The first 149 lines.
Unnskyld.
Disse er min sønns favoritter.
Min også.
Ha en fin kveld.
Ut av huset mitt!
Ut av mitt jævla hus.
Lukk opp døren! Jeg har telefonen din.
Jeg er ikke her for å skade deg.
Jeg er ikke her for å skade deg.
Husker du meg?
Husker du meg?
Jeg skal sakte rygge ut av badet.
Vi skal gå ned, og sette oss og prate om dette.
Jeg vet at mitt ord ikke betyr en dritt akkurat nå.
Jeg skjønner det.
Jeg trenger bare at du blir med meg, ok?
Vær så snill?
Gi meg telefonen min.
Da går jeg ingen steder.
Faen!
Jeg vil at du tar ser på disse.
Vær så snill?
Se.
Er dette Charlotte?
Jeg husker henne.
Du er pappaen.
Jeg trenger din hjelp...
...til å holde ham i live.
Jeg lapper ham sammen, og du får ham ut herfra.
Jeg driter i hva du gjør med ham, jeg vil bare at dere forsvinner.
Litt respons hadde vært fint nå.
Hei!
Jeg sluttet senere enn jeg trodde. Kan du ha ham litt lenger i kveld?
Hele kvelden, om du kan. Ja, jeg vet hvilken kveld det er.
Faen, ja ok. Gi ham røret.
Hei, vennen!
Ja, jeg vet det.
Bestemor går knask eller knep med deg.
Ja, jeg er her.
Nei, jeg skaffet ikke kostyme. Jeg har vært syk, vennen.
Jeg vet at jeg sa det. Skatt, jeg kan ikke prate akkurat nå.
Nei, men...
Sa hun det på skolen?
Gjør som hun sier da.
Nei, det lyder virkelig sprøtt.
Ok, vennen.
Jeg kan ikke prate akkurat nå. Ingenting.
Jeg henter deg i morgen tidlig, så spiser vi godteri til frokost.
Jeg vet det. Jeg elsker deg.
Jeg heter Chris.
Dra til helvete.
Jeg kjenner ham. Han heter Alan.
Var det han som voldtok datteren din?
Faen! Gi meg sakene mine.
Mengden frokostblanding kontra melk i din søsters skål, er nærmest absurd.
Hva er løsningen?
La henne bare spise?
Jeg må jobbe sent, så Francis kommer og går ut med dere.
Spar slikkepinnene til meg. Og jeg elsker deg.
Hva er dette? Det kan for faen ikke stå utenfor huset mitt.
Kontoret.
Det er bare barn.
Hva?
Det er Halloween.
Du trenger ikke bli her.
Du kan gå.
Det er for sent for det. Jeg er involvert nå.
Dessuten er dette mitt hus.
Hvor gammel er sønnen din?
Sju.
Så, du har bundet ham til en stol på kjøkkenet mitt.
Dette gikk til rettssak.
Han ble frikjent.
Du sa at du var vitne.
Jeg så ikke akkurat noe.
Du sa at han gjorde det.
-Det gjorde han. -Basert på hva?
Helvete.
Jeg gjorde ikke dette uten å være sikker.
-Bevis det! -Hans fingeravtrykk i mitt hus.
Jeg ble truet hver gang jeg kom med anklager. Han hadde en bil parkert
to kvartal fra huset mitt samme natt. Kona mi jobbet for ham,
så han kjente til oss. Han kjente datteren min.
Det var som om han sto foran aktor med et drapsvåpen
og ingen kunne se det bortsett fra jeg. Du har ikke hørt historiene.
Ikke at han voldtar barn.
-Han har mye skitt på listen. -Som alle, men det er ikke alltid sant.
-Tar du hans parti? -Du slo noen nesten i hjel!
Brøt deg inn hos meg, fikk meg til å lyve for barnet mitt, bandt husverten min!
Og du kunne ringt politiet.
Ok, det holder!
Helvete.
Len hodet framover.
Kan du puste?
Vær så snill, får jeg ringe barna mine?
Jeg må rette opp nesen din. Hvis jeg ikke gjør det nå...
Slutt, vær så snill!
Jeg vet ikke hva han har sagt til deg.
Du fikk bare en side av en komplisert historie, fortalt av en syk person.
Jaså, er det jeg som er syk?
Nei, hold opp!
Nei!
Jeg må gå på do.
Gjør det da.
Hva?
Hva nå?
-Hvis du prater, får du gå på do. -Jeg har ingenting å si.
Dra til helvete!
Nei.
-Slapp av. -Har du eller har du ikke...
-Ikke bland henne inn. -Jeg kan prate selv.
-Det er hennes kjøkken. -Og din eiendom.
Hvorfor er hun her da?
Hva er det du vil?
Hva faen det er jeg vil?
En tilståelse.
Kan jeg få ringe barna mine?
Jeg skal...
Jeg skal ikke si noe. Du kan holde en kniv mot strupen min om du må.
Jeg vil at du leser dette.
-Hva er det? -Les det.
Vær så snill, bare les.
Les høyt.
Min datters rom lå over stuen.
Charlotte?
Charlotte!
Charlotte!
Charlotte!
-Vet du, nei... -Vær så snill, bare fortsett å lese.
Kjøkkenet mitt er ingen rettssal, jeg er ingen tjenestemann.
Hvis du vil at dette blir sagt høyt, skal du kanskje lese det selv.
Jeg kan ikke.
Det tok noen minutter...
...siden hørte jeg et skrik til.
Så hørte jeg et skrik til.
Jeg fant henne i lekeparken, i et sånt fargesprakende rør.
Hun skalv, og ville ikke se på meg. Jeg plukket henne opp.
Jeg kjenner henne skjelve, og jeg fikk blod på hendene der jeg holdt henne.
Bukser hennes var revet opp. Legen sa at hun var revnet...
Stopp.
Bilen din var parkert to kvartal fra huset mitt.
Hvilken bil? Merke, modell, årgang.
Historien min er uforandret. Jeg står fast ved den, aktor også.
Er ikke Alan en hyggelig kar? En mann av folket.
Men husk at du har mye skitt å svare for.
Ok, Chris, skal du true meg med våpen nå?
Om du vil. Jeg har et der ute, og jeg vil sette en kule mellom øynene dine.
Jeg har vært utro.
Jeg deltok i tvilsomme aktiviteter med andre. Men jeg flyktet ikke fra det.
No comments yet. Be the first to leave one.