The first 200 lines.
Dette er Appian Way, -
den mest berømte veien som fører til Romerriket, -
slik alle veier fører til Romerriket.
På denne veien marsjerer Romerrikets erobrende legioner.
Romerriket er-
verdens mektigste imperium.
Men med makt følger korrupsjon.
Enhver står i fare for å miste livet.
Individet underlegges staten.
Rettferdighet blir erstattet med mord.
Herskere over erobrede nasjoner fører sine nye undersåtter inn i fangenskap.
Alle blir romerske slaver-
og romerske gisler.
Ingen slipper unna pisken eller sverdet.
Det virker utenkelig-
at noen kan legge i grus-
- denne pyramiden av makt og korrupsjon, menneskelig lidelse og slaveri.
Men for 30 år siden skjedde det et mirakel.
En mann døde på et romersk kors i Judea for å frelse verden-
og spre kjærlighetens budskap.
Snart kommer det korset til å erstatte-
de stolte ørnene som troner over Romerriket.
Dette er historien om den udødelige konflikten.
Tidlig på sommeren i år 64 etter Kristus, -
da den ondskapsfulle Keiser Nero regjerte, -
- var den seirende 14. legion på vei tilbake til Romerriket-
under ledelse av Marcus Vinicius.
Vi kan se Romerriket fra toppen av bakken.
Der er Romerriket.
Tre år er lenge, ikke sant Fabius?
Jo, Marcus.
Drusilla og barna. l natt sover jeg hjemme.
Du er en familiemann til den bitre slutt.
Jeg er ikke interessert i søvn.
De har visst sendt oss et følge.
Det skulle bare mangle.
Vær hilset i den guddommelige Neros navn, vår keiser og enehersker.
Vær hilset.
Kaptein Flavius, pretorisk vakt, hilser deg.
Nyhetene om dine storslåtte seiere har nådd Romerriket.
Vi er glade for å være her. Før oss frem.
Beklager, kommandør. Jeg bærer ordre.
Keiserens ordre.
Nå har jeg aldri...
Dette er litt av en fin velkomst etter et treårig krigstokt.
Vi har fått ordre om å slå leir her inntil videre.
Hvorfor det? Hvor lenge?
Jeg vet ingenting.
Romerriket elsker sine modige soldater.
Gi den mannen 10 piskeslag.
Ut av rekken!
Og gi det dobbelte dersom flere klager.
Slå leir her. Slipp meg forbi.
- Hvor skal du, Marcus? - Til palasset.
Slipp meg forbi!
Kommandør Marcus Vinicius. Jeg ber om audiens med keiseren.
Jeg skal gi beskjed øyeblikkelig, kommandør.
Kommandør, Sir, -
- det har vært mye snakk om de overlegne seierne dine.
- Slåss du mot britonerne med...? - Vi slåss med mot.
- Det bør du prøve en gang. - Ja, kommandør.
Nå spiller du sangen slik jeg komponerte den.
Ta det fra begynnelsen.
O lekende flammer
O guddommelige makt
O altoppslukende makt
"Altoppslukende".
Allmektig.
Ja.
Allmektige makt
Høres ikke allmektig bedre ut, Seneca?
Mye bedre, Deres Høyhet.
Du taler uten overbevisning.
Du plager meg-
Petronius, du forstår deg på eleganse. Hva synes du?
Jeg synes allmektig høres dumt ut, Deres Høyhet.
Barnslig, faktisk.
Barnslig? Dumt?
Altoppslukende formidler de inspirerte forestillingene dine.
Ordet er levende og omfattende.
Et geni bør holde fast ved sine opprinnelige tanker-
i alle sammenhenger.
Petronius. Kjære Petronius.
Hva skulle jeg vel ha gjort uten dine gode...?
Din klumsete ku!
Det er ille nok å lide kreative kvaler uten at du skal maltraktere meg.
Før henne bort.
Hva var det jeg snakket om? Hva er det nå da?
Kommandør Marcus Vinicius. Han ber om audiens med det samme.
Er Marcus her?
Vinicius? Hvem er Marcus Vinicius?
Nevøen min. Han og legionen hans er tilbake fra Britannia.
Åja. Be ham komme inn.
Dette er et brudd på ordre.
Du ba Vinicius om å holde seg utenfor byen.
Det gjorde jeg visst. Det stemmer, Tigellinus.
Tror nevøen din at erobringene hans-
gir ham rett til å trosse...?
Jeg tviler på at han kom hit sammen med hæren sin.
Han er sikkert her-
for å hedre sin keiser og gud.
Ja, selvsagt.
Min medfødte beskjedenhet gjør det vanskelig for meg å innse slikt.
