The Buccaneers

Noen ganger ser noen på deg,

og du vet med en gang at du vil huske det til den dagen du dør.

Den lange måneden på reisefot så vi hvert hjørne av Cornwall.

Hver eneste by, strand og landskap.

Men det virkelige liv gikk videre andre steder, og jeg kunne ikke unngå det.

Conchita hadde prøvd å være mor i en måned

mens jeg hadde grublet på hvordan jeg skulle være uten en.

Du har ikke svart på noen av din søsters brev.

Det er fire uker siden vi forlot London, og du har ikke vært deg selv.

Kanskje jeg ikke er den du tror.

Conchita vil bli glad for en avslappende helg uten barnet.

Huset hun har tatt i Runnymede, er vakkert.

En helg med bare dere jenter. Og Conchita kan slappe av.

For en dame du er.

Alt jeg har ønsket å være.

Dansing først, Honoria, eller er du desperat etter å gamble?

Jeg vedder på at da du sto på hender,

husket du at det er bare fire uker siden du fødte.

Herregud. Det er Nan. Kom igjen!

Ptro.

Gosj. Er du virkelig her?

- Er du ekte? - Det er jeg.

- Eller drar du igjen? - Ja.

- Gosj. - Hvordan har du det?

Utkjørt. En hel person kom ut av meg, og jeg er ødelagt for alltid.

Men Minnie er guddommelig, og ingen ser på deg når du har blitt mor.

La oss få oss noe å drikke før vi smelter.

Lady Villstyring passer på. Hei, Honoria.

Elegansen.

Mon tro hvorfor broren min drar hjemmefra så ofte.

- Vil du ha en drink? - Nei takk.

Hva skal vi gjøre?

- Jeg må snakke med deg om noe. - At du dro rett etter å ha lovet å bli?

Unnskyld. Jeg var ute av meg. Jeg ville ikke...

- Du skulle sett tilstanden jeg var i. - Kan vi snakke inne?

Du aner ikke hvor mye vi har å fortelle. Ballene vi har vært på. Operaen.

Operaer er uendelige.

Mabel rev opp skjørtet og ramlet foran en lord.

Lizzy ble bitt av en edderkopp, og Jinny har ikke gjort annet

- enn å danse med lord Seadown. - Tre eller fire ganger.

De er så godt som forlovet. Vi er så godt som svigerinner.

- Lizzy danset også med Seadown. - En gang.

En hel helg uten mødre.

Vi kan gjøre som vi vil hele helgen.

Som anstanden deres må dere gjøre akkurat som jeg sier.

Få i dere drinken, løp nedover plenen og snurr rundt så fort dere kan.

Løp, løp, løp!

- Mor hilser. - Hvis mor?

En virvelvind av moro, hva?

Pass opp!

- Hvem er det? Jeg trodde det ble bare oss. - Hva er det du gjør, Richard?

Nå er hun rolig.

Conchita.

Beklager at jeg ledet feil vei.

Og du som er en så dyktig rytter, Mr. Dawnly.

Se hvem det er.

- Conchita, hva er det du driver med? - Du galopperer inn i jentehelgen vår.

- Du visste at jeg var like ved. - Jeg er her med venner.

- Det er Seadown. - Se ut som om jeg sa noe smart.

Men siden dere er her, og vi later som vi ikke merker hvor svette vi er...

Jeg håper vi ikke er uanstendige, Honoria.

- Det blir bare sånt styr. - Mer enn bare styr.

Én drink. Vi er bare gjestfrie.

Det er synd at Miles ikke kan styre hesten sin.

Men du vet at når en skapning er født vill, kan den ikke bli helt temt.

Det er så varmt i dag.

Og spørsmålet er når vi har tatt den ene drinken,

hva annet forfriskende kan vi gjøre?

Kom igjen.

Kom igjen!

Kom igjen, Honoria!

Hei, Honoria.

BASERT PÅ ROMANEN AV EDITH WHARTON

Men hvis det kommer ut at vi var her uten anstand...

Hva vil lord Seadown tenke?

- Vi vil få rykte for... - For ikke å være ulykkelige?

- Greit for meg. - Det ville blitt krangling, og det vet du.

Jeg er gift. Jeg er anstanden.

Jeg er anstendigheten selv.

- Miss Testvalley er jo i portnerboligen. - Når har vi vært redde for å feste?

Har dere ikke lagt merke til det? Vi er ikke dem. Vi er amerikanere.

Når har vi brydd oss om hva folk mener om oss?

Britene er så fascinert av historien sin.

Vi har en historie med å være fascinerende.

Det er på tide at de lærer av oss.

- Jeg har ikke med festklær. - Jeg tok med omtrent bare nattøy.

Seadown vil neppe klage.

Jeg danset med ham bare tre ganger.

- Eller fire. - Eller fire.

Forestill deg lettelsen om vi er sammen i den familien.

Jeg tok med noen kjoler.

Du ville blitt fantastisk i grønt, Lizzy.

Kanskje du finner noen selv i kveld.

Tenk det. En for meg selv.

Mabel.

Pour toi.

- Elsker den. - Den er nydelig.

