrini flere ganger for å gjøre research.
Hun stiller spørsmål og fotograferer graffiti
og folk.
Og så en vakker dag
blir hun
sprø.
Hun halshugger en rottweiler.
Da politiet dukker opp,
ligger hun i en leilighet og lager snøengler i en blodpøl.
-Tull. Skulle hun ha drept en rottweiler? -Hvor tar du det fra?
-Drøyt, selv til deg å være. -Det er skrevet artikler om det.
Hun sperres inne,
men rømmer.
Hun går berserk.
Hun dreper folk for fote, og så
blir barnet til en av beboerne bortført.
Moren er helt fra seg. Alle leter etter ham.
Men uten resultat.
Under den årlige bålbrenningen,
mens alle innbyggerne i Cabrini ser på,
dukker Helen opp
med en offergave.
Hun løper mot bålet med ungen, men overmannes.
Det sies at hun var i transe og kjempet innbitt.
Men de fikk tatt barnet fra henne.
Mens alle er opptatt av ham
reiser Helen seg
og går rett inn i bålet.
Hun omkommer der og da.
Brenner i hjel
midt i Cabrini-Green.
Er rosévinen min fremdeles i fryseren?
Vil du ikke ha moscato?
Moscato er dessertvin.
-Ha det. -Glad i deg. Kjempehyggelig.
Begynn å male. Søstera mi brødfør deg ikke for evig.
-Mindre trening, mer maling. -Troy...
Festlig.
Han er helt latterlig.
Han har rett.
Glad for at Troy har fått seg en normal kjæreste.
Jeg klarte ikke å holde styr på alle de europeiske motedesignerne.
Hallo?
Når kommer Clive i morgen?
Klokka 10.
Er du fornøyd med det du skal vise ham?
Tror det.
Noe kan nok falle i smak.
OK.
Hun drepte visst en rottweiler. Fy faen!
Bryr meg ikke.
Jeg vil ikke bli vettskremt i min nye leilighet før leggetid.
Nyleiligheten din er spøkelsessikker.
-Det sto i boligannonsen. -Vår nye leilighet.
Unnskyld.
Kom hit.
Hvem er du?
Jo...
Dette er Anthony McCoy for to år siden.
Jeg vil ha framtidens.
Jeg vil ha morgendagens svarte kunstner fra Chicago.
Han jeg ga en soloutstilling rett etter høyskolen.
Jeg vil helst slippe å måtte erstatte deg til sommerutstillingen,
men det er bare du som ikke har vist meg hva jeg skal stille ut.
-Jeg jobber med noe... -Let i bakgrunnen din.
Jeg vil skape noe om sosialboligområder.
-Om hvordan hvit overlegenhet... -Hvite folk.
At de skaper forsømte strøk for fargede og især svarte.
-Der du er fra. -Ja, Bronzeville.
South Side er litt oppbrukt.
Eller Cabrini-Green.
-Jeg er sulten. -Jeg også.
-Husk at vi skal til mora di i kveld. -Sju.
Ha det.
CABRINI GREEN DA OG NÅ
HØYHUS REVET REKKEHUS BEVART
BÅLBRENNING HELEN LYLE
HELEN LYLE BRENT I HJEL
SJELEN HADDE ET MANNSKAP!
De kom nesten aldri hit før i tiden.
Unntatt for å pågripe noen.
Men det var lenge siden.
Nå er de her konstant.
Om natta er de der de siste av oss bor. En politibil på hver side av kvartalet.
For å beskytte oss
eller bevokte oss.
Har du bodd her lenge?
Ja, fra før høyhusene ble revet.
William Burke.
Anthony McCoy.
Trenger du hjelp?
Hjem, kjære hjem.
Jo mer ting forandres, desto mer er alt som før.
Spør de hvite her om "jente X" og Dantrell Davis, og du får tomme blikk.
Når ei hvit dame dør her, får historien evig liv.
Bra historie.
Kan jeg ta notater?
Man undres jo på hvorfor hun ble helt sprø.
Helen Lyle lette etter Candyman.
Spør du meg, vil jeg si at hun fant ham.
Hva er Candyman?
For meg var Candyman en fyr som het Sherman Fields.
Han hadde en krok til hånd.
En raring som pleide å gi godteri til oss da jeg var liten.
En oktoberdag
fant de et barberblad i godteriet til ei hvit jente.
Politiet kom, men Sherman var forduftet.
En dag
fikk jeg selv se ham.
Han hadde gjemt seg i veggene.
Mistenkelig...
Da fikk jeg se fryktens sanne ansikt.
Kom, så tar vi ham.
Heng i!
Fort!
Fort!
-Her! -Få ungen ut!
Skynd deg!
De overfalt ham.
HAR DU SETT DENNE MANNEN?
Drepte ham.
Nei!
Hva dukker opp to uker senere?
Flere barberblad i flere drops.
Da skjønte vi at Sherman hadde vært uskyldig.
Harmløs.
Men vi fikk se ham igjen.
Jeg er målløs. Trakk Beshaw seg fra utstillingen?
Jeg sa jo til deg at hun burde dratt på rehab.
Du må ordne opp i dette.
Jeg vet at det ikke er min feil.
Takk.
Hva er det?
No comments yet. Be the first to leave one.