The first 200 lines.
Nåtid
Santa Mira, arkivprosjekt, A2721.
Marmorvase, Mingdynastiet, kopi.
I rimelig stand, normalt slitt, restaurering gjennomført.
Høstsemesteret begynner om to uker. Blir dere klare, professor Whelan?
- Vi er nær nå. - Vil du ha hjelp?
Er det ikke at bare å sette dem i kjelleren?
Historien trenger alltid pusses opp.
- God natt. - I like måte.
Santa Mira, arkivprosjekt, nummer B47305.
Indisk mynt, cirka 1915, i god stand.
Jeg fant en fossil av en apatosaurus fra den mesozoiske æraen-
- ved siden av skrifter om Metusalem, og vi er et skritt nærmere målet vårt.
- Hei. - Og to skritt tilbake.
- Vet de hvor langt etter vi er? - Jeg har ikke fortalt dem det ennå.
Vi får vise rektor denne. Fossil av en rotte, 1954. Et godt år.
Eller... en rusten jernhanske.
Jernhanske slår rotte. Skotsk?
Irsk, man ser det på designet. 1100-tallet, tror jeg.
Får jeg lov?
Dette lå i samme kasse.
Bra, seksjon tre.
Seksjon tre? Har vi en sånn?
Ja, der det luktet som hos bestemor.
- Vi har kanskje oversett noe. - Det har vi nok ikke gjort.
Jeg har sagt at jeg kommer hjem neste uke.
Er jeg den eneste som ikke har noen planer etterpå?
Det får ta den tiden det tar.
Du har tenkt å ha den på hele dagen, hva?
Hvordan kan dere være her nede i mørket hele dagen?
- Hvorfor er du sen? - Unnskyld.
Hei, frøken Whelan.
Hei, Kurtis.
- Du burde gå. Ses vi i kveld? - Jeg henter deg siden.
- Hva får jeg for drittjobb? - Du skal henge på Otto.
- Hva er seksjon tre? - Et herlig sted. Herlig luft.
Denne veien.
Løft alltid med knærne.
Løfter du ti om dagen, kan du oppnå min fysikk.
Finn denne!
- En rød kvadrat? - Det kan være hva som helst.
Det kan være en løsning av Rubiks kube med den røde siden opp.
En brikke fra et sjakkbrett.
En metafor for kommunisme, eller et symbol for skyld.
Jeg skal ha et åpent sinn.
Otto!
Det er et annet rom.
Se opp!
- Shayla! - Jeg er ok. Våt og klissete bare.
- Hva pokker skjedde? - Hun fant en falsk vegg.
Jeg brukte ikke akkurat en slegge. Den holdt alt på å falle sammen.
- Hvordan skal jeg si det til skolen? - Det er noe bak der.
Jeg trodde...
Vær så god.
- Shayla! - Det der gikk jo bra.
Jeg trenger mer lys.
Hei.
Hva? Den er for beskyttelse.
- Jeg tror vi fant det vi lette etter. - Vet du hva dette betyr?
- At vi spiser her i kveld. - Hamburgere eller kinamat?
- Håndverket er lignende. - De irske tempelriddernes symbol.
Interessant.
- Hva tror du fins i den? - Et skrin til?
Det fins litt kondens.
Den vibrerer.
Jeg har aldri hørt maken.
Det høres ut som... som om den puster.
Det var ikke morsomt.
Hør på den!
Hva faen er det?
- Jeg vet ikke. - Det kan være insekter.
Ikke mer insektprat. Jeg har fått nok av insekter, gnagere, pappesker-
- og mystisk kinesisk kjøtt som prøver å ligne sursøtt.
Kamera går.
Santa Mira, arkivprosjekt, A2722.
Tilstand...
...rimelig god. Trenger å restaureres.
Vi prøver å åpne et irsk metallskrin.
1100-tall. Kanskje en relik fra tempelridderne.
Den avgir en merkelig vibrasjon.
Vi ble ledet til det av en pakke med en jernhanske fra samme tidsperiode.
Nummer A2723.
- Klar? - Ja.
Vi ser et uforklarlig fenomen.
Det virker som et delvis bevart avhugget hode.
Kanskje av en misdannet person... eller et vilt dyr.
Metallskrinet inneholdt kanskje et for oss ukjent konserveringsmiddel.
Faen! Perfekt timing.
Hallo, rektor Harris. Morsomt at du ringte nå.
Nei, nei, jeg kan ta meg av det. Ok.
Dette er underlig. Hva tror du?
Jeg vet ikke.
Det ser ikke ut til å ha gått i forråtnelse.
Hva i helvete skjedde?
- Hvor er hodet? - Det bare eksploderte.
Fikk du det med?
Faen!
Det ser ikke ut til å ha gått i forråtnelse.
Jeg sverger på at det åpnet munnen.
- Det fins ingen returadresse. - Skolen kan ikke ha sendt det til oss.
- Det må finnes en rimelig forklaring. - Rimelig forsvant da skrinet ble åpnet.
Vi skal kanskje fortelle noen på skolen hva som skjedde.
De ser rotet i klasseværelset og hører vår gale historie og sier-
vi ansatte en gjeng crackhorer.
