David Attenborough: Global Adventure

OVERSATT OG SYNKET AV LEOGATE1968

David Attenborough har avdekket historier om den naturlige verden, i mer enn 60 år.

Hans utforskninger av livet på planeten vår,

har åpnet øynene våre for naturens vidundere.

Det er et fantastisk sted å se dyrelivet.

Etter passerte 80 år, trodde mange at han hadde trukket seg tilbake.

Men, i løpet av de neste syv årene,

lanserte han en ny æra av naturhistorisk filmskaping.

Han besøkte ikoniske steder over hele verden.

Jeg er her omgitt av et av naturens største underverker.

Utforsker den naturlige verden for å avdekke hemmelighetene-

-om hvorfor dyr og planter trives i sine valgte habitater.

Hallo.

Denne serien følger en reise fra den helt spesielle tiden med globale eventyr.

David Attenboroughs GLOBALE EVENTYR

For å forstå mangfoldet av liv på jorden,

må vi reise til de fjerneste delene av planeten vår.

På disse ekstreme stedene lar varierte habitater visse arter til å trives.

De er steder for beskyttelse mot klima og rovdyr...

hvor overlevelse er lettere.

Australias Great Barrier Reef,

er et av de mest unike naturmiljøene på planeten,

det tiltrekker skapninger på jakt etter et fristed fra villmarken i det åpne hav.

Great Barrier beskytter sine besøkende på mange forskjellige måter.

Det blir tydelig når du ser på revet ovenfra.

Denne delen av det tropiske Australia, ligger rett i veien for regelmessige sesongsykloner.

Dette virvaret av kalksteinsvegger, fungerer som en barriere mot det åpne hav.

Mellom den og land er vannet varmt og grunt,

et ideelt fristed for besøkende.

Et globalt samfunn av dyr er avhengig av denne store villmarken.

Og det gjør det til et av de viktigste og mest innflytelsesrike habitatene på planeten.

Hvert år tiltrekker Great Barrier Reef over en million migrerende dyr,

men det er fortsatt store dyr hvis bevegelser forblir noe av et mysterium.

Djevelskater er nomadene på revet. De er enorme skapninger.

De kan måle 15 fot- 5 meter på tvers, og veier nesten 1 1/2 tonn.

De kommer til revet for å spise plankton,

men de bruker det også som et fristed hvor de kan avle eller få en god rens.

Skatene har reist hundrevis av kilometer opp østkysten av Australia for å komme hit.

Mange tar veien til farvannet som omgir Lady Elliot Island,

på den sørlige enden av Great Barrier.

For de tilreisende skatene er dette et paradis.

Et sted hvor disse havgigantene kan skjemmes litt bort.

Dette er skjønnhetssalongene på revet.

Og de blir ofte drevet av et par leppefisk.

Disse engasjerte renholderne pleier regelmessig en rekke forskjellige skapninger.

De gir en viktig tjeneste, og fjerner død hud og parasitter utenfra,

og til og med inne i klientenes kropper.

Det kan virke som en utakknemlig oppgave,

men rensefisken får et godt måltid ut av det.

Og av alle deres klienter er skatene deres stjernekunder.

Når virksomheten er rask, venter de tålmodig i kø.

Som fly i et holdemønster, sirkler de, til en mulighet kommer.

Når det er deres tur, overgir skatene seg fullstendig.

I løpet av sekunder stormer en rekke fisk til deres side.

Djevelskatene slipper sjelden å vente lenge.

Hver fisk tar seg av en veldig spesifikk del av skatens kropp.

Og rengjøringen kan vare en hel time.

For det meste er tjenesten uten problemer,

men noen ganger kan renholderne la seg rive med.

En leppefisk hunn har tatt en napp ut av skatens kjøtt.

Hun har brutt reglene, og det er en pris å betale.

Partneren hennes jager etter henne.

Det er rensefiskekvivalenten til en sjef som sier ifra.

Forskere tror at hannene gjør dette for å beskytte fremtidig virksomhet.

Hvis bittet er et engangsbitt, vil skaten komme tilbake.

Men forskning har vist at om det skjer for ofte,

risikerer paret å drive vanlige besøkende bort.

