Only Murders in the Building

Tidligere…

-Vi vet hvem som drepte Ben. -Hvem?

Donna, min elskede produsent.

-Den nifse lyden fra premieren. -Noen var her inne og makulerte noe.

O-M-gud! Jeg vet hva dette er.

Det er Maxines anmeldelse av forestillingen.

Så la oss si at Donna får fatt i anmeldelsen,

som sier at Ben er forestillingens svake punkt.

-Hun ser rottegiften. -Og hun får ideen om å forgifte Ben.

Gå til garderoben din. Vær snill mot Ben.

Jeg faster til etter forestillingen.

Hjelp!

Folk spør meg alltid: "Hva gjør en produsent?"

Jeg svarer: "Jeg produserer." Det betyr ikke bare at jeg betaler. Jeg gjør det.

Men jeg er opphavet til alt. Det er det jeg alltid har ønsket å gjøre.

Det jeg alltid har gjort.

Om han ikke kan skrive en sang som lyder som Andrew Lloyd Webber,

ringer jeg en annen. Da ringer jeg Andy Webber, for faen, Carl.

-Nå må du presse, frue. -Jeg må avslutte. Få det gjort.

Jeg har vunnet ni Tony-priser.

Jeg har vært opphav til 34 Broadway-forestillinger.

Men om noen spør meg om hva det beste jeg har lagd, er?

Mamma Mia! Uten tvil. Den forandret hele karrieren min.

Det var en spøk. Produsenter kan være morsomme. Folk forstår ikke det.

Jeg er mammaen din. Jeg skal beskytte deg resten av livet ditt.

Hei, Carl. Si at sangen bør hete "Resten av livet ditt".

Den er om en forelder som ser for seg sitt barns liv.

Det ingen forteller deg når du starter, er hvor givende det kan være å produsere.

Eller hvor farlig.

-Ja… -"Overraskende å se deg…"

-Jeg vet hva du vil. -Dette er så utrolig spennende.

Å bli invitert inn i de aller helligste. Å se dere tre arbeide.

Det er vel som å være i den dokumentaren, og se Paul McCartney skrive "Get Back".

Ja, derfor kaller de oss "true crimes Rolling Stones".

-Nei, det… -Beatles. Jeg spøkte.

Og takk for i går. For at dere ikke lot meg erklære meg skyldig i drapet på Ben.

Vi vet at du bare prøvde å beskytte Dickie, sønnen din.

Takk for at dere betalte kausjonen.

-Jeg betalte den. -Ja.

Men da de sa at de ikke tok Amex, fant jeg Visa-kortet ditt. Alt for deg, mi amor.

Sukkererta mi. Lille kosepusen min.

Er det sånn det ser ut?

-Kaller du ikke Tobert "kosepus"? -Det er vanskelig nok å kalle ham Tobert.

Dokumentarfyren? Er du og han…

-Så fint. -Takk. Ikke sant?

Er vi sikre når det gjelder Donna?

På premieren fikk Donna fatt i en tidlig anmeldelse.

Og det var en slakt. En massakre. Den beskeste anmeldelsen i…

Jeg har hatt seks hjerteinfarkt denne sesongen.

Kan vi hoppe over anmeldelsen og bare oppsummere?

Donna kan ikke la Ben ødelegge sønnens første forestilling.

Så hun makulerer anmeldelsen,

finner rottegiften, lager en giftig kjeks og gir den til ham.

En kjeks hun vet at han ikke kan motstå på grunn av en spiseforstyrrelse.

Det var mitt usunne forhold til dipp som hjalp oss løse det.

La meg være! Jeg er lykkelig. Jeg skal be om hjelp.

Men giften drepte ikke Ben, så Donna går et steg lenger.

Hun dytter ham ned heissjakta på Olivers nachspiel.

Det er et ganske drastisk steg.

-Hun må ha vært… -Syk.

Hun er syk.

Og om hun bare har en kort stund å sikre sønnens fremtid på,

kan jeg si dere at en mor vil gjøre nesten alt.

