The first 200 lines.
Hjelp!
- Er jeg død? - Du er ikke død.
Du ble tatt mot din vilje.
Kobe?
Hvem er det?
Dr. Phil? Hva er det som foregår?
Aner ikke. Jeg var på TV med ungdom med psykiske vansker,
og våknet plutselig her.
Gjett om de blir sure nå!
Hallo, mine herrer. Dere kjenner ikke meg, men jeg kjenner dere.
Dere lever begge av spill.
Men i dag skal dere spille for livet.
Dere puster nå inn dødelig nervegass.
Dere har 120 sekunder på å nå motgiften,
ellers dør dere.
Hvordan skal vi komme oss ut?
La spillet begynne.
Der!
Slå til den metallstanga.
Der!
Fanken!
- Beklager. - Shaquille.
Jeg er ikke sint, men vi er ett minutt fra døden.
Steng for "nei"-stemmen.
Ei din egen suksess.
Bare treff den fordømte kurven!
- Hvorfor gjorde du det? - Du såret følelsene mine.
Følelsene dine? Til helvete med følelsene dine! Alle som har følelser!
"Jeg er feit!" "Ungen min er bortskjemt!"
Hold kjeft! Hvorfor kan jeg ikke kurere alle! Jeg er dum!
Mamma hadde rett.
Ta deg sammen! Du er en dyktig lege.
Ikke akkurat det.
Jeg bare sier til folk: "Ta deg sammen".
Jeg er ikke engang psykolog.
Jeg er elektriker.
Jeg har sviktet deg, Shaq.
- Jepp! - Ja!
30 sekunder igjen.
Dette går aldri.
Han vil vi skal kutte av oss beinet!
Du først.
Ikke tale om!
Du er vel ikke sterk nok.
Mora di hadde rett.
Aldri! Hvem er feig nå, mamma?
Som å narre godteri fra barn.
- Herregud! - Jeg har gjort det! Vi er reddet!
- Hva er det? - Feil fot.
Å faen!
Tidlig i det 21. århundre ante ingen
at vår klode ble iakttatt
av en mann med mikroskop,
som om vi var mikrober i en dråpe vann.
Jeg liker rumper, de svære Venner, de er meg kjære
Jenter går med liv så smale Og vifter med stjert og hale
Du blir kåt som en okse
For du ser at rumpa Ned i buksa er dumpa
Jeg sitter på kroken Kan ikke la'vær å glo
Likevel... var ondskapen i ferd med å slippes løs
på de intetanende menneskene.
Så tidlig du er oppe. Legg deg igjen.
Kom da.
Vær så snill.
Hallo!
Tom!
Jeg har savnet deg også. Så godt du ser ut.
Takk for at du arrangerte jobbintervjuet for meg.
Det passer dårlig nå.
Jeg trenger noe å gjøre, nå som Cody har flyttet.
Han er 11 år og går på militærskole.
Det skal være et bra program.
Barn vokser så fort.
Jeg hørte du har kjæreste.
Hun er sikkert intelligent.
- Quixotisk! - Nitti poeng!
Ditt arbeid med eldre inspirerte meg.
SOVEPILLER
De har så mye å lære oss, og vi så mye å lære dem.
De er jo faktisk akkurat som oss, bare eldre.
Jeg håper en ny jobb
vil få tankene mine vekk fra dårlige minner.
Du har sikkert også minner. Han er ikke så lett å glemme.
Det hender jeg våkner om natten og lurer på hvor han er.
Og så husker jeg det.
Jeg vet du savner ham, også, men det er verst for meg.
Av og til veller følelsene opp i deg
og bryter fram. Jo mer du prøver, jo verre blir det
inntil du ikke kan riste dem av lenger.
Du bærer liksom rundt på en enorm byrde.
Av og til blir problemene helt uhåndterlige.
- Hva sier du da til deg selv? - Jesus!
Ja. Religion, venner eller familie kan hjelpe,
men du pines fortsatt.
Derfor vil jeg bli sykepleier.
Jeg forstår alle andres følelser.
Jeg forstår når folk rundt meg har det vondt.
