Cinema Verite

I 1973, trakk USA seg ut av Vietnam, -

- høyesterett kom til en avgjørelse i Roe v. Wade, -

- og PBS introduserte den første realityfamilien på TV.

Dette er deres historie...

PBS sender et program for tiden, -

det heter An American Family.

Det er en utrolig dokumentar i 12 deler.

Og den studerer dagliglivet til en familie fra Santa Barbara i California.

De lar et filmteam bo hos dem i flere måneder, -

- og deres private stunder blir offentliggjort.

Serien har fått mye omtale og kritikk.

Og ingen vet... Kanskje de ikke vet det.

... hvorfor de slapp dem inn i noen av tingene som de gjorde.

Men det er én av tingene som vi kanskje finner ut av.

Jeg har et bilde av familien Loud som jeg ikke blir kvitt.

Syv mennesker-

- som står skulder mot skulder i solidaritet, -

- knyttet sammen av blod, tid og kjærlighet.

Med en ektemann og far som var hjemme og der for oss alle.

- Pat? - Mary.

Akkurat i tide.

Hva er det som skjer?

Det får du se.

Kom, kjære. Vi sitter der oppe.

Craig.

Craig Gilbert, dette er Pat Loud.

- Hallo. - Det er en fornøyelse.

Craig er på besøk fra New York.

Han er venn med min forlagssjef.

- Velkommen. - Vær snill og sitt.

Craig arbeidet med et interessant prosjekt.

Jeg lager dokumentarfilmer, Pat. Ingen du har hørt om.

Jeg jobbet nylig om Margaret Mead.

Hun er en anerkjent antropolog.

Hun skrev Coming of Age in Samoa, som jeg likte.

- Jeg er imponert. - Hun har rett angående kjønnsroller.

Fedre er biologiske nødvendigheter, men sosiale ulykker.

Hun skrev også: " Jeg tror ikke på bruken av kvinner i kamp...

...fordi kvinner er for hissige." - "Kvinner er for hissige."

Hvorfor tror jeg at vi alt vet mer om hverandre enn vi burde?

Sa jeg ikke det? Hun er perfekt.

Pat, jeg vil observere en amerikansk familie, -

- slik Margaret observerte en primitiv familie, -

- men denne gangen vil jeg at kamerateamet flytter inn hos familien.

Og jeg fant familien min i går kveld da Mary fortalte meg om deg, -

og viste meg dette flotte julekortet.

Hvorfor skulle noen ville være med på det?

For å undervise. Å være en del av et nytt, modig eksperiment-

- med en ekte familie og ekte folk som publikum kan kjenne seg igjen i.

Du var hans førstevalg.

Jeg viste ham Carters, Percys, Halls.

Det står alltid om dem i spalten hennes.

Men ingen er like interessante som familien Loud.

Og ungene hennes er så populære.

Alle snakker om dem.

Lance, vent.

Skynd deg. Jeg kan ikke gå glipp av det.

Pappa prøvde å være her, kjære, men forretningsreisen hans ble forlenget.

Blir de ikke alltid det? Greit. Jeg er glad i deg.

Kalde kvelder i New York. Du har dårlig immunforsvar.

De lukker døren. Gå.

- Ha det, Lance. - Glad i deg.

- Jeg vil savne deg. - Si hei til Andy Warhol fra meg.

Pappa er her.

- Hei, pappa. - Hva skjer?

- Hei. - Du ser bra ut. Fin dress.

Du skulle ikke komme tilbake før i morgen.

Hvordan har du hatt det?

Hei, Joe Namath.

- Sånn kaster du. - Jeg lærte deg å kaste.

Hei, Patty?

Vet du hva jeg tenkte da jeg kom hjem i kveld?

Hva da, Bill?

Da jeg så barna leke på plenen, -

mens de løp rundt med solen i håret, -

tenkte jeg at vi er som...

- Hårbørsten din. - Hårbørsten min?

- Den er ren. - Også?

- Hvem rengjorde den? - Jeg.

Du har aldri rengjort en hårbørste i hele ditt liv.

Patty, jeg har rengjort børsten din før, og jeg gjorde det nå.

Hvorfor det?

Fordi det var hundehår på den.

Bill Nevins 4-åring åpner kofferten min-

- og børster hunden hans med hårbørsten min.

- Utrolig, eller hva? - Jo.

Det jeg prøvde å si, -

- var at da jeg var ute på plenen og spilte fotball, -

- så tenkte jeg at vi var som Vestkystens Kennedys.

Er det positivt eller negativt?

Det er et kompliment, Patty.

Vi har en familie som vi kan være stolte av.

Det er interessant at du sier det.

Jeg møtte en filmskaper som leker etter en idealfamilie for en TV-serie.

- Virkelig? - Jeg sa at vi ikke kunne delta...

...siden du reiser så mye.

Vent litt. Jeg vil høre mer om dette.

- Tenk at du kjente Alice. - Sprøtt.