Bra, men tynt. Vi har ingenting som knytter Donna til dytten.

Vi trenger en tilståelse på bånd. Det er sånt vi holder på med.

-Og på premieren. -Ok. Vi går gjennom planen.

Vi starter med blomsterbuketten.

-Kan vi tilpasse dem? -Ja, det gikk fort.

Olivers replikker på tredje kort, jeg bør ta dem.

-Kan ikke jeg si dem? -Jo. Men jeg kan gjøre mer ut av dem.

Hvordan kan du det?

Det må være ekte og troverdig. Og jeg har mer erfaring.

-Er det alltid sånn? -Dette er oss i fyr og flamme.

Vet du når du skal fortelle Dickie det?

Jeg vil bare komme gjennom premieren. Og så skal jeg si det rett etterpå.

Jippi.

-Litt underlig å knokehilse for. -Ja, det var rart.

Dickie viste meg noe da han kom på besøk etter arrestasjonen.

-Jeg har det. -Vi dropper replikkene dine på kort ni.

Om Donna skal tilstå før teppet går opp,

må vi kutte, og du pleier å melke replikkene dine.

Jeg? Melke replikkene mine? Det stemmer. Det gjør jeg. Ja da.

Jeg melker alt. Bare se på meg. Jeg melker sjefskua.

Melke, melke. Se på all melka jeg får.

-Ok, du har et poeng. -Dickie var redd det kunne implisere meg.

Men kan det knytte Donna til dytten?

Hva? Har jeg gjort noe bra?

Episode ti - sesong tre Premieren

DEN GLITRENDE DØDSRALLINGEN!

Hjelp oss, Gideon.

-Hva driver du med? -Jeg vet at det ikke gir mening.

Men jeg tror vi trenger all den hjelpen vi kan få.

Ok, god premiere!

Vi ønsker deg velkommen.

-Store smil. -Greit. Her borte.

Hei, beklager å forstyrre. Donna, noen så etter deg.

Jeg skulle gi deg disse.

For en kjole!

Ny anmeldelse på K.T.'s kontor

Jeg må gå, skatt. Men først, et på munnen.

Et på hjertet. Det er en greie vi gjør.

Så søtt. Jeg går før det blir søtere.

Pass på å komme deg på løperen. Bør du pudre deg? Du glinser.

Om ti minutter må alle være på plass.

-Du er nok overrasket over å se oss. -Du er litt andpusten, Donna.

Du må være spent på den anmeldelsen.

Akkurat som forrige gang.

Det stemmer. Vi vet at du fikk Maxines slakt.

Teaterhistoriens verste anmeldelse. Fullstendig drepende.

Det sto at du aldri burde regissere…

-Vi skjønner. -Beklager.

Har du lyst på noe å spise, Donna?

-Kanskje en kjeks? -Hun vil ikke ha dem. Så rart.

-De er jo ikke forgiftet. -Herre min skaper, dette er elendig.

Dere tror at jeg forgiftet Ben. Dreier det seg om det? Flott.

-Vi går litt fortere frem. Jeg gjorde det. -Hvorfor faen skrev jeg alle kortene?

Bare så det er klart, når du sier at du gjorde "det", mener du…

-Forgiftet Ben. -Når du sier at du "forgiftet Ben"…

Kan vi konsentrere oss om det viktigste? Å forberede premieren.

Hvor er den? Den skjulte mikrofonen dere bruker til podkasten.

Er den under kjeksene? Den er under kjeksene, hva?

-Det ville vært smart, men… -Her.

Hei.

Anmeldelsen ville ødelagt forestillingen. Jeg skaffet oss litt tid.

Jeg prøvde ikke å drepe Ben, bare å slå ham ut. Det er vanskelig å vite

den nøyaktige mengden rottegift som ikke er dødelig for en mann.

Hvor mange rotter er én Ben Glenroy?

Uansett. Nå har du en hitmusikal, Oliver. Ingen jævla årsak.

Skulle ønske det var så enkelt, Donna. Men du skaffet ikke bare stykket tid.

