Greyhound Attack

Himmelen over Europa November, 1944

CR031915, nesten hjemme.

CR040904.

Kom inn, tårnet. Jeg har ikke problemer.

AT699543. Kommer inn, ingen problemer.

ET, Echo, Tango.

0710992. Kommer inn uten problemer.

Mine herrer. Vi er under 3000 meter.

- De hjalp oss en stund, hva major? - Absolutt, Eddie.

- Hvordan mange tyske rakettfly så du? - Ett. Den fløy raskt.

- Joe. - Jeg er her.

Hvor mange tyske jetfly så du bak der?

To, tror jeg. De fløy riktig fort.

Hva pokker er det?

- Det ser ut som en rakett. - Luftvern?

Jeg tror ikke det.

- Et sånt jetfly? - Det er for stort.

- Jeg har aldri sett maken. - Vi rapporterer det til oberst Richards.

KOHNSTEIN En forlatt gipsgruve midt i Tyskland

Så hvordan er det i Berlin?

Atmosfæren er anspent, som du kanskje forstår.

Hva er Führerens valg gjeldende mine jetfly?

Ressursene blir hos V2.

Führeren frykter at gjengjeldelses- programmet er Tredje rikets framtid.

Har vi dem ikke i luften, spiller ikke dette noen rolle.

Problemet er personell, oberst. Raketter krever ingen piloter.

Og banen mot London har vært veldig eksakt.

Programmet ditt krever en omfattende utdannelse av tilgjengelige piloter-

og deres antall minsker.

Så når fikk jøder sine egne kontor her?

Han utvikler drivsystem for Von Braun.

- Og han studerte under Einstein. - Du betaler ham vel ikke?

Selvsagt ikke. Han bryr seg bare om sin families trygghet.

- De er straffarbeidere her. - Vanskelig arbeid kan jeg tenke meg.

Ekstremt. Sir.

Unnskyld meg, general. Jeg har en nasjon å forsvare.

God morgen, mine herrer. Representerer dere jagerpilotene?

- I prinsipp alle i skvadronen vår, sir. - Hva er problemet?

Vi forstår ikke hvordan radiostillhet under flygingene skal hjelpe, sir.

- Det er hva som holder oss i live, sir. - Vi er ikke som 17.

- De har sine formasjoner og regler. - Det stemmer.

Og den er total radiostillhet til de vender hjem.

- Men de har fått ordrer om det. - Nettopp.

Når lederflyet har sluppet lasten vet alle andre hvor de skal.

- Sånn er det ikke for oss, sir. - Når bandittene kommer inn...

- ...er det totalt kaos. - Akkurat.

- Har du vært oppe i luften, sir? - Noen ganger i fjor.

Men det var før dere kom. Ikke tro at vi ikke setter pris på deres hjelp.

La meg gjøre det klart. Det er ikke for å hindre dere fra å varsle de andre-

- om de er i fare eller om det er noen fare.

Grunnen er at ikke avsløre posisjonen vår for tyskerne-

- om hva vi gjør eller hvor vi skal og hva vi har i lasten og så videre.

- Ok, jeg forstår. - Så samarbeid med meg.

Snakk så mye dere vil, men bare når det er nødvendig.

Vi må ikke hjelpe deres e-tjeneste.

Når alle bomber er sluppet, er det ikke lenger noe problem, ok?

- Ok, sir. Vi meddeler de andre. - Det setter jeg pris på.

Om dere unnskylder meg, så skal jeg brife bombeflyene om en halvtime.

Min største bekymring, er sikkerheten.

Min forrige stasjon var i en veldig sikker bunker som ble bombet i filler.

Vi er ugjennomtrengelige. Rakettene er britenes hovedmål-

så de fortsetter å bombe.

Det buldrer bare litt her nede.

Dette er Isaac, vår rakettforsker. Han sitter i kontoret ved siden av.

- Så han er en av de beskyttede jødene? - Han er veldig viktig for vår sak.

- Rolig, Siegfried. Hyggelig å treffe deg. - Frøken Falenburg.

- Von Falenburg. - Unnskyld, frøken Von Falenburg.