Heldigvis ser det ut til at hennes indiskresjon ikke har skremt klienten deres.

Skaten er tilbake, og virksomheten er gjenopptatt.

For de besøkende skatene er Great Barrier Reef virkelig et fristed.

Her er denne havgiganten skikkelig beskyttet.

Dyr vil reise enorme avstander over planeten vår,

på jakt etter det perfekte miljøet, for å avle og søke ly for ungene sine.

Langs lengden på Great Barrier Reef, er det 900 isolerte øyer å velge mellom,

og et habitat som passer enhver besøkende.

Dette er Heron Island...

og hvert år tiltrekker den tusenvis av fugler som søker et trygt sted å hekke.

Det varme vannet i Barrier Reef er fulle av fisk,

full av mat, når det gjelder fugler,

så det er et enormt antall sjøfugler hele året på revet.

Men øyeblikket kommer i året da, faktisk, en fugl må legge egg, og for å gjøre det,

må den inn på land.

Og antallet steder hvor de kan bygge et reir, er svært begrenset,

så de vil tåle mye trengsel,

og til og med inntrengere som meg, uten å forlate redet.

Hallo.

Svartterner er veldig beskyttende foreldre.

Svært lite avskrekker dem fra oppdrettsoppgavene deres.

Over 1 1/2 million fugler kommer til Great Barrier-øyene hvert år for å yngle.

For å se en av de mest spennende, må vi vente til etter mørkets frembrudd.

Den første indikasjonen på at denne hemmelighetsfulle karakteren har kommet,

er dens ganske uvanlige sang.

De gamle sjømennene pleide å kalle den spøkelsesfuglen på grunn av dens ekstraordinære kall,

mer riktig kjent som en Kilehaleskjære.

Fuglenes hjemsøkende rop, leder meg til hekkeplassene deres.

Dette er ekte sjøfarende fugler.

Ute på havet når de spiser, er de skikkelige eksperter-

-på å fly like over overflaten eller faktisk svømmer på overflaten og fanger fisken sin,

men når de kommer inn på land må de komme inn i mørket til å begynne med.

Og landingen deres er noen ganger ikke særlig ekspertaktig.

Nattsynskameraer,

gir oss nok bedre bilder av landingsplassen deres enn de ser ut til å ha.

Disse fuglene har reist utrolige 640 mil for å komme hit.

Etter å ha tilbrakt måneder med å spise ute på havet, har de måttet komme til land for å avle.

Når de er paret, er de hengivne par, og både hanner og hunner deler foreldreoppgavene.

Selv om det er trær her, foretrekker skjærene å lage reir under jorden.

På bunnen av reirhullet, venter deres 3 uker gamle unge på neste måltid.

Å være skjæreforelder er en krevende jobb.

Ungene deres krever konstant fôring.

Dens krav tvinger de voksne til kontinuerlig å fly ut på havet,

og komme tilbake igjen med mer mat.

Og avgangene deres er ofte like klønete som landingene.

Heldigvis for ungene deres, er det ingen mangel på fisk i sommermånedene.

I vannet like utenfor Heron Island,

er det en rik, virvlende strøm, kjent som Steinbukken Eddy.

Mens den snurrer med klokken, trekker den opp kjølig vann nedenfra,

som bringer rike næringsstoffer til overflaten.

Det gir næring til veksten av enorme oppblomstringer av små marine skapninger,

plankton, grunnlaget for hele det marine næringsnettet.

Så denne delen av revet er spesielt rik på fisk,

livsviktig mat for de sultne ungene.

Ved å velge Heron Island som hekkeplass,

kan fuglene gi ungene sine den beste mulige starten på livet.

Koraller er ikke nye for planeten. De har eksistert i minst 500 millioner år.

De nye revene ga hjem til tusenvis av dyr...

og veldig raskt begynte et helt nytt samfunn å etablere seg.

I dag har Great Barrier Reef et av de mest mangfoldige dyresamfunnene på planeten...

og det er historien om disse bemerkelsesverdige revbeboerne,

jeg vil undersøke videre.

Dette er Lizard Island.

Det er en av de 600 kontinentale øyene spredt over Great Barrier Reef...