Du dyttet Ben ut i døden.

-Jeg dyttet ham ikke noe sted. -Godt forsøk, men vi har dette.

Lommetørkleet Ben hadde i hånden på heisgulvet,

som han tok fra deg da han falt.

Blodet har tørket og blitt mørkebrunt, men leppestiftflekken…

-Nei, har du sett. -Den er nøyaktig lik fargen din.

Vel. Helvete. Dere tre idioter har faktisk klart å ta meg.

Jeg dyttet Ben. Jeg kunne ikke ta sjansen på at han skulle spille neste kveld og…

Og ødelegge forestillingen. Jeg drepte Ben Glenroy.

-Fikk du det? -Helvete.

Nei, jeg ble distrahert. Hva skjedde? Kan hun si det igjen?

Ja, jeg fikk det. Himmel og hav.

Vi får aldri en så direkte tilståelse.

Vanligvis er den mer omstendelig og forvirrende. Bra, Mabel.

Ja. Fantastisk.

- Fem minutter til teppet går opp. -Kan jeg be om én tjeneste?

Ikke ring politiet ennå. Jeg skal overgi meg når teppet har falt.

Det er min sønns første Broadway-forestilling.

Jeg er en kvinne med lungekreft i stadium IV. Jeg flykter ikke.

Og det er ingen andre berømte skuespillere jeg kan drepe.

Ikke ta det ille opp.

-Det gjør jeg. -Jeg ga deg en sjanse, Oliver.

Da ingen andre ville gjøre det.

Kan du gi meg denne?

Si det igjen i tilfelle stumtjeneren ikke fikk tatt det opp.

Jeg gjorde det. Jeg drepte Ben Glenroy.

Folkens. Hallo?

Oliver, vi har et jævlig stort problem.

-Kardiotreningen din? -Det er et stort problem.

Men det er ikke det store problemet. Det er Jonathan. Han kan ikke spille.

Han har tatt masse piller og er helt bortreist.

-Hovedrollecocktailen. -Herlighet, hvorfor er du en stumtjener?

Jonathan må spille. Hvem kan erstatte hovedrolleinnehaveren på fem minutter?

Jeg vet ikke. Men vi trenger noen som kan alle replikkene hans.

Noen som har fulgt med på hver gest, hver intonasjon.

Noen som aldri har villet stå i rampelyset.

Men som er villig til å påta seg etterforskerhatten.

Sier du det jeg tror du sier?

Takk.

En av dere lukter.

-Det er meg. -Det er ham.

Jeg hater teatret. Jeg er bare her fordi jeg er så jævlig flink til å støtte folk.

-Tror dere noen vil dø igjen? -Olivers karriere kan dø igjen.

Jeg liker måten du tenker på, Matthew Broderick.

Ved verdens ende i den mørke natt

Rager et fyrtårn over havet

Og et lik ligger der så nifst og forlatt

Blod og gørr ved havet i Nova Scotia

Var det et forskrekkelig ul

Eller et sukk i skjul av et uskyldig barn som sover

Du mister all kontroll når mørket tar deg i sin vold

Det er nok til å gi seg ende over

-Når du er en nattens skapning -Nattens skapning

Helt alene i havgapet kjenner du selv at du mister taket

En nattens skapning

Den første her med fire talenter. Kan ikke synge, danse, regissere eller spille.

Du er kjempemorsom.

Du er nattens skapning

I dette skumle fyrtårnet der bølgene slår

Bor trillingene med en mor som døde i går

Og de mistenkte ved liket en konstabel og en barnepike

Har de alle hemmeligheter som forslår?

-Hei. -Hei.

Dette er et opptak av Donnas tilståelse.

Jeg er glad du fant ut av tingene med de gamle gutta.

-For Bare drap er så… -Ikke si søt.

Det var ikke det jeg skulle si. Podkasten er ikke søt.

Men du er derimot kjempesøt.

Den siden du ikke viser omkring?

-Er du en nattens skapning? -Er det deg?

-En nattens skapning -Er det deg?