Arthur, malédiction

Mitt navn er Archibald.

Archibald Suchot.

Jeg er ingeniør,

og jeg tilbragte ti år i Afrika, der jeg bygget mange nyttige ting.

Og det er langt unna, i selve hjertet av Afrika,

at denne historien begynner.

Nei, dette er ikke Afrika. Det er Connecticut,

der jeg bodde før jeg forsvant på mystisk vis.

Men det er annen historie,

som barnebarnet mitt kan fortelle mye bedre enn meg.

Han er en sjarmerende liten gutt som heter...

Hvor har han gjort av seg?

Hva er det som skjer med meg?

Du skal møte våre brødre, minimoyene.

- Jeg gjør mitt beste. - Lykke til, Arthur.

Velkommen til minimoyenes land.

Mine kjære, nå må dere vise hvem dere elsker mest.

Ett siste kyss, men det er alt.

Slutt nå, det holder!

Slipp, Romeo!

- Når jeg sier fra, slipper du Romeo fri. - Jeg venter!

Å nei, ikke det!

- Jeg tror de så oss. - Det var på tide!

Kom igjen!

Slutt, Jean! Du vet hun er allergisk mot bier.

Jeg lovet å ta med en sjokoladekake til deg hver søndag. Vel bekomme!

Den var kjempebra!

Jeg er trøtt nå.

Kom igjen. Jeg lovet å ha dere i seng før klokken ti.

Leggetid, alle sammen. Kom så!

Du også. Filmen er ferdig. Kom igjen, leggetid.

I seng nå!

- Har du hatt en fin bursdag? - Ja. Takk, mamma.

Bra.

- Mamma? - Ja.

Jeg vet hva jeg vil bli som stor.

Allerede? Så fint. Hva da, astronaut?

Noe enda bedre. En minimoy.

Du er for stor. De er jo så små.

Jeg går bare gjennom krympeteleskopet.

Ok, høres bra ut.

Men først må du sove litt.

God natt, unger. Sov godt.

TI ÅR SENERE...

Stans!

Fanken!

Den veien.

Doug, det er ikke nok is.

Jeg regnet med 15 biter per pers, klare om sju minutter.

- Sikker? - Ja.

Jeg tar kakene ut av kjøleskapet.

- Hei, jenter! - Ha-ha, alltid like morsomt.

Du høres ut som en gamlis.

Jeg er det! Jeg selger hvitevarer, ser på fotball og drikker øl.

- Øldrikking er greit! - Hei, fininger!

Så fin du er.

- Så fint å se dere. - Samme her.

Hvorfor er du kledd som en hippie?

Fordi jeg tror det blir sommerens trend.

- Det kler deg. - Takk.

- Hvor er helten? - Sen, som vanlig.

Vi tok med kaker.

Seriøst, tok dere også med kaker? Kjøleskapet er fullt!

- Alle tar med det samme. - For en sytepave!

- Det er mitt hus. - Bare en tredel.

Med tanke på drikkingen din tenkte vi at du ikke hadde noe mat.

Jeg har laget pannekaker!

- Så snilt! - Du er best, det vet vi alle.

- Hva har skjedd med deg? - Jeg henter litt vann.

Ikke ta isbiter!

- Går det bra? - Ja da. Selv?

Kom igjen, fortell.

Jeg glemte billetten, så jeg hoppet over bommen.

Politiet tok meg.

Og fordi jeg er kledd slik, ville de hanke meg inn.

- Her. - Tøffe kår!

Og så på bursdagen din.

Jeg er glad alle er her.

- Ikke alle. - Hvem mangler?

- Ja, hvem? - Prinsessen.

Å ja.

Det må være henne. Skal jeg åpne?

- Så kult! - Liker du det?

Veldig, men du ser så annerledes ut.

- Ikke så annerledes, vel? - Jo...

- Du så meg i Maximes bursdag. - For et halvt år siden.

- Har puppene mine vokst? - Nei, det er ikke det.

Det må være sminken, kostymet...

Ja, ok. Puppene også!

Du ser flott ut. Å, beklager! Du skal få gjøre din entré.

Ok?

Mine venner... Prinsesse Selenia!

Kjempestilig!

Få se på deg!

- Finere enn det ekte håret ditt. - Takk for den.

Du ser fantastisk ut!

Gi oss mat! Gi oss mat!

- Hva slags ost er dette? - Du hadde ikke parmesan.

Det er emmentaler.

Jeg tok for mye ost.

