Fortitude

Alexei. Alexei Podnikov! Alexei!

-God morgen, guvernør Odegard. -Hei, Bianca.

"Navet holder ikke stand. Anarkiet slippes løs på verden."

Eksamenstid.

-Engelsk litteratur. Tirsdag morgen. -Lykke til.

Takk.

-Hva gjør du? -Ro deg ned!

-Jeg vil se sekken din. -Slipp meg.

-Jeg vil sjekke sekken din. -Slipp meg!

-Jeg så at du tok gulrøtter. -Vekk!

-Få se! -Nei, slipp meg.

Vent! Bli med meg! Jeg ringer politiet!

Slipp henne!

-Jeg begraver den i skallen din! -Legg fra deg øksen!

Nå er det nok.

Slipp øksen og legg deg ned, ellers skyter jeg deg!

Jeg tror ikke jeg vil den likevel. Takk, Hong.

Skyt meg! Hva?

Om pappa hører om dette, er du ferdig, Rune.

Gjør ferdig resten av skroget. Jeg er utslitt.

-Hvor er Stefan? -Stefan er borte.

Hvorfor?

Han vil ikke dra i en dødsfelle.

En dødsfelle? Hva snakker han om?

-Hva snakker han om? -Mr. Lennox!

Hei, Bianca.

Jeg ordnet det. Alt du trenger.

Virkelig?

Mye artigere enn diktene til W.B. Yeats.

Bra jobba.

Bianca, du vet ikke hva dette betyr.

Du kan ta med en krabbe til pappa.

Gi meg detonatoren.

Det er ingen vei tilbake. Tre hundre tusen tonn med is og snø.

Begravd for alltid, Vincent.

Knust og tapt for alltid.

Det stemmer.

Greit. Gjør det.

Hei, Vince.

Du er tilbake.

Ok, Hildur. Til sist...

Oslo har sagt at jeg må godkjenne alle subsidier.

-Vi ble enige, Erling. -Nei, det gjorde vi ikke.

Oslo kan ikke styre Fortitude via deg.

Tro meg, de vil ikke styre Fortitude.

Jeg har allerede signert disse. Du må også signere.

Kjære Gud, Hildur. Nok er nok. Kom deg vekk herfra.

Det er et ledig guvernørsete i Trondheim.

De har en ostefestival.

Eric kan bli med.

Så du ut av vinduet rundt midnatt i går?

Det var en strålende himmelhvelving i går kveld.

Rødt nordlys. Under min tid her har jeg aldri sett det før.

De færreste har gjort det.

"Ostefestival."

Selv gleder jeg meg til å komme meg vekk herfra.

-Hva skjedde med ansiktet ditt? -Ingenting. Et uhell i butikken.

-Og en ting til. -Hva da?

Lov og orden. Dan Anderssen?

Eric har ikke funnet noe lik.

Eric trenger intet lik, men et skilt.

Du trenger en sheriff.

Det er på tide at Eric Odegard tar ansvar.

Rødt nordlys oppstår etter et koronamasseutbrudd.

"En demonisk kakofoni." Stemmer som aldri forsvinner.

Barn som skrek.

De dør i gruvene.

I tusentall, og babyer også.

Alt i hendene til kannibaler.

Knaser. Små bein knaser.

Kveldens røde nordlys kan bli veldig flott.

Bortsett fra i et lite øyeblikk...

...da jeg så fred.

Han viste meg den.

Baren er stengt.

I kveld er han tilbake på jorden.

Kannibaler og demoner. Idiot!

Menneskets hode er fullt av eventyr.

Ingrid, hva i helvete gjør du?

Det har vært en forferdelig ulykke.

Bladet kastet ham i luften.

-Hvilken side av veien? -Venstre, tror jeg.

Gå tilbake og vent i bilen.

En gang meide jeg et reinsdyr i to.

Gevir og blod i snøen. Det var som et julekort.

Gå tilbake og vent i politibilen!

-Har Lars drukket? -Alle har drukket.

Der!

Hjelp meg.

Hvem er det?

Kjære min. Petra!

Vi snur ham.

Hodet hans er borte.

Freya! Hvor er du?

Jeg kommer!

-Michael! -Her inne.

Kom hit. Hjelp meg med denne.

Kan du åpne den? Jeg må skrive det ut.

-Hva ser jeg på? -Dette er det de vet på FARC.

Røde kongekrabber marsjerer over den arktiske havbunnen.

De er på vei mot oss, til 13 dollar per halvkilo.

Den høyeste prisen jeg har sett.

-Har noen stjålet dette? -Teknisk sett.

Er det ulovlig? Jeg kan ikke få politioppmerksomhet.

Det går bra. Ikke tenk på det.

Ikke bekymre deg for noe.

For jeg skal fange den røde kongekrabben.

-Michael... -De tøffeste på havet.

-Gi deg, din galning. -Ingen av dem er så tøffe som meg.

Sett meg ned før du skader ryggen.

Ok. Snøplogen traff ham.

Snøplogen traff ham.

Og snøplogen kuttet av hodet.

Tror du det?

-Petra... -Hva?

Dette er et rent kutt med et slags knivblad.

Du har ikke kunnskap til å vurdere slikt.

Kuttet ble gjort med et skarpt blad.

Ikke belær meg om...

-Ikke en snøplog! -Lars har tilstått!

Men vi finner ikke hodet i snøen,-

-for det ble fjernet av den som drepte ham.

Nei!

Nei, nei.

Nei, vær så snill.

Jeg kan ikke... Jeg klarer ikke dette.

Noen drepte ham. Jeg visste det da jeg så liket.

Den eneste jeg har berørt...

...er allerede død.

Det eneste intime jeg hadde i livet.

Som om de allerede...

-Er det Dan? -Nei, jeg tror ikke det.

Nå?

Petra har gjort en foreløpig vurdering, guvernør.

Guvernør.

Det er tydelig at offeret ble overfalt,-

drept og halshugget.

Skadens karakter er på ingen måte forenlig-

med å bli truffet av snøplogen.

Noen skar av ham hodet med noe skarpt.

Den trafikkulykken er nå et åsted, et drapsåsted.

-Hvem er han? -Det er ingen legitimasjon.

Ingen av oss kjenner ham igjen.

Ikke jeg heller.

Dere må dra tilbake.

Sikre åstedet, finkjemme det og ta bilder.

Petra, du blir sjefsetterforsker.

Hva med Eric?

Dessverre er ikke Eric her. Han leter fortsatt etter Dans kropp.

Ok.

Som en valp du tolererte, syntes var morsom eller søt.

-Lojal, lydig eller... -Du er ikke søt.

Du har aldri sagt noe annet.

-Jeg gjør ikke det. -Hva da?

-Sier sånne ting. -Det vet jeg.

-Til noen. Det har jeg aldri. -Sagt hva?

At jeg...

-Det er ikke lett. -Si det, da.

Hvordan skal en stakkar vite-

-hva du føler for ham? Om du føler noe for ham.

-De stolte på instinktene sine. -Instinktene mine?

Instinktene mine sa at du ville ha Jason.

Du ville ha en alfahann og sex-mann.

En sex-mann?

Ja. En sterk mann, ikke en jævla valp.

Jason begikk selvmord.

-Jeg vet det. -Du døde nesten også.

-Jeg vet det. -Men det gjorde du ikke.

Nei, men jeg må dra. Jeg må komme meg vekk herfra.

Jeg blir nok aldri bedre.

Jeg må finne passet mitt og så pakke.

Vil du besøke meg i London?

Kom igjen!