- Så når vil du begynne å sende? - I kveld etter middag.

Og be kokken tillage litt fisk til Siegfried.

- Vil du ikke ha fisk, skatt? - Forbannede katter.

Cole, vi må prate om broren din.

- Hva har han gjort nå, sir? - Jeg prater ikke om hans spøker.

- Vi må skille dere. - Hvorfor, sir?

Fordi han er din eneste bror, Cole. Det er bare dere to, ikke sant?

- Det stemmer. - Det begynte med brødrene i Stillehavet.

Jeg har ikke noe med det. Det er direkte ordrer fra hovedkvarteret.

Jeg har ikke noe valg.

- Jeg forstår. Får jeg si det selv? - Ja, gjør det... etter brifingen.

Ja, sir. Takk.

Vi har fått værmeldingen. Det ser ikke bra ut.

Det blir en klar himmel med veldig begrenset skydekke i morgen tidlig.

Husk hvor heldige dere er sammenlignet med fjorårets besetninger.

De hadde ikke P51-ene som fulgte dem helt dit og tilbake.

- En applaus for våre små venner. - Det holder.

- Sir, hvor mange fly er det totalt? - 7-800, Cole.

Med en sånn stor styrke vil noen fly garantert bli truffet.

Storkarene vil se fabrikkene ødelagt og de har bestemt.

Dessuten burde dere ikke fly så tett.

Blir noen over dere truffet, vil dere ikke ha dem på dere.

Flere fly, færre oppdrag. Det er logisk.

- Flere fly, flere oppdrag. Sånn er det. - Vi har et oppdrag...

...og det er å vinne krigen. Kreves det tusen fly per dag, så får det bli sånn.

Og rakettflyene? De ryktes at de er dobbelt så raske som våre nye 51.

Oberst Thompson forteller mer om det.-Rob.

Takk, oberst.

Det er fly med to jetmotorer. De er ikke så raske som alle sier.

Men definitivt raskere enn noe vi har akkurat nå.

- Hvorfor har ikke vi noe sånt, sir? - Det kommer vi til å ha.

Hvordan bygger tyskerne dem? Vi bomber dritten ut av dem hver dag.

- Og britene slår til hver eneste natt. - Derfor må vi fortsette med det.

Nylig så jeg noe under et oppdrag. Det var ikke et jetfly, men en rakett.

Stor. Som tatt ut av en sci-fi-film. Og den beveget seg raskt.

Har noen andre sett noe lignende?

Ok, mine herrer. Jeg vet at dere alltid får høre om taushetsplikt-

- men det er veldig kritisk i dette tilfellet.

Det de har sett, er ikke lenger sci-fi.

Nazistene har hatt surrebomber som vi kan skyte ned med jagerfly-

- men nå har de noe nytt som de kaller "hevnvåpenet".

Det er en stor rakett som beveger seg ekstremt raskt og har terrorisert-

- London og de nærliggende områdene nesten daglig.

Men det alt jeg kan dele med dere. Jeg informerer dere etter hvert.

- Du kan fortsette, oberst. - Takk, Rob.

- Joe. - Så... hva tror du?

- Alle er redde for rakettflyene. - De brenner opp som alt annet.

Hør her. Oberst Richards kom innom og han sier at...

...du må bort fra mitt fly og ta et annet.

- Hvorfor? - Familiemedlemmer får ikke fly sammen.

- Det har aldri plaget dem før. - Jeg vet det. Det er ikke min beslutning.

- Er du sikker på det? - Ja, selvsagt.

Du er broren min og den beste haleskytteren i Europa.

- Jeg er ikke glad for det, Joe. - Jeg sier nummeret, så får du hente meg.

Det hadde vært noe. Det blir mange fly i luften i morgen.

Oberst Raiden. Jeg er ikke klar til å ta Me262 ut i kamp.

Jeg er enig, løytnant. Men du må forstå at jeg trenger dem i luften.

Det er vårt siste håp til å vinne krigen.

Jeg bekymrer meg for at de er vanskelige å manøvrere.

Husk at jeg er mer vant til disse mer bevegelige 190-ene.

