Slow Horses - Second Season

Gå!

Du taper.

Greit. Jeg taper. Jeg... Den neste går lettere ned. Jeg varmer opp.

Du må slappe av og åpne halsen.

Jeg ville vært mer avslappet om du ikke hadde presset en pistol mot meg.

Det var en god spøk. -Jeg skal ta igjen.

Kanskje jeg legger en granat under putene deres.

Dette er bra. Vi knytter bånd.

Samme jobb, forskjellige sjefer. -Ja.

Når skjønte dere at jeg fulgte etter? -Fra du satte deg på sykkelen.

Herregud. Det er da ikke flaut.

Ikke tenk sånn. Vi driver også med sikkerhet.

Det er jobben vår å se folk.

Samme jobb, men vi er bedre. -Ja da.

Jeg skjønner hvorfor dere ikke ville at vi skulle vite at dere bor her.

Hvorfor tror du det? -Det er et drittsted.

Ja, drittsted.

Men sammenlignet med der jeg bor i Moskva, er det et slott.

Engelsken din er mye bedre enn før.

Enda en skål. -Ok.

For hemmelige møter. -Ja. Pravda!

Hvem er det? -En venn.

Be ham bli med.

Han drikker ikke.

Da er han ikke et ekte mannfolk.

Hva skjer? -Ingenting. Vår venn er trøtt.

Vi bør nok ta kvelden.

En til for hell og lykke.

Pravda.

Her er den. Alt i orden.

Det går fint. Takk. -Er du sikker?

Ja da. Det er fordi dere hadde noe i vodkaen.

Nei, det gjorde vi ikke. -Spritet opp vodkaen med vodka.

Ser du? -Vær forsiktig.

Se deg for før du svinger.

Ok, mamma. Tusen takk.

Skal jeg ringe etter drosje? -Nei. Det går fint når jeg kommer i gang.

Vær så god.

Hei. Hva skal det være?

Jeg skal bare sjekke inn.

Johnnie Walker?

Ja. Ja, det er meg.

Du forvirret meg. Det er Jonathon eller Jon. Ikke Johnnie. Beklager.

Hører du det ofte? -Ja. Særlig i puber.

Fint.

Bli med meg.

Hva bringer deg til Upshott?

Jeg er journalist. Jeg skriver på en artikkel om landsbyliv,

og... Upshott virket som et perfekt sted å begynne.

Hvem skriver du for? De Søvnløses Magasin?

Nei, The Times.

Ja. Dette er fint.

Jeg kan gi deg overskriftene.

Bortsett fra landsbyens pub nedenunder og butikken, skjer det ikke en dritt her.

Der det er folk, er det storyer.

Kjedelige storyer.

Stiller man riktige spørsmål, finner man noe interessant.

Alle har en hemmelighet.

Ikke still for mange spørsmål.

Vi pleier å ofre ugreie fremmede til de underjordiske.

Jeg må hente håndklær til deg.

Jeg må gå ned, men jeg legger dem utenfor døren din senere.

Ok. -Her.

Noe mer?

Nei. Det er fint. Takk.

Ok. Ses senere, Johnnie Walker.

Bare Jon.

Hvor trygg tror du River er?

Han har dratt til Cotswolds, Standish, ikke Helmand-provinsen.

Jeg vet at Dickies drapsmann ikke er i Upshott, men han må ha en kontakt der.

Sikaden hans.

Men det er den personen jeg håper å skremme opp.

Drapsmannens navn er trolig Tsjernitskij, forresten.

Ringer ingen bjeller. -Hvorfor skulle det det?

Du husker sikkert hva jeg gjorde før jeg kom hit.

Ja, du drakk for England.

Jeg fulgte operasjoner og etterretning på høyt nivå,

og jeg sier bare at jeg aldri støtte på navnet Tsjernitskij.

Park har en mappe på ham.

Så, sjokk, du er ikke så viktig som du tror,

eller så begynner hodet å svikte. Sikkert en blanding.

Hva står det i mappen?

Den er lappete. Det er noen kjente aliaser.

Jeg ga dem til Ho.

Shirley sjekker overvåkningsfilm fra Heathrow for flygninger til Estland.

Så hvis hun ser ham, kan vi koble ham til det passet han måtte bruke

og se hva som dukker opp.

Hvis det er en sikade i Upshott,

vil han dra i alarmen, og Tsjernitskij dukker opp der.

Vet ikke River at han er et agn?

Så klart han gjør det.

Tror du jeg er et monster?

Lamb.

En av agentene dine er død.

BASERT PÅ BOKEN DØDE LØVER AV MICK HERRON

Ja? -Han var plutselig der.

Og jeg bare... -Du må avgi en offisiell forklaring.

Åstedsgranskerne har ikke vært her.

Kan du bare... -Min agent. Det kan jeg ikke.

Hvem skal fortelle Louisa det?