Hun var romkameraten min på Stanford.

Broren hennes, Jimmy, var i huset mitt på Harvard.

- Verden er liten. - Hvor studerte du, Bill?

Jeg ble uteksaminert fra livets harde skole.

Bill var ingen toppstudent, -

- men han tjener mer enn de fleste fra Ivy League-skoler.

Vet du hva hemmeligheten er? Man må elske det.

Om man ikke elsker det, kan man ikke selge det.

Du kan le om du vil, -

- men jeg elsker gruvedrift og jeg elsker å selge grabber.

Det er som Broadway.

Mr. Gilbert så Hair på Broadway. Det var en unik opplevelse.

- Mr. Gilbert kjenner Mick Jagger. - Guttene dine har lovet meg en konsert.

Vent til du møter Lance. Han er den kuleste av oss.

- Men han flyttet til New York. - For å møte Andy Warhol.

Vi kan filme ham i New York.

Man han er ikke i huset, og det er det serien handler om?

Om det som foregår i huset?

I huset, på skolen, på butikken, overalt hvor familien drar.

- Hva med badet? - Nei.

- Hva holdes utenfor? - Har du noe å skjule, Bill?

Det er et godt spørsmål, privatlivets grenser.

Det er noe vi må diskutere og avgjøre.

- Hva med betaling? - Nei.

Publikum må vite at det ikke blir manipulert.

Jeg vet ikke helt. Jeg ser ingen fordel med det.

- Kom igjen. - Det blir gøy.

Du gjør kanskje det når du ser Johnny Hall-

- som overhode i USAs mest berømte hushold.

Johnny Hall?

Hva er så flott med hans familie?

Konen hans har bart, og barna hans er så godt som hjernedøde.

Pappa!

Er det et ja?

Ja!

Når Bill var ute og reiste, -

- satt jeg hjemme med mine verste mareritt.

Så fant jeg ut at jeg måtte holde Bill hjemme-

og vise ham og verden-

- at denne familien var umulig å ødelegge.

Mine herrer, møt familien Loud.

Den kjekke, hardtarbeidende faren som støtter Nixon, -

den smarte, sensuelle moren.

Hun er for sent ut for kvinnefrigjøringen, -

- men for ung til å kastes bort som husfrue.

Den 16 år gamle datteren-

som har sin første kjæreste.

Den minste, som elsker hesten sin.

De to guttene som tror at de er den neste Rolling Stones.

Og den eldste. Han flyttet til Manhattan for å slå seg opp.

Jeg har ikke møtt ham enda.

Hvorfor ingen applaus?

For hva da? Fem timer med "send saltet"?

- Jeg skjønner ikke poenget. - Vi har reist til månen...

...men har fremdeles ikke kommet over den amerikanske dørstokken.

Når vi kommer inn, hva forventer du at vi finner?

De smilende ansiktene på julekortene?

De søte vitsene med innspilt latter? Nei.

Ingen har gjort dette før oss.

Om noen spør hva poenget er, så er det jeg-

som må trygle om finansiering-

- av de mest banebrytende 10 timer som vil vises på TV.

- Ti timer? - Ja. Du hørte det?

Ja, det gjorde jeg.

Husk denne latteren-

- når dere ser dagsklippene og trygler meg om mer.

Greit, Craig, Jeg tar deg på ordet.

Om jeg skal gi deg resten av finansieringen, -

- må du være her og studere alle dagsklippene, -

- slik at vi vet at du får noe som er verdt å sende.

- Absolutt. - Mr. Gilbert?

Assistenten din satte over en telefonsamtale.

Fanger dette opp alt?

Jeg surrer denne rundt her.

Vi setter opp noen pærer som gir mer lys.

Pat, jeg beskrev deg, -

- og brukte et adjektiv som fikk meg til å rødme.

Hvorfor er du ikke her?

Huset mitt blir plukket fra hverandre av en haug med folk fra New York.

De bare rigger. Når de er ferdige, vil du ikke merke noe.

Skal du filme turen min til Manhattan?

- Skal du starte med det? - Du ville besøke sønnen din.

Det kan være interessant. Hvor er forresten Lance?

Hvor bor han?

Han bor på et sted kalt Chelsea Hotel.

Lance?

Vi skal på La MaMa-teateret i kveld, den største i undergrunnen.

Du vil virkelig like det.

Alle undergrunnstjernene er der. Det er et stort sted.

Alle disse flotte folkene som jeg aldri har hørt om.

Ikke sant? Men du har drømt om dem.

AN AMERICAN FAMILY DAG 1 RULL 1

- Hva har vi? - Fem-seks.

Jeg tror at det er henne.

- Ja. - Ta det.

- Ja. - Filmer.

An American Family, første opptak.

Har det.

Vi trenger lys når vi går inn.

Lobbyen er for mørk.

Starter vi nå?

Ja, bare kom. Husk at vi er usynlige.