Sett dem i fengsel. Jeg tror mer på at en methlab eksploderte her-
- enn på et eventyr om et 800 år gammelt skrikende hode vi fant i et skrin.
Vi må holde det hemmelig til vi vet hva det var.
Shayla?
- Hvem var det? - Ingen.
For en tid har jeg følt meg isolert fra de jeg en gang elsket.
Isolasjonen min, stillheten min, overbevisningene mine...
...ble rutinemessig ignorert som galskap.
Men galskap er ikke min lidelse.
Bevissthet er den forbannelse jeg bærer på.
Hvor finner du nøkkelen til å åpne skrinet?
Apokalypsen er på vei.
Mayafolket hadde rett.
Dødens varslere er på vei og viser ingen nåde.
Hører du? Hører du?
Skitt! Du jukser, Idaho Commando. Ingen kniver! Bare skytevåpen.
Jeg tilintetgjør deg neste gang.
- Hei. - Hei.
Jeg er litt for gammel for en barnevakt som venter oppe på meg.
Ingen venter oppe på deg. Jeg fikk ikke sove. Du burde gå og legge deg.
- Føler du deg bra? - Ja. Jeg har det bra.
Bra.
- Jeg beklager det med veggen i dag. - Det gjør ingenting.
Hvorfor går du ikke og legger deg? Du må sove, du har ikke pakket ennå.
Hva fantes det bak den?
Ingenting.
Hvorfor forteller du meg aldri noe?
- Jeg vil ikke krangle - Jo, det vil du. Hele tiden.
Jeg ser det på måten du ser på meg på Hvorfor er jeg en skuffelse for deg?
Vær så snill, Shayla, jeg vil ikke akkurat nå.
Du behandler meg som et barn, hater kjæresten min, -
nekter å engang snakke med ham.
Og iblant tror jeg at du hater meg for at jeg er alt du har etter pappa.
Shayla, jeg vil ikke prate om det i kveld.
Det var ikke min feil at du ikke var der da pappa døde.
- Slitsom natt? - Du også?
Ikke så rart, med tanke på gårsdagen.
Nei. Mer enn det.
Jeg hørte lyder utenfor huset mitt hele natten.
Skotting. Skraping.
Og det var ikke stormen. Noe prøvde å komme seg inn.
Det pinte meg.
Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det bare var fantasien min.
Vil du se hva fantasien min gjorde mot meg i går kveld?
Å fy.
Det var nok bra at jeg ikke gikk ut.
Hei på dere. Hva skjer?
Skjedde det deg noe rart da du kom hjem i går kveld?
Jeg ble drept med kniv i mitt Commie Commando spill.
Noe som er rart for de eneste våpen man har, er skytevåpen.
Det ringer fremdeles i ørene mine og det føles som sårskorper i dem.
Og det lå en død ilder på dørstokken. Ellers er det fint.
Herregud.
Professor, hva er det som skjer?
Jeg slo opp Broderick Duncans navn i går kveld.
Han var lærer her. Sluttet for ti år siden.
Så fant jeg disse nifse filmene.
Jeg vet at han er innblandet i dette.
Jeg er ingen gud. Jeg er intet menneske.
Jeg er den som bringer mørke. Den store håndterer av sannheten.
Menneskeheten har lenge lidd i dødeliges hender, -
- men jeg er redskapet som menneskeheten skal bøye seg for-
- for tilgivelse og betale for dens ytterste synd.
Selvtilfredshet.
På den ene siden er han en aktet professor, pensjonert med verdighet, -
- på den andre er han en dommedagsprofet.
Høres ut som "komplett psykotisk" er en mer passende beskrivelse.
Så dere det?
- Ser kjent ut. - Tempelriddernes segl.
- Han har jernhansken min. - Der er forbindelsen vår.
Han må ha sendt oss hansken, og den førte oss til skrinet.
Vi må finne Broderick Duncan. Janie, hvor er personalarkivet?
- Seksjon tre. - Ikke nå igjen.
Jeg hater lukten her nede.
Jeg visste at noe virket feil. Overfallsanklaget. Nykkefull atferd.
De tilbød ham en avtale. Gå av i stillhet, kom aldri tilbake!
Det fins ingen nåværende adresse.
Men han har en assistent. Dr. Frederick Page.
Det var han som fikk ham sparket.
Han var dypt engasjert i miljø- spørsmål. Sluttet kort etter Duncan.
Han vet kanskje hvor han er? Da går vi.
Jeg kommer rett etter dere.
Pete!
Pete!
Otto!
Hva er det?
- Så dere det ikke? - Vi så ikke noe, vi hørte bare skrik.
Er du ok?
Absolutt ikke.
- Politiet sier det var hjerteattakk. - Hva tror du det var?
- Jeg tror noe annet foregår. - Vi har sett overalt.
Ikke noe annet var der nede med deg.
Hva er det du ikke forteller?
Regjeringen testet hallusinogene våpen på 60-tallet. LSD var et biprodukt.
Noe sånt kanskje ble kanskje sluppet ut da skrinet ble åpnet?
Du tror at vi opplever en slags massepsykose?
No comments yet. Be the first to leave one.