Den eneste forklaringen er at han hadde drukket.

Vi kranglet. Det var derfor han var full.

Du kan ikke klandre deg selv. -Jo.

Jeg vet hvordan det er å miste en kollega som står deg nær, og få skyldfølelse.

Charles Partner tok livet sitt.

Og vi var ikke bare kollegaer, Catherine.

Det er nok ikke noe jeg kan... -Nei, det er det ikke.

Vil du at jeg skal bli? -Nei. Ellers takk.

Kan du gå, er du snill?

Hei, pappa.

Jeg gikk en tur. Tenkte å følge deg hjem.

Hvem bor på gjesterommet?

Han er journalist. Han skriver en artikkel om landsbyliv.

Er han en ekte journalist eller på liksom?

Sier at han jobber for The Times.

Du slipper ikke ut.

Hallo. -Hei.

Har du vært her hele natten?

Nei. Jeg kommer tidlig for å gjøre i stand baren.

Tjener litt ekstra.

Og jeg... Og jeg låser så landsbyens alkoholikere,

da mener jeg landsbyboerne, ikke krever servering på morgenkvisten.

Ja vel.

Du fortalte at livet er kjedelig her, og...

Det høres ikke kjedelig ut.

Hva vil du gjøre i dag?

Jeg vet ikke. Jeg tenkte å bare rusle rundt i landsbyen.

Bli litt kjent. -Jeg kan bli med. Jeg kan vise deg rundt.

Ja. Det ville vært fint. -Ja?

Jeg har ti minutter til overs.

Og så, kan du utgiftsføre en tur i privatfly?

Ja. Hvem flyr?

Jeg.

Hvor lenge har du bodd her?

Hele livet. Bortsett fra tre år på universitet.

Så dro jeg tilbake hit for å vurdere neste trekk, som jeg fortsatt vurderer.

Og foreldrene dine. Vokste de også opp her?

Nei, de var innflyttere.

De flyttet hit fra London like før jeg ble født.

Hvorfor det?

De vanlige tingene. Bytte ut bråk og kriminalitet med et roligere liv.

Og faren min ble interessert i fly.

Så hobbyen hans ble jobben hans.

Er han pilot, da?

Nei. Han eier flyklubben.

Ja vel.

Og det var det.

Vil du se den fra luften?

Her.

Hack den.

Jeg vil vite hvor han var de siste 24 timene.

Det er blod på den. Hvis er den?

Harpers. Du visste det, vel?

Ja.

Synd. Han var grei til en vanlig fyr å være.

Fy faen.

Jeg håper ikke du får skrive nekrologen min.

Kom inn, for faen, hvis du kommer.

Sett deg. -Nei, det går bra.

Ikke med deg, nei.

Ok.

Hvis det er noen du vil snakke med... -Jeg snakker med deg.

Jeg tror vi begge vet at sånne samtaler ikke er min sterke side.

Jeg vil ikke snakke med en psykiater ved Park, hvis du foreslår det.

Sinne allerede?

Skal du ikke gjennom benektelse først?

Er det... benektelse, sinne og drikking?

Mer drikking.

Det er noe mer. Jeg vet at aksept kommer inn et sted.

Jeg har akseptert det. Han var en idiot fordi han syklet full.

Jeg vil at du skal gå god for meg for Webb.

Jeg har ingenting med Webb å gjøre. -Taverner, da. Jeg vil bli på oppdraget.

Jeg vil ikke sitte hjemme og stirre i veggen.

Og de trenger meg. Jeg er den eneste russerne stoler på.

Tror du at du klarer det?

Har ikke du mistet folk? Jeg vedder på at du dro rett tilbake på jobb.

Det er alt jeg ber om. At du lar meg gjøre det samme.

Ja.

Den antikapitalistiske marsjens budskap er enkelt.

Innbyggernes behov burde kommer foran aksjonærenes.

En som mye av demonstrantenes sinne er rettet mot,

er innenriksminister Peter Judd,

både for hans økonomiske sammenblanding... Dere husker at det ble stilt spørsmål...

Anslagene er over 10 000 allerede.

Judd skal holde tale i Royal Exchange klokken tolv.

Vi henter ham klokken ti til et frokostmøte i klubben hans.

JUDDS BILKORTESJE

Politimotorsykler foran og bak, fulgt av tjenestebiler.

Jeg kjører med Judd i ministerbilen.

Heldige deg.

DEMONSTRASJONER

Demonstrantene går mot Royal Exchange ned Gresham Street.

Jeg trodde vi skulle lede demonstrantene bort derfra.

Vi ba om det.

Svaret fra Innenriksministerens kontor er at han ikke vil virke redd.

Så han starter en brann. -Skulle det oppstå vold,

har vi planer for å få ham over London Bridge, bort fra hovedruten deres.

Motvillig godkjent.

Gi kontoret hans beskjed. -Ma'am.

En liten hake.