Ja.
Vær hilset, keiser Nero.
Vær hilset, kommandør. Kom hit.
Den stolte onkelen din har fortalt meg om din hengivenhet for meg.
Det er en glede at jeg inspirerer kommandørene mine slik.
Jeg sverger evig lojalitet til deg, Keiser.
Mine menn har vært lenge borte.
De har kjempet og dødd for sin keiser.
De har marsjert i flere uker for å komme hjem.
De gleder seg til å treffe familiene og kvinnene sine.
Du hadde helt rett, Petronius.
Hvilken lojalitet, hvilken hengivenhet.
Dersom de må vente med å dra hjem-
kan det ødelegge kampånden deres.
Forklarte du ikke...?
Kanskje Tigellinus glemte å fortelle dem grunnen.
Man forklarer ikke hvorfor i en ordre.
Så ubehøvlet, Tigellinus.
Så utakknemlig.
Vi vil at dere skal vente så dere kan slå følge med-
- legionene fra Afrika og Asia som kommer om et par timer.
I morgen marsjerer dere inn i byen i triumf.
Stadig flere folk trenger underholdning...
Dette handler også om kampånd.
De forlanger liv og røre.
Helter. Ha tålmodighet med meg, kjære kommandør.
- Nå forstår jeg, Deres Høyhet. - Får jeg gå sammen med min nevø?
Vi har mye å snakke om.
Selvsagt.
Kom på festen etter triumf-paraden, Vinicius.
Vi skal prøve å skape underholdning.
Det er en ære, keiser.
Igjen.
Du mangler verken armer eller ben.
Nei, men jeg fikk et stort kutt i siden.
- Du ser frisk ut, onkel. - Jeg er immun mot det meste.
Skal du tilbringe litt tid sammen med meg før du drar hjem til Sicilia?
Jeg har tenkt å slappe av her i en hel måned.
Og huset ditt er visst det beste stedet for det.
Jeg har nettopp kjøpt flere deilige nye slaver.
Særlig en fra Spania. Huden hennes er som fløte.
Håret hennes skinner som en ravn. Hun er din.
Kanskje jeg blir værende i to måneder.
I natt skal du bo på Plautius' landsted.
Det ligger like ved leiren din.
Aulus Plautius, den gamle pensjonerte generalen?
Det høres deprimerende ut.
Jeg vet det. Og hans hustru er gammel og dydig.
Men det er bedre enn å sove i telt.
Jeg har måttet høre på det siden i morges.
Han har litt av en stemme.
Er det sant at han myrdet sin mor og hustru?
Du må lære deg politikkens språk, min gutt.
Stakkars Agrippina og Octavia ble fjernet-
for rikets skyld.
Hans nye hustru, Poppaea, virker interessant.
Et ludder som keiserinne.
For en proletarisk observasjon.
En kvinne har ingen fortid dersom hun gifter seg med en gud.
Vel, han er keiseren vår.
Enkelte medlemmer av senatet er misfornøyde med ham.
De vil erstatte Nero med General Galba.
Jeg vet ingenting om politikk.
Så lenge det finnes penger til å betale hæren-
- kommer Romerriket til å vare evig, det er jeg sikker på.
Velkommen, Marcus Vinicius.
Jeg hilser generalen.
Vi reiste på de flotte veiene du bygget i Britannia og Gallia.
Min hustru, Lady Pomponia.
Det er en ære å ha dere som gjester.
Dette er Fabius Nerva.
Disse unge mennene vil sikkert vaske seg.
Badene er klare. Vil du vise dem veien, kjære?
Bli med meg, kommandør.
Vi spiser middag klokken ni.
Venter dere flere gjester i kveld, general?
Vi forstyrrer vel ikke, håper jeg?
Å nei. Vi lever et stille liv her.
"Å nei. Vi lever et stille liv her."
Vi forvandler oss til velduftende blomster, -
bare for å blomstre i en åker.
Vet du hva, Drusilla fortalte meg-
- at eldstegutten min er nesten like høy som henne nå.
Da jeg dro, bar jeg ham rundt på skuldrene.
Petronius' lille slave fra Spania-
kan få sitte på mine.
Angående ting som vokser, ta en titt på ham.
Til badet deres.
Reis deg.
Du store... For en mann.
Hva skjer i arenaen i disse dager? Er Croton fortsatt mester?
Jeg vet ikke.
Har General Plautius aldri vurdert å trene deg opp til å bli gladiator?
Han kommer til å vinne masse gull.
Jeg slåss ikke.
Slåss du ikke?
Du kan drepe 50 nubier på en time med bare en arm.
No comments yet. Be the first to leave one.