Parallel Minds

Da jeg først hørte det... Jeg vet det ikke, men de eldre pleier å si:

'Alle valg du tar i dag påvirker de kommende sju generasjonene.'

Våk over meg, Kookum. Beskytt meg fra alt ondt. Forbarm deg over meg.

I dag er ikke bare i dag. I morgen kan være i dag.

Hun sa aldri hva hun het.

Jeg visste aldri hva hun egentlig gjorde da.

Så jeg kalte henne Kookum.

Hun ba meg skue inn i framtiden, og framtiden så lys ut

fram til den dagen.

Kookum, ikke dø!

Så vakkert det er, Margo.

Det er akkurat som jeg husker det. Kookum pleide å ta med meg hit.

Du har vakrere minner enn jeg.

Jeg valgte dem til deg.

Hva skal du ha på deg i kveld? Svart, hva ellers?

Jeg lurer på hva han skal kunngjøre? Det må være noe viktig.

Helvete!

Vent, det skjer noe.

Hva er problemet?

Rart. Algoritmen virker ikke, den svarer ikke.

Jeg prøver noe annet.

Kontrollmodulen forsvinner. Den når ikke grensesnittets minne.

Jeg har ikke tilgang til noen minner. Jeg tror at det har oppstått en feil.

Jeg kjenner ingen følelser. Det virket før! Jeg kobler av.

Må du gjøre om arbeidet? Håper ikke det. Den lanseres om en måned.

Stallman vil ikke bli glad. Jeg sender deg tilbake nå.

Red Eye er stengt, Elise.

Stengt, men ustabil. Versjon to må testes flere ganger.

Tester, tester, tester. Vi retter det opp i versjon tre.

Den er nesten klar. Så går vi ut og skaffer deg ny forestillingsevne.

En som faktisk passer deg. Det er ikke noe galt.

Det er der jeg treffer alle gode menn. Vi er sene. Kom an.

Vi er glade å få presentere Red Eyes grunnlegger Conrad Stallman!

Da jeg var ung, sparte vi minnene våre i en eske:

Fotografier, kassetter, minnesaker.

Men den esken kunne bare gi et hint om hva vi hadde opplevd.

Gamle og slitte gjenstander eller påminnelser

insinuasjoner om våre kjære minner.

Men jeg visste alltid at vi en dag ville forbedre disse pyntetingene

og åpne opp øynene våre for mer enn vi noensinne kan huske.

Red Eye er kontaktlinsen

som vårt briljante team her har fullendt i all sin enkelhet.

Den registrerer ikke hva øynene kan se, men hva hjernen husker.

Jeg inviterer dere til å se med meg.

Vi formes av erfaringene våre og av minnene av disse erfaringer.

Nå tilhører minnene deres ikke lenger fortiden.

Vær der du husker at du var.

Treff gamle venner, familie.

Vi klarte å skape Universal Recognition Matrix URM

og legger inn det i Red Eye for å gjenskape minnene dine.

Og vi gjenoppretter dem fra fortiden. Så det som var...

Elise! Den er ikke klar.

...blir i stedet nå. Minnene deres er ikke fortiden. Dette er nye Red Eye.

Elise! Elise, vent!

Elise!

Hørte du hva han sa? Hva?

Hva er det? Jeg forstår ikke. Det er ikke riktig, Margo.

Hva er det som ikke er rett?

Ok, visse dører skal man visst ikke åpne.

Vent litt, Margo. Hva?

Gjør meg en tjeneste. Dette er mitt passord.

Du må love meg at du holder det hemmelig.

Hvorfor? Vi skal ikke røre hverandres kontoer.

Se deg selv som reserveplanen min. Fordi din geniale hjerne kan glemme?

Ok, Dr. Perrot.

Jeg forstår at du bekymrer deg. Du føler en hel del press.

Men kjernen av alt dette er din skapning. Husk det.

Helvete!

Jeg må snakke med URM.

Hallo! Hjelp! Vær så snill, hold opp. Hva gjør du?

Vær så snill, slipp meg ut.

Nei, du får ikke!

Han kommer aldri til å få vite. Ikke dø, Kookum!

Jeg vil ikke la deg dø.

Margo.

Kast den. Kast den.

Ikke vær redd.

Red Eyes personalsjef Elise Perrot

ble funnet i går kveld død og antas ha begått selvmord.

Politiet etterforsker saken. Hovednyheten denne uken...

Unnskyld, er du etterforskeren?

Til noen påstår noe annet.

Ser du at det fins tegn på kamp, men hun hadde ingen forsvarsskader.

Ingen kuttsår på underarmene, ingen blåmerker rundt håndleddene.

Hun forsvarte seg ikke.

Jeg vil at du sperrer av rommet. Be laben gå nøye gjennom det.

Jeg vil vite nøyaktig hva som skjedde. Går du etter regelboka nå for tiden?

Ja. Det gjør jeg.

Unnskyld, men dette er et åsted.

Du får ikke være her. Du kan gå.

Du får ikke være her. Hvem er du? Margo.

Elise og jeg jobber... jobbet med Elise på prosjekt Red Eye.

Hvem er du? Detektiv Thomas Elliot.

Jeg beklager. Hva jobbet du med her?

Red Eye leser genetiske data i nett- hinnens celler og gjenskaper minner.

Ærlig talt kan jeg ikke engang late som om jeg forstår hva du sa nå.

Var det noe underlig med hennes atferd de siste dagene?

Nei. Hun var stresset, men... Ok.