... og den grunne lagunen er kjent for sitt eksepsjonelle biologiske mangfold.

Her har det de siste tiårene vært en forskningsstasjon, hvor forskere kan studere-

-kontinuerlig og i detalj hele kompleksiteten,

til dyrefellesskapet som utgjør revet.

Takket være deres forskning vet vi nå at korallrev konkurrerer med regnskoger-

-i det store antallet arter de støtter.

Det første spørsmålet er hvor kommer alt det mangfoldet fra?

Lizard Island-revet skylder sin rikdom-

-til de spesielle plantene som noen steder grenser til kysten.

De forbinder land og hav, og de er avgjørende for korallrevsamfunnet.

De er mangrover.

I ly blant røttene, finnes tusenvis av ungfisk i alle former og størrelser.

Mange av disse små fiskene ser ufarlige nok ut,

men når de vokser opp vil de bli noen av de mest grusomme rovdyrene på revet.

Faktisk er eksistensen av disse mangrovebarnehagene,

en av grunnene til at fiskebestandene på revet-

-er blant det mest varierte og rikeste i verden.

Mangrovene er ikke bare barnehager. De er lekeplasser.

Målet med spillet her, er å overleve det mest sårbare stadiet av ethvert dyrs liv...

det å være ung.

Baby skilpadder...

skater...

og selv hai søker tilflukt her.

Disse unge svarttippene er bare noen få uker gamle,

og bare 1/6 av størrelsen de vil være, når de kommer seg ut på revet som voksne.

I det første året av livet, har mangrovene en viktig rolle for å holde dem trygge.

Som unger er de sårbare for rov fra større haier.

Men floken av mangroverøtter holder de store rovdyrene ute,

og hindrer dem i å spise ungene.

Når de unge er klare, vil de til slutt legge denne skjermede verdenen bak seg,

og tar veien til revet bortenfor mangroverøttene.

Den neste utfordringen blir å finne sin plass,

i et av de mest overfylte økosystemene på planeten.

Over hele verden er det skapninger som tilpasser seg omgivelsene,

for å lage et hjem som holder dem trygge.

I de gamle regnskogene på Borneo,

er det et dyr som har skapt sitt perfekte habitat.

Det har oppnådd dette ved å utvikle en bemerkelsesverdig evne.

Skapningene jeg leter etter finner maten sin, ikke med synet eller lukten,

men ved å bruke et helt annet og svært avansert veiledningssystem.

En måte å finne dem på er å søke etter deres ideelle hjem,

et sted som den dype, svarte grotten under meg.

Dette er Gomantong.

Grotten er et stort nettverk av underjordiske tunneler,

og med katedralstore hulrom.

Den ble skåret ut av vannbekker over millioner av år.

Og nå er det hjemmet til et bemerkelsesverdig samfunn av grotteboende spesialister.

Høyt oppe på det steinete huletaket over meg,

gjemt i mørket, er det et stort antall flaggermus.

Du kan få en ide om hvor mange det må være,

på grunn av denne enorme haugen bak meg,

som er dannet av deres avføring.

Noen tror det er en million flaggermus her oppe i denne hulen.

Det er umulig å se dem i mørket...

men spesielle nattsynskameraer kan avsløre dem...

tettpakkede mengder, hengende fra taket.

De små øynene deres er tilpasset dårlig lys,

men de kan ikke trenge gjennom mørket.

Imidlertid utviklet disse flaggermusene for millioner av år siden,

et ekstraordinært veiledningssystem kjent som ekkolokalisering eller sonar.

En flaggermus produserer ekstremt høye lyder i halsen,

og projiserer dem deretter fremover.

De spretter fra veggene som ekko og blir oppdaget av flaggermusenes enorme ører.

Disse er i konstant bevegelse,

slik at flaggermusen kan kartlegge omgivelsene sine med bemerkelsesverdig presisjon.

Hver kveld, når skumringen kommer,

forlater flaggermusene sikkerheten til sitt bortgjemte hjem for å jakte.

Og nå begynner flaggermusene å bruke denne ekkolokaliseringsevnen,

til å fly ut fra soveplassene sine i dypet av hulen,