Goliath

Det er iskaldt her ute med all denne tåken.

Gjør noe for å varme deg, idiot.

Du kan vel jobbe raskere?

Du kan vel suge kuken min?

Hvis jeg fant den, så.

Helvete. Det er for kaldt.

Fordi du er en pingle.

- Så pent. - Hva?

Tåken rundt lysene.

Det ser ut som kunst. Se!

- Du er stein. - Alltid.

- Det vet du. - Idiot.

Helvete!

Hva faen?

Gabriel! Gabriel!

Helvete.

Gabriel.

Er du her? Kom igjen.

TO ÅR SENERE

OCEAN LODGE Hotell KONTOR

LEDIGE ROM

Hei, jenta mi, kom hit.

Hva skjer, vennen? Vær så god.

Beklager, det er lite å få, feitingen flyttet.

Jeg skal prøve å få tak i mer i morgen.

Helvete. Faen.

Hei, drittsekk, det er ikke din jævla avis!

Takk.

Tusen takk, vennen.

- Er du klar? - Ja, takk.

Bare sett igjen flasken.

- Greit. - Takk.

UTGANG

Hva i helvete driver du med? Du skal ikke være her inne.

Hvorfor ikke?

De kan miste bevillingen sin, slike ting.

Du vet, småting.

De kan bare miste bevillingen om de serverer meg alkohol.

Hvis de serverer meg mat, kaffe eller cola, er det greit.

Greit, smarting, har du penger?

Det har du.

Dessuten sa du at det ikke er ulovlig for mindreårige å være på bar

i delstaten California.

Vet du hva? Jeg skal slutte å fortelle deg ting.

Jeg prøvde å lære deg noe, og det slår tilbake hver eneste gang.

Jeg lover.

Hva skjer?

Skriv under.

Vil du ikke lese det først?

Nei. Du ga det til meg, så jeg antar det er ille.

Hvorfor skrev ikke moren din under?

Så henne ikke i morges.

Det er en tur østover for å se på colleger.

Skolen organiserer det.

Hvilket klassetrinn er du i?

Ellevte, pappa.

- Ja... - Ellevte klasse.

- Jeg husker det nå. - Herregud, mener du det?

Ja da, jeg vet det.

Det er ellevte. Beklager, det er tidlig.

Og dessuten vet vi hvor du skal på college.

Trenger ikke se på disse jævla stedene.

Jeg skal ikke til Indiana.

- Jo, det skal du. - Nei.

Vi snakket om det. Du skal ikke til Miami,

det er sikkert og visst.

Hvis du går på en skole i innlandet, leser du mer. Greit?

- Jeg ber deg ikke dra til Pitt... - Jeg må gå.

- Men jeg sier bare... - Jeg er sent ute.

Du skal til Indiana.

- Gi deg, pappa. - Vet du hvem som gikk der?

Bortsett fra den åpenbare.

Ernie Pyle og Hoagy Carmichael...

- Ja, de er åpenbare. - Lee Majors.

- Hvem mer? - Slike folk.

- Bobby Knight. - God samtale.

David Ansbob. Jeg kan fortsette.

- Dick Enberg. - Det vet jeg.

- Joe Buck... - Og du gjør det visst.

Jane Polly.

Jane Polly gikk på Indiana. Hun klarte seg fint.

Hvor gikk du på skole?

Northwestern.

Northwestern?

- Ja. - Så hva faen gjør du her?

- Det ordnet seg ikke. - Visstnok ikke.

MARVIN BRAUDE SAN FERNANDO VALLEY VELGERTJENESTESENTER

Men han sa det ikke var hans dop.

Det sier de alle. Se deg rundt.

Alle disse fyrene sier det ikke er deres dop.

Men han lyger ikke til meg. Han sa det ikke var hans.

Jeg vet at sønnen din er en god gutt, det vet jeg.

Han er ung. I 20-årene.

Han har en fremtid, og vi må beskytte den fremtiden.

Ikke sant?

- Hva heter han? - Unnskyld?

- Hva heter sønnen min, Mr. McBride? - Hvis dette føres for retten,

kan han få 15 år, og hvis dommeren

- velger at han kan få mer... - Jeg spurte om navnet til sønnen min.

Jeg vet at du er opprørt. Hvorfor skulle du ikke være det?

- Det er naturlig. - Du vet det ikke.

Du har ikke møtt ham siden han ble stevnet.

Du vil sende ham vekk i fem år,

men klarer ikke engang å huske navnet hans?

Jeg er ferdig med deg.

Jeg skal finne noen som bryr seg.

