Modern Family

-Hei, Cam. -Louise, hva gjør du her?

Du gir vel ikke opp mesterskapet i kveld?

Gir Louise opp mesterskapet?

Skjøt du deg i foten igjen? Herregud.

Vi er én seier fra mitt første trofé, og så skjer dette.

Jeg sa bare "Hei, Cam."

I år inviterte jeg Mitchell

med i det homofile bowling-laget mitt, The Britney Spares.

Det var jeg som laget navnet

og skjortene. Det er ikke viktig hvem som får æren.

Da vi begynte, var jeg ikke så flink i bowling.

Men så trente og trente jeg,

helt til mannen som leier ut sko sa at jeg ikke var så verst.

Jeg er ikke her som en lagkamerat. Jeg er her som politi.

-Hva? -Vær så snill, si at det ikke er deg.

Hva er det?

Å nei.

Nei.

Det er Fizbo. Med en skummel maske.

-Det er helt klart ikke meg. -Ikke ham.

Nei. Hvem gjør sånt?

Hvem tar noe så vakkert

og forandrer det til noe så stygt?

Hvordan fikk han tak i kostymet?

-Hvem vet? -Pappa ga det til veldedighet.

Ved en feiltakelse.

Hvorfor hørte jeg ikke den krangelen? Var jeg utabys?

Greit, saken er avsluttet. Vi ses i kveld.

Hva? Nei, saken er ikke avsluttet.

Vi må finne den skyldige.

Jeg undersøkte bare dette

fordi jeg trodde det kanskje var deg.

Men vi må få det kostymet tilbake.

Vi må gjenopprette Fizbos navn og rykte.

Men vi skal vel bowle?

Jøss. Du gir vekk mitt kjære alter ego,

og gir meg ikke engang 30 sekunder til å reagere følelsesmessig.

Jeg merket at det var litt raskt da jeg sa det.

Og så, kronen på verket.

Hot dogs til Frank.

Utdrikningslaget til pappa blir episk.

Du så den ikke. Det var derfor.

Kylling i tortilla,

hvitvin, karamell.

Er dette et utdrikningslag,

eller en fest hvor damene sitter og ser på Ungkaren?

Og hvorfor kjøpte du en XXXL til meg?

Damen sa den ville krympe i vask.

-Hvordan gjør den seg i søpla? -Jay.

Jeg tuller. Jeg skal vaske bilen med den.

Faren min skal gifte seg med barnevakten min, Lorraine.

Hun har en sønn, noe som betyr

at jeg endelig får en bror!

Da jeg var liten hadde jeg så lyst på en bror

at foreldrene mine ga meg køyeseng.

Om natten snakket jeg til ham som om han lå der oppe.

Og da han ikke svarte, tenkte jeg bare at

"Ja ja, Marty er i dårlig humør igjen."

Unnskyld, serverer dere krabber her?

Vi serverer alle.

Vitser blir bare gamle fordi de er gode.

Jeg eide den.

Phil, dette er Ray.

Jøss, vi skal vel være brødre.

LA MEG VÆRE ÆRLIG

Kom hit.

Hva er dette?

Vi er brødre. Er det ikke sånn brødre gjør?

Jeg vet ikke, men jeg liker det!

Han prøvde å ta på tingen min.

Jeg visste ikke det var en sånn fest.

Du så vel ikke hvitvinen og karamellene.

Hvitvin? Det holder ikke for meg.

Er jeg den eneste som føler at jeg vil kvele ham i kveld?

Jeg vet ikke. Jeg føler at Ray er en god kar.

Og jeg følte mye av ham.

Han er bare litt oppspilt etter kjøreturen.

Dere kommer til å se at han er en ordentlig borger.

Noen nede i gangen lot døren sin stå åpen.

Det er mitt rom.

Da vil du vel ha disse.

Før vi begynner, vil jeg takke dere

for å delta i opplesningen av mitt siste skuespill,

Et visnende farvel under fullmånen...

-Så feng... -...som tilkaller englenes tårer.

Så fengende.

Ikke sant? Den er om fire kvinner som kommer sammen for

å sørge over tapet av familiens patriark.

Så veldig trist.

Ro deg ned. Vi har ikke startet engang.

En mann har dødd, Claire.

En falsk mann. Og hvis han var en patriark,

var han en falsk gammel mann. Og gamle menn dør.

Det er vel en tanke

som har forekommet deg fra tid til annen, eller hva?

Ikke bland meg inn i dette.

Vennligst del tankene deres når vi er ferdige.

Det dere likte. Det dere elsket.

Men også det negative. Det dere ikke skjønte,

ord dere ikke forsto.

Jeg sender skuespillet til en festival for unge manusforfattere.