Jeg har følt meg forferdelig etter den kvelden. Jeg ville...

Vet mor at du har fortalt meg det?

Nei, selvfølgelig ikke.

Hun ville blitt så forferdet. Du aner ikke.

Hva tenkte jeg på?

Det kom bare plutselig ut av munnen min.

Ber du om unnskyldning for at du sa det, eller de 17 årene du ikke sa det?

Nei, jeg ber om unnskyldning for hele livet mitt, tror jeg.

Dette kommer ut feil. Jeg har øvd.

Jeg har øvd i ukevis, men uten deg til å hjelpe meg

ved å komme på noe morsomt eller smart å si,

eller alltid å vite hvilke ord å velge.

Si at du tilgir meg. Du tilgir folk. Det er det du gjør.

Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner meg ikke. Jeg kan være hvem som helst.

Du er fortsatt Nan. Du er fortsatt søsteren min.

La meg hjelpe deg da.

Hver gang vi fniste, og hver gang vi kranglet eller lå i sengen

og kastet kaker i luften, hadde du en hemmelighet.

Og hele fortiden min er en løgn.

Jeg må fortelle det til Conchita. Og til mor.

Nei. Du må ikke fortelle det til noen. Hvis noen får vite det...

Du sier at fortiden din er en løgn, men framtiden din vil ikke eksistere.

- Vår... - Bare du bryr deg om det.

Du gjorde dette. Du ødela dette, og nå ber du om hva?

Bare glem det. Bare glem det, Nan.

Det er som om det ikke har skjedd. Hva betyr det?

Dette er ikke en krangel om et hårbånd eller å komme sent til et selskap.

Dette er hele livet mitt.

Jeg kjenner meg hul.

Jeg er ikke den Nan jeg var, og det er et faktum.

Og du er bare halvsøsteren min, så kanskje du bare er halvt lei deg.

Nan.

- Kan vi bare snakke... - Ikke si at jeg ikke tenker på deg.

Jeg har invitert noen til deg.

Denne helgen skulle ikke handle om menn.

Kom igjen, Nan.

Hvorfor later du som alt dette er tilfeldig?

Dick er like ved. Og den forestillingen med hesten som løp løpsk.

- Jeg må snakke med deg. Bare vi to. - Bare vi to?

Som da jeg fødte og var livredd og alene.

Ropte på deg. Skrek. Og du var på en strand.

Jeg ville bli. Men jeg må snakke med deg.

- Nei, du skal høre på meg. - Gi meg et øyeblikk...

Snart er du hjemme i New York,

og jeg er tilbake i huset med de folkene og de veggene og den stillheten.

Ja, jeg planla denne helgen. Og England vil bli forferdet.

Men det er perfekt for England. De elsker å være forferdet.

Alle de tingene Dick elsket ved meg, avskyr familien hans.

Du har sett engelske jenter.

De bare nikker og adlyder og broderer.

Vi er som en helt annen art.

Men jeg elsker ham, Nan.

Jeg elsker mannen min.

Og hvis jeg ikke kan få ham til å elske meg som han gjorde før,

å huske hvem jeg er, og ikke bare se på meg med skuffelse, overlever jeg ikke.

Vil du hjelpe meg?

Helt siden barnet har jeg vært så...

Uansett... Jeg må få denne kvelden til å fungere.

Herregud, Nan. Takk.

Tusen takk.

Vi må holde hodet oppe og drinkene nede, ikke sant?

Jo.

Mabel, Lizzy, Jinny.

Du ser guddommelig ut, Mabel.

Du er vakker. Dere er alle nydelige.

Er ikke dette som før i tiden?

Slapp av. Jeg er en gift kvinne nå.

Og mor.

Så i kveld blir det bare en rolig voksensamling.

Sofistikert og stillferdig.

Gjorde du det?

Se på Jinny. Hun har hele rommet i lommen.

Dick, selv søsteren din har det morsommere enn deg.

Kom igjen.

- Kona di har dansetrinnene. - Jeg har sett dem.

Ikke i det siste. Og jeg har jobbet med et nytt et.

Se, alle sammen. Conchita gjør dansen.

Se og lær. Vær festen!

Vær så snill. Greit.

Hallo, kjære.

Tilbyr du meg en av dem?

En drink?

Jeg vet ikke. Hva annet tilbyr du?

I England, Miss St. George, anser vi pågåenhet som utiltalende.

- Du er veldig vakker. - Nesen min...

Det vet du sikkert av alle de beundrende blikkene.

Kan jeg håpe på en dans?

Det er så varmt. Kan vi gå ut?

Gå ut i hagen, du. Jeg kommer snart.

Han kom virkelig.

Hvem?

Naboen, Guy Thwarte.

Han nesten tagg om en invitasjon.

Theodore, Miss Hopeleigh er interessert i natur.

Du så et...

- Ikke sant, Jean? - Et pinnsvin. Ja.

Og var det piggete? Eller...

Ja.

Du broderer det kanskje, kjenner jeg deg rett.

Tenk å vært et pinnsvin rundt her.

Bare pinnsvine rundt uten å ane at du er nær en hertug.

Ha meg unnskyldt.

Hvordan? Hvordan kan du være...