Hvor godt kjente dere hverandre? Vi var venner og kolleger.

Margo, jeg beklager virkelig. Her har du visittkortet mitt.

Ta kontakt om du kommer på noe.

Jeg vil at du gir kontaktopplysninger til konstabelen før du går.

Hva skjedde? Jeg fikk vite det først i morges.

Herr Stallman, akkurat nå har vi flere spørsmål enn svar om hennes død.

Dere har vel overvåkingskameraer i laben og korridoren utenfor?

Detektiv? Får jeg kalle deg Thomas?

Ja da. Kan jeg kalle deg Conrad?

Thomas, jeg skal sørge for at du får tilgang til alt.

Hva er det selskapet Tower gjør for dere?

De skaffer sikkerhet. Rapporterer de alt direkte til deg?

Thomas, jeg skal gi deg alt jeg vet.

Takk, Conrad.

De forstår ikke. Forstår ikke hva?

Hva i helvete? Ingen andre gikk inn i rommet.

Hallo? Margo, det er detektiv Elliot.

Jeg går igjennom overvåkingsfilmen fra kvelden da Elise døde.

Er du sikker på at hun ikke oppførte seg rart? Nye mennesker, eller noe?

Hun følte... følte seg bra. Ok.

Jeg må nok ta en titt på stedet hennes.

Detektiv?

Du kunne bare ha bedt om nøkkelen.

Er forskere alltid så uorganiserte? Feltarbeid.

Nei, dette er bare rotete. Hun tok med seg alt arbeidet hjem.

Hun trengte visst litt ekstra hjelp. Hva mener du?

Politiet finner dette, og det er lett å avskrive saken som stoffmisbruk.

Vent litt, jeg trodde du var politi. Vi har høye tanker om oss selv.

Ja, det trenger du ikke fortelle.

Hvorfor vil vi alltid at ting skal være enkle?

Dette føles bare skummelt. Vil du virkelig hjelpe meg, Margo?

Ja. Ålreit.

Vi må gå gjennom alt i leiligheten.

Du kan vel begynne med dette feltarbeidet.

Ikke rart at hun tok stoff. En del av dette er ufattelig.

Hva gjør du? Sjekker holdbarheten.

Den er på grensen.

Bra.

Det er ikke noe her. Vi vet at hun betalte skatten sin.

Vi vet at hun ikke lenger har noen kontakt med foreldrene.

Og vi vet at hun liker eventyr.

'Bak Speilet'. Unnskyld?

Har du funnet noe?

Elises passord.

Herregud, Thomas. Se!

Får jeg se?

Det står Jade Dreyton. Hvem er det?

Dette vil du like. Kom.

Helvete!

Vi har hatt Jade under overvåkning en tid. Hun er i et lagerhus nordpå.

Hun porterer flere IP-adresser enn et lite land.

Hva har hun med Elise å gjøre? Godt spørsmål. Jeg forteller når jeg vet.

Politiarbeid og eksperimentell forskning har mye felles.

På hvilken måte? Man er urokkelig i snokingen.

Jeg har merket det. Jeg tilgir deg. Hold kjeft.

Ok. Vi må dra innom stedet mitt først.

Hva? Jeg har vært borte i tolv timer. Jeg må gi katten mat.

Hvorfor kjører du denne skraphaugen? Moderne biler kan spores overalt.

Jeg stoler ikke på biler med mikrochips. Ingen finner oss i denne.

Jeg forstår deg.

Hodet mitt... Har du migrene?

Nei, jeg får ikke migrene.

Jeg har hodepinetabletter hjemme. Det er ingen fare...

Vær forsiktig. Jeg skal mate katten, ikke en løve.

Følg med. Jeg henter tabletter, så drar vi hjem til Jade.

Rufus?

Rufus? Er du sulten, gutt?

Rufus?

Gjemmer du deg der nede? Er du forbannet på meg?

De skulle jo ta med disse greiene.

Hva vil du? Bare hold kjeft.

Jeg visste ikke at han var der. Jeg sverger, jeg visste ikke noe.

Han er min eneste sønn. En fantastisk gutt.

Jeg vil bare ha tilbake gutten min. Jeg ønsker at jeg kunne hjelpe deg.

Jeg er lei for det.

Du fortjener ikke å leve.

Helvete!

Hei!

Vent!

Unnskyld meg.

Vær så god. Unnskyld, jeg hadde ingen is.

Takk.

Du visste at det der ville skje, hva?

Skjer sånt deg ofte?

Jeg... Det var en gammel sak.

Spøkelser fra fortiden.

Alle ånder er ikke vennlige.

Man må be en bønn eller se seg om, antar jeg.

Uansett, koselig sted. Det er... Takk.

Fin kjole.

Det er min ekskones. Hun skulle ha tatt med seg alt, men det gjorde hun ikke.

Ekskone? Japp.

Hvor lenge siden var det? Tre år siden.

Hvorfor skilte dere dere? Fordi jeg er en drittsekk.

Og hun likte ikke katten min. Det avgjør saken.

Er dine nevronnett klare, skatt? Jeg har masse å gjøre samtidig.

Og mcen din er enda ikke nedbetalt. Takk.

En vakker dag skal jeg forlate deg. Jeg vet det.

Men mamma trenger bare et glimt av bevisstheten inni hjelmen.

Det går ikke, skatt. Hvorfor ikke?

Jeg prøver å finne en fil. Vent. Stå stille. Stå stille!

Jeg har gått gjennom din historikk hele uken.