Ryan, gå hjem. Du har jobba i 16 timer.
Jeg trenger pengene.
Slapp av. Jeg er lys...
Ryan! Hva gjør du?
Det var gull!
Nei, ikke apene!
Hva skjedde?
Noe som kunne skjedd alle.
Ditt problem er at når det blir tøft, så gir du opp!
- Du har rett. Jeg slutter. - Du skjønner ikke noe, hva?
Du kunne blitt best, hvis du gjennomførte ting!
- Jeg vet ikke det. - Kutt ut.
Kanskje jeg ikke er noe god.
Kanskje jeg ikke har det som trengs.
Hva mener du? Du sikret jo den H-500-containeren.
Det var enkelt.
Tom Ryan. Lenge siden sist.
Jeg tilbringer hvert våkne minutt i en kran.
Jeg hater jobben min.
Yo, Tom, hvor har du vært?
- Mahalik. - En kompis av meg.
Vi jobba sammen på brygga.
- Står til med familien? - Du husker Marilyn?
- Din vakre kone. - Hun gikk fra meg.
Ja. Jeg lå med henne noen ganger.
Jeg, òg.
Snakker dere om Marilyn? Fin i senga.
Faren min tipset meg om henne.
Livet gir ingen mening mer.
- Jeg går rundt som en zombie. - Spøk ikke med zombier.
- De eksisterer. - Du vet LaShandra i 120th Street?
Ja.
Hun hørte en zombie.
Neste dag viste hun seg som savnet.
Hvordan kan du "vise deg" som savnet?
Når ingen veit hvor du er når de ikke ser deg.
- Jeg prøver... - Så du sier
at du kan vise deg og forsvinne samtidig?
Det kan du vel ikke.
Hun er ingen David Copperfield!
Men du kan bli borte et sted og dukke opp et annet.
Da er du ikke savnet. Og er du savnet, dukker du ikke opp.
Hvis du ikke... er en zombie.
Høres rimelig ut. Skriv en blog om det.
- Jeg gjør det på MySpace. - Gjør det.
Du trenger å komme bort.
- Du trenger en pause. - Jeg vet ikke.
Bli med oss på fisketur.
Vi fant et flott sted i fjor.
Ja, et kjempested.
Hei.
Fryser du?
Litt.
Jeg er ikke interessert i noe tull, greit?
Helt greit. Ikke jeg, heller.
Hva gjør du?
Prøver å ta noen nøtter.
Hva gjør du?
Jeg vil bare spise penis.
Se, peanøtter.
Jeg har vært alene med deg
I tankene mine
I mine drømmer Har jeg kysset deg
Tusen ganger
Noen ganger ser jeg deg Gå forbi min dør
Hallo
Er det meg du ser etter?
Jeg ser det i øynene dine
Jeg ser det på smilet ditt
Du er alt jeg ønsker meg
Armene mine venter på deg
Du vet hva du skal si
Du vet hva du skal gjøre
Ja, baby.
Det er så mye jeg vil si deg
Jeg elsker deg
Vi har fått mye fisk.
Torsk.
- Å faen. - Jeg vil ikke du skal tro at...
Det endrer ikke din oppfatning...
Hvorfor gjorde du det?
- For sen igjen, Tom. - Hei, Marilyn.
- Trodde du flyttet. - Jeg har ikke råd.
Du tok alt unntatt navnet mitt.
Dommeren ga meg det i går.
Offisielt er du nå Horace P. McPupp.
Din nye mann er sikkert fornøyd.
Han er en god mann og forsørger. Ikke som deg.
- Du blåser i barna våre. - Jeg er en god far!
Hei, barn!
Far?
- Hei, far. - Rachel.
Hvordan går det... prinsessen min?
Den er låst.
Jeg skal hjelpe deg.
- Det er ok. - Samme for meg.
- Og for meg. - Så ta den.
Ser deg tirsdag.
Hei.
Hyggelig for deg at du er... gravid.
Jeg er ikke gravid!
Jeg mente ikke... unnskyld.
Bare sørg for barna våre.
No comments yet. Be the first to leave one.