Jeg har sett deg i 262-en, løytnant. Og du har gjort det bra.

Husk at nøkkelen er gradvis akselerering og nedbremsing.

Det er vanskelig i luftkamp.

Jeg skal gjøre mitt beste for å huske det, sir.

Flink gutt.

- Hva er det, Benny? - Det er dukken fra Dresden, major.

Gud velsigne oss. Ikke den tispa igjen.

God kveld. Dette er dukken fra Dresden her i vakre Tyskland.

Og der er dere, mine unge helter. Høyt oppe i luften på deres oppdrag.

Dere tror dere kjemper ærerikt som riddere, men tenk etter.

Hva holder dere på med? Dere slipper bombene deres på kvinner og barn.

De er uskyldige sivile som ikke kan forsvare seg selv.

Slik arbeider en slakter, ikke en soldat.

Dere ødelegger hjem og familier, akkurat som deres egne i Amerika.

Og jeg vet at dere savner deres hjem og familier.

Og særlig kjæresten din. Hun må være så ensom.

Hun savner deg sånn.

Men hvor lenge orker hun å vente på deg?

- Og vil hun fortsatt ha deg? - Jeg vil ikke høre det i flyet mitt.

Den der stemmen må ha en kropp. Jeg vil treffe henne.

Det kan jeg tenke meg.

- Kaptein, jeg tror vi har noe. - Hva er det, Joe?

Ikke helt sikker, sir. Han er alene bak oss.

- Willis, ser du noe? - Bare våre, kaptein.

Ok, alle er på vakt.

Sjekk solen.

- Hva med den? - Det er noe rett under den.

- Du ser visst syner igjen. - Jeg tror ikke det.

Bare solen. Jeg ser ikke noe.

Det er for mye sol her. Jeg vil ha mer skydekke.

- Bekreftet. - Hvor langt er det til målet?

- Slutt å snakke om målet. - Oppfattet.

Skipper, jeg har banditter under meg.

Banditter? Hvor, Lucas?

Under til høyre. Klokken 4-5.

Joe, hva har du? Unnskyld, haleskytter, hva ser du?

- Hva er det, klokken to? - Ser ut som en fugleflokk.

- Det er store fugler. - Nå blir det problemer, gutter.

Hva i helvete...?

- Helvete! Banditter! - Herregud.

- Ta det rolig. - Vet de at vi er her?

- Hva holder de på med? - Så klart de vet det.

Skal vi slåss mot hele gruppen?

Hva i helvete er dette for napoleonsk taktikk?

- De er ved andre rute, kaptein. - Ta meg nærmere, Joe.

Jeg ser noe.

- Vi er for nær. - Her kommer de!

- Dette er galskap. - Fy flate!

- Jeg kan ikke skille dem. - Vifteformasjon!

Jeg ser jetfly.

Klokken 9.

- Det er bare en avledningsmanøver. - Beskytt 17-ene! Husk oppdraget.

Bombefly nede! Bombefly nede!

- En til! - Gjør jobben deres, karer.

Ja!

- Hva skjedde? - Jeg kan ikke styre.

- Kaptein! - Vi styrter! Hopp ut!

- Willis, ta fallskjermen! - Jeg kan ikke!

- For en fin forestilling. - Takk, kaptein.

Jeg vil be deg om en tjeneste. Det er et spørsmål om PR.

Ja?

Det er en jente som jobber for oss her. En av fangene.

Hun har blitt henrykt av dine forestillinger og vil gjerne treffe deg.

- Hvis du kan avse tid. - Selvsagt.

- Madam. Er du dukken fra Dresden? - Ja, det er min radiopersona.

Det er en ære å få treffe deg. Jeg hører på deg hver eneste kveld.

- Jaså? Og hva heter du? - Anna.

- Nåvel, Anna. Hva gjør du her? - Jeg jobber i fabrikken...

...men når jeg blir eldre, vil jeg bli akkurat som du.

Så smigrende.

- Hvor kommer hun fra? - Polen, opprinnelig.

Du kan gå nå, Anna.

- Jeg vil at hun elimineres. - Unnskyld?