The Four Feathers

I 1884 hadde den britiske hær erobret over en fjerdedel av verden.

Ingenting var mer ærefullt enn å kjempe for sitt land og sin dronning.

Nektet man, brakte man skam og ydmykelse over venner og familie.

Symbolet på denne skammen var feighetens hvite fjær.

- Passe til Jack til venstre. - Passe da, Tom.

- Passe til venstre, Tom. - Til Jack.

Tom!

Skittent spill!

Se på jentene, Jack.

Få opp farta, gutter.

Kom igjen!

- Kom igjen, Vicar. - Mot Trench.

Fortsett!

Slutt opp. Jeg trenger deg på banen.

Harry!

Bak deg.

Jack!

Fortsett, Jack.

Bra jobbet, gamle venn.

Bra, Jack. Hva skal du jobbe mot nå?

- Hvor lenge skal du ligge der? - Så lenge det passer meg.

Ta imot, Vicar.

Idiot!

- Du ser flott ut, Willoughby. - Miss Willoughby.

- Et av hårene dine ligger feil, Tom. - Når skal dere herrer bli voksne?

- Sa han herrer? - Ja.

- Det finner jeg meg ikke i. - Ikke jeg heller.

- Jeg liker når du gjør sånn. - Ikke håret mitt.

Lurer på om vi kan ta deg seriøst når du blir forfremmet, miss Willoughby?

Mine damer...

Det var bare kvinner, Vicar. De biter ikke.

- Gjør det vondt? - Ja.

- Hva ler dere to turtelduene av? - Øyet hans.

- Han har malt det selv. - Jeg kan godt male et på deg også.

Gjør det da. Jeg vil også ha en blåveis.

- Jeg kan godt hjelpe deg, Harry. - Vil du ha en blåveis til, Jack?

Det ble bra.

- Er du nervøs? - Slutt opp.

- Hva holder dere på med? - Ingenting.

Jeg vil danse.

Ikke der oppe, Ethne. Vær så snill, kom ned.

Ikke før du danser med meg, Harry.

Kom ned, Ethne.

- Si at hun skal komme ned. - Hun hører da ikke på meg.

- Slapp av, Harry. Hør her... - Takk, Jack.

- Jeg lager ikke piruetter. - Dans med meg.

- Skremmende, hva, Harry? - Ikke vær så kjip, Harry.

- Okei... - Pass på. Veldig morsomt, Ethne.

Mr. Feversham. Faren din spør etter deg og miss Eustace.

Takk.

- Oberst Sutch. - Harry, gutten min... Ma'am.

Jeg håpet jeg kunne stjele deg til den siste dansen.

Gjerne, general. Din sønn vil ikke danse med meg.

- Hvor har du vært? - Ute for å få litt frisk luft.

Kjæreste...

- Hun er veldig pen, Harry. - Ja, det er hun.

Faren min ville vært stolt hvis han var her.

Han ofret livet for fedrelandet, og fortjener langt mer respekt enn meg.

Jeg skulle ønske jeg hadde møtt han.

- Er du klar, vennen min? - Med hele mitt hjerte.

Mine damer og herrer: Generalen.

Dr. Johnson sa:

"Enhver mann skammer seg hvis han ikke har vært soldat."

Det er det ingen her i kveld som trenger å frykte.

Tjeneste eller ei, dere har vist dere villige til å ofre deres liv, -

og det vil jeg hylle dere for.

- Skål for Royal Cumbrians! - Skål for Royal Cumbrians!

Etter min mening er det bare ett offer som er edlere -

- enn å sette livet på spill for sitt land.

Og det er å elske -

og ekte en mann som gjør det.

- Skål for Harry og Ethne. - Skål for Harry og Ethne!

La oss stille oss i en sirkel rundt dem!

Etter denne offentlige forlovelsen, kan vi ikke gifte oss i stillhet da?

Aldri i livet. Jeg vil ha hele sulamitten.

Ei kirke i nærheten av hjemmet mitt, enda en tale fra faren din...

Fra faren min?

"Da jeg var på min sønns alder, var jeg regimentsjef."

Han høres ikke sånn ut. Dessuten blir du også regimentsjef.

- Snart er det Jack og Isabelles tur. - Det er for mye soldat i Jack.

- Det er det da i deg også. - Jeg er ikke som han.

Du er mer soldat enn alle de andre. Du er mannen min.

God natt, damer, god natt, damer...

Stikk herfra. Dere er så barnslige.

God natt, herrer, god natt, herrer.

God natt, Ethne, god natt, Harry.

God natt, Ethne, nå følger vi han hjem.

Kom igjen, Harry.

Kom igjen, Jack.

- Angrip! - Inn med den, Mr. Castleton.

Mr. Castleton er død. Felt med fiendens spyd.

Få den ut.

Få opp farta!

Mine herrer... obersten.

Mine herrer... Jeg kommer med nytt.

En hær av muhamedanske fanatikere -

- under ledelse av deres selvutropte Messias, mahdien, -

- har angrepet det engelske fortet i Sudan.