Gratulerer med da'n...

Gratulerer, Alex Arthur!

Takk.

- Skal vi spise kaken, eller hva? - Nei! Gavene først.

- Gaver eller kake? - Gaver!

Åpne denne først.

Denne først.

- Kan jeg rive i papiret? - Ja.

Neste!

Den har du ikke.

Ja, den kler ham!

- Sjekk dette, folkens. - Hva er det?

- Hva skal jeg med den? - Hyllene dine er støvete.

Sant nok. Takk.

- Vel... - Det er en til.

Vi sparte det beste til slutt.

- Hva er det? - En mul-mul.

- Takk. - Har du ikke en slik?

Jo, jeg har en, men den har begynt å miste pelsen.

- Jeg trengte en Romeo til Julie. - Nå ser våre gaver dårlige ut.

Se. Jeg plasserer ham sammen med Julie.

Rommet ditt ser likedan ut.

Som hos moren din.

Ja, jeg har samme seng. Føttene henger utfor kanten.

Jeg hadde glemt hvor stor samlingen din er.

Det har gått ti år. Den er ganske komplett nå.

Du fyller 18 i dag.

Synes du det er sært å ha sånne ting i min alder?

Nei, men du er ikke et barn lenger.

Ikke jeg heller.

Alex...

Velkommen etter!

Vel... Bedre sent enn aldri.

Kom igjen nå. Vi har tre filmer vi skal gjennom.

En Arthur-aften!

Du skviser meg!

Doug, har du foretatt lydsjekk?

- Ja, alt er som det skal. - Snurr film!

I selve hjertet av Afrika at denne historien begynner.

Nei, dette er ikke Afrika. Det er Connecticut,

der jeg bodde før jeg forsvant på mystisk vis.

Men det er en annen historie, som...

Har dere sett den før?

Det er første gang!

Som heter...

Arthur!

Takk.

Takk.

Vel?

- Hva er morgendagens overraskelse? - Det kan vi ikke avsløre.

- Skal jeg ta på varme klær? - Skal vi si det?

- Skal vi si hva det er? - Kom igjen, si det.

Vi har funnet huset til Arthur.

- Hva? - Huset der det ble filmet.

Nei, det var et filmsett.

- Det er der ennå, helt intakt. - Etter 15 år er det sikkert...

Huset står. Ikke ødelegg det nå.

- Greit. - Er dere sikre?

- Momo var der for to dager siden. - Men Momo snakker masse tull.

Snakker Momo tull?

- Her. - Er dette tull?

Hei, folkens! Pilou og jeg har funnet huset til Arthur!

Er de stein, eller?

Det feiler de to noe.

- Jeg vet ikke. Hvor er det? - Ikke bekymre deg.

- Vi tar oss av alt. - Vi drar klokken åtte.

Mens vi er inne på det, vil jeg bare si noe.

Jeg hadde foretrukket halv åtte.

- Det er mindre trafikk da. - Hvem bryr seg midt bak?

Beklager.

- Det er fint å se alt det grønne. - Jeg gleder meg til å se huset.

- Vi er nesten fremme. - Bare en mil igjen.

- Det er ingenting. - Jeg begynner å bli utålmodig!

- Det skal være et krusifiks til venstre. - Du er så irriterende!

Vi foretrekker GPS-en.

Nei, jeg vil ikke ha 4G, eller 5G, i bilen.

Hun høres ut som mora mi.

Når jeg sier krusifiks, vet alle hva det er?

- Ja. Et krusifiks er... - Er...?

Noen pain au chocolat?

- Doug! - Hva er det?

Hva er det, Jean?

Kjøp med noen pain aux raisins og croissanter.

- Noe mer? - Ja, en appelsinjuice.

Takk.

- Snart er vi der. - Vi er ikke i Paris lenger.

- Jeg liker denne landsbyen. - Ja, den er koselig.

- Det var kjapt. - Takk.

- Disse er til deg. - Topp!

- Til deg. - Takk.

- Har vi ikke vært her før? - Vi har kjørt i sirkler i en time.

- Det er ingen å spørre om veien. - Vi prøver der.

- Hva gjør de? - De sakker ned.

- Hvorfor stopper vi her? - For å spørre noen.

Momos veibeskrivelse er håpløs.

- Se på de hornene. - Det er gevirer.

Ganske makabert.

Er det noen her? Det ser øde ut.

Noen der?

Det kommer røyk ut av pipa. Noen må være hjemme.