Men jeg vil høre det lest opp først

så jeg vet jeg treffer de følelsene jeg vil.

Man kan spørre, hvorfor er alle karakterene kvinner?

Skriv om noe du kjenner.

For å være klar: Jeg forstår kvinner.

Jeg føler ikke at jeg er en.

Hundre og ti sider? Når kan vi gå herfra?

Hva, har du et stevnemøte i kveld?

Ikke vær slem, mamma.

Ignorer henne.

Jeg er faktisk i et forhold.

Men jeg skjuler det for alle fordi

jeg nok en gang har valgt noen som er helt upassende.

Det er en eldre kar, Ben.

Han jobber for moren min, og bor hos sin egen mor.

Jeg er som en møll til en flamme.

Hvis flammen er et umodent mannebarn

med en tasmansk djevel tatovert på rumpen.

Beklager, dette tar lengre tid enn jeg trodde.

-Kan du vente? -Jada.

Moren min har pokervenninnene sine på besøk uansett.

En av damene, Karen, berører meg stadig vekk.

Og hun er ikke så stygg.

Hun er som en eldre, rund Emily Blunt.

Men inder.

Ikke prøv å gjøre meg sjalu, Ben.

En av de faste gjestene på kafeen spør alltid

om jeg vil kjøre båt med ham.

Om jeg ikke ble sjøsyk, ville jeg dratt.

Altså,

jeg vil ikke håpe på for mye,

men står alle navnene våre på trofeet,

eller bare lagnavnet? For jeg har litt lyst på mitt eget.

Men bare glem det, jeg får det bare inngravert.

Hvordan kan du tenke på bowling på et sånt tidspunkt?

Mens vi er på vei til bowlingmesterskapet, mener du?

Tekstmelding.

Les tekstmelding.

Du har en tekstmelding fra Martin.

Jeg ser for meg hvordan dere skal holde trofeet i kveld.

Jeg bare tuller. Dere er ikke invitert til seiersfesten min.

Hei, Martin.

Hei, Cameron. Hei, Mitchell.

Hvor er resten av Britney Queers?

Vi er Britney Spares, Martin.

Britney Queers ble eliminert for lenge siden.

Ja, av oss.

Til slutt vil alle falle fremfor Gay City Bowlers.

Må alle navnene være ordspill?

Ja. Det er som frisørsalonger.

Uhyggelig å møte deg, Martin.

Vi ses i hallen.

Det sier du vel til mange menn.

Mitchell! Fizbo!

-Hva? -Der borte!

Cam, tror du det er mulig,

siden du er så opprørt over Fizbo, at du kanskje ser syner?

Ja, kanskje det er en annen kar med lilla hår og størrelse 60 i sko.

Kanskje Dennis Rodman bowler her.

Vi begynner.

"Stuen til James Pickett lyses opp."

"Møblene og kunsten forteller oss at han var en rik mann,

men han kunne ikke kjøpe smak."

"Inn kommer fire kvinner kledd i svart, tilbake fra en begravelse."

"Først, James sin enke."

-"Chloe Dubois Pickett." -Det er meg.

"En vakker fransk fattigjente som giftet seg opp."

"Den neste er Bailey, barnebarnet."

"Søt som en knapp, og like smart."

Jeg liker henne.

"Så kommer James sin søster, professor Armadiller. 60 årsalderen."

"Det er ingen problemer hun ikke kan løse, unntatt sin egen ensomhet."

"Til sist, James sin datter, Kate."

"Attraktiv, intens, med en skarp tunge"

-"og sjeldne øyeblikk av varme." -Sjeldne øyeblikk av varme?

Jeg skjønner det. Dette er historien om oss fire

gjennom en slags forvrengt Manny-verden.

Blir jeg ikke gift bare fordi jeg er smart?

Vet du hva jeg kunne gjort nå om jeg ikke ble sjøsyk?

Ro dere ned. Disse rollene er en sammenblanding

av andre kvinner jeg har kjent. Ikke dere.

Nå begynner vi.

"Kate kommer inn, og går rett til skapet."

"Hun heller seg et sårt tiltrengt glass vin."

Greit. "For å være ærlig,

kan jeg ikke tro at gamlingen ikke døde for lenge siden."

Flott. Den første replikken min er noe forferdelig om min døde far.

Hvor kald tror du at jeg er?

Jeg sa jo at det ikke er deg.

-Men er det ikke det? -Hva?

"Gamle folk dør. Sånn er det."

Det var for 20 minutter siden.

-Vent litt. -Kommer dette til å vare lenge?

Jeg går og henter litt vann.

Kom igjen.

-Hvem tekster du med? -Ingen.

Jeg leser bare horoskopet mitt.

Løgner. Hvorfor skulle du lese horoskopet så sent,

når alt har skjedd likevel?