Soldatene våre kjempet en heroisk, -

- men i siste ende håpløs baktroppskamp.

De ble sablet ned alle som en.

Som følge av det fiendtlige angrepet -

- vil flere regiment, deriblant Royal Cumbrians, -

dra til Sudan innen en uke.

Jeg gratulerer dere alle.

Regjeringen har omsider sendt sine soldater i krig.

Omsider, Trench.

Mine herrer.

Gud har skjenket britene -

et verdensimperium -

- for at de skal utføre Hans formål her på jorda.

De seirene dere vinner over hedningene -

- er et skritt på veien mot en edlere menneskesjel.

- Gud bevare dronningen. - Gud bevare dronningen.

Se hva nerver gjør med voksne menn.

Når vi nå skal ut i krig, la oss se å komme av sted.

Tenker du på hvordan det blir når vi kommer dit?

Hele tida. Gjør ikke du?

Noen ganger lurer jeg på hva en gudsforlatt ørken -

- har med Hennes Majestet Dronningen å gjøre.

Hva skjedde?

Er du ikke redd for at du ikke kommer tilbake?

Har du hatt mareritt om meg eller hva?

Fikk jeg kappet av hodet av en av mahdiens villmenn?

- Ja, Jack. - Selvfølgelig er jeg redd.

Hva...?

- Hva får deg til å gjøre det? - Jeg gjør det nok fordi du gjør det.

Du, Trench, Castleton og til og med Willoughby.

Men især deg.

Det er ingen jeg heller ville betro mitt liv.

- Hva er dette? - Papirene mine, sir.

Det er en annen prosedyre for å søke om permisjon.

Normalt ville det ikke komme på tale nå, men da du er nyforlovet...

Jeg søker ikke om permisjon, sir.

Jeg vil gjerne trekke meg fra tjenesten.

Hvis jeg var deg ville jeg tenkt meg godt om.

Jeg har bestemt meg, sir.

Snakk med din far først.

Det er ikke hans avgjørelse, sir.

Jeg godtar ikke at en av mennene mine svikter regimentet sitt -

- på samme tid som vi blir sendt i krig.

Jeg glemmer alt om at du har vært her.

Det kan du takke din far for.

Sir...

Jeg vil gjerne trekke meg fra tjenesten.

Forlat kasernen umiddelbart.

Miss Willoughby.

Jeg syntes nok lufta ble fylt av duften av nyutsprungne roser.

Harry har trukket seg fra tjenesten.

- Nektet Hamilton han permisjon? - Hamilton har ikke gjort noe.

- Det er ingen unnskyldning for det. - Det er Harry du snakker om.

Han er nyforlovet, og er derfor i tvil.

Vi blir sendt i krig. Dagen etter trekker han seg. Det er ingen tvil.

- Hva mener du med det? - Det kan bare bety en ting.

Det betyr at han er feig.

- Si det til han, da. - Han har forlatt kasernen.

- Si det til meg, da. - Ta det med ro, Jack.

Harry er en skam. Han har brakt skam over regimentet.

- Han er regimentets beste soldat. - Tydeligvis ikke når det gjelder.

Slipp meg.

Jeg sier det til han. Men ikke opp i ansiktet hans.

Han fortjener å bli behandlet med den forakten han behandlet oss med.

Har han snakket med noen av dere om det?

Han lar oss i stikken, og tør ikke å fortelle oss det engang.

Han var min venn også, Jack.

Han kommer.

Han vil stå til ansvar for dette.

Vil du, Harry Feversham, ekte denne kvinnen?

Ja. Du kan kysse bruden.

Du tar gledene på forskudd. La meg nyte bryllupet mitt.

Det er på grunn av deg at det blir først om et halvt år.

- Vi kan gifte oss når vi vil. - Den har jeg hørt før.

Jeg har forlatt hæren.

Ethne, jeg har faktisk... forlatt hæren.

Hvorfor?

De ville sende oss til utlandet.

I et år eller to.

Jeg ville ikke vente så lenge med å bli gift.

Jeg ville ha ventet.

Eller blitt med deg. Mora mi gjorde det for faren min.

Det er ikke det jeg ønsker for oss.

Du er det eneste som betyr noe for meg nå.

Hvor ville de sende deg?

De var ikke sikre.

Mr. Feversham.

Er det en spøk fra vennene dine? Hva er det, Harry?

Fjærene betyr feighet.

I går fikk vi vite -

at regimentet vårt skal til Sudan.

At vi skal sendes i krig.

Du visste jo ikke hvor dere skulle. Du gjorde det jo for min skyld.

Ingen kan kalle deg en pyse. Især ikke vennene dine.

Hvis det er en misforståelse må du dra til regimentet og klare den opp.

- Jeg kan ikke det. - Da gjør jeg det.

Jeg forteller Trench, Willoughby og Castleton -

at du gjorde det på grunn av meg.

Det har ingenting med deg å gjøre, Ethne!

Hvorfor gjorde du det da?

Jeg har aldri villet være i hæren.

Jeg gjorde det for min fars skyld.