Hei.

Hei.

Patty Solis-Papagian. Kan jeg gi deg dette?

- Nei takk. - Mr. McBride?

Ikke sant? Er du Billy McBride?

Selveste Billy McBride. Herregud.

Så jævla gøy. Patty Solis-Papagian.

Kontoret mitt er her i gata.

Over La Fagada, den meksikanske restauranten.

Jeg driver mest med strafferett, men...

Passer det nå? Vi kan ta en kopp kaffe.

Kontoret mitt er her i gata, eller...

- Eller vi kan ta en drink. - Jeg er opptatt.

Jeg har en sivilrettssak.

Broren til en venn av meg jobbet for Borns Technology,

og han døde på en av båtene deres.

Ja, du vet hvor jeg er på vei. Den største klienten til gamlefirmaet.

Jeg prøver å saksøke dem, men jeg driver ikke sivilrett,

men vennen min trenger hjelp, så jeg sendte et krav,

og jeg blir ikke engang ringt tilbake. Til helvete med dem, ikke sant?

Du er sikkert enig, til helvete med dem.

Uansett, de sa at broren hennes begikk selvmord

på en av båtene deres, men hun er sikker på at det er feil.

Båten er forsikret, så jeg antar

at det blir forlik om jeg får oppmerksomheten deres.

Og det har jeg ikke fått til.

Det blir vel forlik på hva? Tretti? Førti tusen?

Og du kan få fem

hvis du får foten min inn i døra, tar en telefon.

Kan du det?

Nei, det kan jeg ikke.

Men jeg har papirarbeidet alt.

Du trenger bare fylle det ut.

Søren også.

Hør her, jeg er nervøs nok allerede, og du skravler i vei.

Jeg takler ikke folk som skravler, så...

Vil du ikke kødde med gamlefirmaet ditt?

Seriøst?

Det hadde jeg ønsket.

Selv om vi har blitt store og mektige i Cooperman og McBride,

er det én ting som ikke har endret seg.

Vi er fortsatt engasjerte i å tjene klientene og fellesskapet vårt.

Eneste forskjell er størrelsen på fellesskapet vårt.

Da jeg først begynte hos Cooperman og McBride,

var vi en distriktspraksis.

Vi pleide å spøke med at vi var advokatfirmaenes In-N-Out.

Flotte produkter, bedre service og lavere priser.

I dag har vi over 1000 advokater

på kontorer i hele landet og over hele verden,

og inntekten vår var i fjor 2,1 milliarder dollar.

Vi har kommet oss langt på kort tid.

Og fremtiden har aldri sett lysere ut.

Vi har aldri nådd lengre.

Det inkluderer vårt nyeste avdelingskontor i Qatar.

Jeg vet at jeg snakker for grunnleggeren vår, Donald Cooperman, når jeg sier...

Velkommen til firmaet. Velkommen.

Du, Frankie, hva er den greia som er halvt mann, halvt hest?

- Jeg vet ikke. - Kentaur.

Det heter kentaur.

Hei. Var hun her i går kveld?

- Hvem? - Dattera vår.

Seksten. 1,68 høy. Middels kroppsbygning.

Viktigper. Nei, det var hun ikke.

Hun sa at hun skulle sove over hos en venninne i går,

men da jeg ringte i morges, visste ikke jenta noe om det.

Så hun er savnet.

Hun kom på skolen, hun har det bra.

- Så hun var ikke hos deg? - Nei.

Greit.

Det er kanskje lurt å ikke blokkere samtalene mine i tilfelle hun forsvinner.

Så siden jeg blokkerer samtalene dine, er jeg involvert på et eller annet vis.

Hva skal det bety?

Du kødder det til, lar henne forsvinne,

- og på en eller annen måte... - Blir du ikke lei av dette?

- Jeg er lei av dette. - Av hva?

Dette.

Nei, ikke av dette.

Han var allerede full.

Jeg tuller ikke.

Og nå klager jeg ikke bare på eksen,

dette var en av tidenes beste advokater.

Hvordan så han ut? På en skala fra én til jævlig.

- Ikke grusom, faktisk. - Unnskyld meg, advokat.

Hadde du noe å si?

Jeg diskuterte bare med klienten min, Ærede dommer.

Ja, mens jeg snakket, og det er frekt.

- Hadde du til hensikt å være frekk? - Nei.

Nei, Ærede dommer.

Helvete!

Jeg trodde hun var ferdig med det.

Det trodde jeg også.

Cooperman og McBride, hvem kan jeg sette deg over til?

- Hei, Lucy. - Hallo.

Hei.